Be ka se isịnede

Be ka se isịnede

1 Nyene Mbuọtidem ke Bible

1 Nyene Mbuọtidem ke Bible

1 Nyene Mbuọtidem ke Bible

“Abasi ọkọnọ odudu ẹda ẹwet ofụri N̄wed Abasi ndien enye ọfọn ndida nnọ ukpep, nsua nnọ owo, nnen̄ede mme n̄kpọ.”—2 Timothy 3:16.

NSO IDI MFỊNA? Ediwak owo ẹdọhọ ke Bible edi n̄wed ifiọk owo. Ndusụk owo ẹnịm ke mme mbụk Bible inenke. Mbon en̄wen ẹte ke item Bible inyeneke ufọn m̀mê ke edi n̄kpọ eset.

DIDIE KE AFO EKEME NDIKAN MFỊNA EMI? Ediwak ini, mbon oro mînịmke se Bible etịn̄de m̀mê ẹdọhọde ke enye inyeneke ufọn, isidụn̄ọkede Bible ke idemmọ. Mmọ ẹsinyụn̄ ẹtịn̄ se mbon en̄wen ẹsitịn̄de. Edi Bible odụri owo utọn̄ ete: “Ọkọi ese kpukpru ikọ ke akpanikọ: edi ọniọn̄ etịm ese ikpat isan̄ esiemmọ.”—Mme N̄ke 14:15.

Utu ke ndinyịme se mbon en̄wen ẹtịn̄de nnannan, ntak mûtieneke uwụtn̄kpọ mme Christian akpa isua ikie emi ẹkedụn̄de ke Beroea, emi odude idahaemi ke edem edere Greece? Mmọ ikedịghe ẹkekop se mbon en̄wen ẹtịn̄de, ẹnịm. Utu ke oro, ẹkefiọk mmọ nte mbon emi “ẹnen̄ede ẹdụn̄ọde N̄wed Abasi ke usen ke usen ẹte ise m̀mê mme n̄kpọ emi ẹdi ntre.” (Utom 17:11) Ẹyak ineme ntak iba ibio ibio emi afo ekemede ndinyene mbuọtidem ke Bible edi Ikọ oro Abasi ọkọnọde odudu spirit ẹda ẹwet.

Mme mbụk Bible ẹnen. Ke ediwak isua emi ẹbede, mme oyom ndudue ẹmefan̄a—ẹnyụn̄ ẹka iso ndifan̄a—ke enyịn̄ mme owo ye mme ebiet oro ẹsiakde ke Bible inenke. Edi ediwak ini, uyarade esiwụt ke mfan̄a emi inenke onyụn̄ owụt ke mme mbụk Bible ẹdi se ẹkemede ndiberi edem.

Ke uwụtn̄kpọ, ini kiet ko, nditọ ukpepn̄kpọ ikenịmke ke Sargon edidem Assyria oro ẹsiakde ke Isaiah 20:1 ama odu. Edi ke mme iduọk isua 1840, mme ọdọkisọn̄ nyom n̄kpọeset ẹma ẹtọn̄ọ ndidọk ufọkubọn̄ edidem emi. Idahaemi, Sargon edi kiet ke otu ndidem Assyria emi ẹnen̄erede ẹfiọk.

Mme oyom ndudue ikenịmke ke Pontius Pilate, owo ukara Rome oro ọkọdọhọde ẹwot Jesus, ama odu. (Matthew 27:1, 22-24) Edi ke 1961, ẹma ẹkụt itiat emi ẹkewetde enyịn̄ ye idaha Pilate ke mbọhọ obio Caesarea ke Israel.

U.S.News & World Report eke October 25, 1999, eketịn̄ ntem aban̄a nte mbụk Bible enende: “Ukpepn̄kpọ oro aban̄ade udọkisọn̄ nyom n̄kpọeset eyomfịn ọmọsọn̄ọ ke ata n̄wọrọnda usụn̄ ke mme akpan ikpehe mbụk Akani ye Obufa Testament ẹnen—ndien emi ọsọn̄ọ mme akpan ikpehe mbụk oro ẹban̄ade mme ete-ekpụk Israel, ediwọrọ ke Egypt, udịm ubọn̄ David, ye nte uwem eketiede ke eyo Jesus.” Okposụkedi emi mîdịghe mme n̄kpọ oro ẹdọkde ẹsion̄o ke isọn̄ ẹnam inyene mbuọtidem ke Bible, afo okpodori enyịn ndikụt nte mbụk n̄wed emi ẹkedade odudu spirit Abasi ẹwet, enende.

Ata ọniọn̄ emi odude ke Bible enyene ufọn ọnọ owo ekededi. Ata anyan ini mbemiso ẹkefiọkde ke n̄kpri unam udọn̄ọ ẹdu ye nte mmọ ẹsisuande udọn̄ọ, Bible ama ọnọnọ ibet kaban̄a usanaidem emi ẹsụk ẹnyenede ufọn mfịn. (Leviticus 11:32-40; Deuteronomy 23:12, 13) Mbonubon oro ẹdade item Bible oro aban̄ade nte ẹkpenamde n̄kpọ ye kiet eken ẹsịn ke edinam ẹsinen̄ede ẹkop inemesịt. (Ephesus 5:28–6:4) Owo emi adade mme edumbet Bible odu uwem ekeme ndidi owoutom oro enen̄erede esịn ifịk m̀mê eteutom oro enyenede eti ibuot. (Ephesus 4:28; 6:5-9) Edida mme edumbet Bible nsịn ke edinam anam ekikere owo ana sụn̄ n̄ko. (Mme N̄ke 14:30; Ephesus 4:31, 32; Colossae 3:8-10) Utọ nti item oro ke idori enyịn Andibot nnyịn ndinọ.

NSO IDI UTỊP? Ọniọn̄ oro odude ke Bible akam ekeme ndinam ọkọi edi ọniọn̄. (Psalm 19:7) Ke adianade do, edieke inyenede mbuọtidem ke Bible, enye ekeme ndin̄wam nnyịn n̄kan n̄wed en̄wen ekededi man inam n̄kpọ en̄wen oro ekemede ndisọn̄ọ mbuọtidem nnyịn.

Edieke oyomde ntọt efen efen, se ibuot 2, “Bible—N̄wed Abasi,” ke n̄wed oro Nso ke Bible Enen̄ede Ekpep? *

[Ikọ Idakisọn̄]

^ ikp. 12 Mme Ntiense Jehovah ẹsio.