1. Samuelsbok 7:1–17
7 Da kom mennene fra Kirjat-Jẹarim og hentet Jehovas ark og førte den til Abinạdabs hus+ oppe på høyden. Og de helliget hans sønn Eleạsar for at han skulle vokte Jehovas ark.
2 Fra den dagen Arken kom til Kirjat-Jẹarim, gikk det lang tid, i alt 20 år, og hele Israels hus begynte å søke* Jehova.+
3 Samuel sa da til hele Israels hus: «Hvis dere vender om til Jehova av hele deres hjerte,+ så fjern de fremmede gudene+ og Ạsjtoret-figurene+ som er hos dere, og gi deres hjerte helt og fullt til Jehova og tjen ham+ og ingen annen. Da skal han redde dere fra filisterne.»+
4 Dermed fjernet israelittene Baal-gudene og Ạsjtoret-figurene og tjente bare Jehova.+
5 Så sa Samuel: «Kall sammen hele Israel i Mispa.+ Så skal jeg be til Jehova for dere.»+
6 Da samlet de seg i Mispa. De dro opp vann og helte det ut framfor Jehova,* og de fastet den dagen.+ De sa: «Vi har syndet mot Jehova.»+ Og Samuel begynte å tjene som dommer+ for israelittene i Mispa.
7 Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes herskere+ opp mot Israel. Da israelittene hørte om det, ble de redde på grunn av filisterne.
8 Israelittene sa derfor til Samuel: «Du må ikke slutte å be til Jehova vår Gud om at han må hjelpe oss+ og redde oss fra filisterne.»
9 Da tok Samuel et dielam og ofret det som et brennoffer+ til Jehova. Og Samuel ropte til Jehova om hjelp for Israel, og Jehova svarte ham.+
10 Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Den dagen sørget Jehova for at det tordnet kraftig+ mot filisterne, og han skapte forvirring+ blant dem så de led nederlag for Israel.+
11 Israels menn dro ut fra Mispa, og de forfulgte filisterne og slo dem i hjel, helt til sør for Bet-Kar.
12 Så tok Samuel en stein+ og satte den mellom Mispa og Jesjạna. Han kalte den Eben-Eser,* for han sa: «Jehova har hjulpet oss helt til nå.»+
13 Slik ble filisterne beseiret, og de kom ikke inn på Israels område igjen.+ Og Jehovas hånd var imot filisterne så lenge Samuel levde.+
14 De byene som filisterne hadde tatt fra Israel, ble gitt tilbake til Israel, fra Ekron til Gat, og Israel tok området rundt byene tilbake fra filisterne.
Det var også fred mellom Israel og amorittene.+
15 Samuel fortsatte å være dommer for Israel resten av livet.+
16 Hvert år dro han rundt til Betel,+ Gilgal+ og Mispa,+ og han dømte Israel på alle disse stedene.
17 Men han dro alltid tilbake til Rama,+ for der hadde han huset sitt, og også der dømte han Israel. I Rama bygde han et alter for Jehova.+
Fotnoter
^ El.: «sørgende å søke».
^ Tydeligvis et symbolsk ritual for å vise anger.
^ Betyr «hjelpens stein».