1. Samuelsbok 3:1–21
3 Gutten Samuel gjorde tjeneste+ for Jehova hos Eli, men det var sjelden det kom ord fra Jehova på den tiden, og det var ikke vanlig med syner.+
2 En dag lå Eli og sov på den faste plassen sin. Øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se.+
3 Guds lampe+ var ennå ikke slokket, og Samuel lå i Jehovas tempel,*+ der Guds ark sto.
4 Da ropte Jehova på Samuel. Han svarte: «Her er jeg.»
5 Han løp til Eli og sa: «Her er jeg. Du ropte på meg.» Men Eli sa: «Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen.» Da gikk han og la seg.
6 Så ropte Jehova en gang til: «Samuel!» Da sto Samuel opp og gikk til Eli og sa: «Her er jeg. Du ropte på meg.» Men Eli sa: «Jeg ropte ikke, min sønn. Gå og legg deg igjen.»
7 (Samuel hadde ennå ikke lært Jehova å kjenne, og Jehovas ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.)+
8 Så ropte Jehova igjen, for tredje gang: «Samuel!» Han sto da opp og gikk til Eli og sa: «Her er jeg. Du ropte på meg.»
Nå skjønte Eli at det var Jehova som ropte på gutten.
9 Eli sa derfor til Samuel: «Gå og legg deg. Og hvis han roper på deg igjen, skal du si: ‘Tal, Jehova, for din tjener hører.’» Da gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10 Jehova kom og stilte seg der, og han ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Da sa Samuel: «Tal, for din tjener hører.»
11 Jehova sa til Samuel: «Jeg skal gjøre noe i Israel som vil få det til å ringe for ørene på alle som hører om det.+
12 Den dagen skal jeg la Eli bli rammet av alt det jeg har sagt om hans hus, fra begynnelse til slutt.+
13 Du skal fortelle ham at dommen over hans hus står fast for all framtid på grunn av den synden som han har kjent til.+ For sønnene hans forbanner Gud,+ men han har ikke irettesatt dem.+
14 Derfor har jeg sverget overfor Elis hus at det aldri vil bli gjort soning for synden til Elis hus, verken med slaktofre eller offergaver.»+
15 Samuel ble liggende til det ble morgen. Da åpnet han dørene til Jehovas hus. Men han var redd for å fortelle Eli om synet.
16 Eli ropte på Samuel: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg.»
17 Eli spurte: «Hva var det han sa til deg? Ikke skjul det for meg. Måtte Gud straffe deg både nå og senere hvis du skjuler for meg et eneste ord av alt det han sa til deg.»
18 Samuel fortalte ham da alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Jehova. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.»
19 Samuel vokste opp, og Jehova var med ham+ og lot alt han sa, gå i oppfyllelse.*
20 Hele Israel fra Dan til Beer-Sjeba ble klar over at Samuel var betrodd å være profet for Jehova.
21 Og Jehova fortsatte å vise seg i Sjilo. Der åpenbarte Jehova seg for Samuel. Det skjedde gjennom Jehovas ord.+