2. Krønikebok 14:1–15
14 Så la Ạbija seg til hvile hos sine forfedre, og han ble gravlagt i Davidsbyen.+ Hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager var det fred i landet i ti år.
2 Asa gjorde det som var godt og rett i Jehova hans Guds øyne.
3 Han fjernet de fremmede altrene+ og offerhaugene, slo i stykker de hellige støttene+ og hogg ned de hellige pælene.*+
4 Videre sa han til Juda at de skulle søke Jehova, sine forfedres Gud, og holde Loven og budene.
5 Han fjernet altså offerhaugene og røkelsesaltrene+ fra alle byene i Juda, og under hans styre fortsatte riket å ha ro.
6 Han bygde befestede byer i Juda,+ siden det var ro i landet. Det ble ikke ført krig mot ham i disse årene, for Jehova ga ham fred.+
7 Han sa til Juda: «La oss bygge disse byene og reise murer rundt dem, med tårn,+ porter* og bommer. Landet står ennå til rådighet for oss, for vi har søkt Jehova vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss fred på alle kanter.» Og de lyktes med byggearbeidet.+
8 Asa hadde en hær på 300 000 mann fra Juda, utrustet med store skjold og lanser. Og fra Benjamin var det 280 000 sterke krigere som bar små skjold* og var bevæpnet med bue.*+
9 Senere dro etiopieren Serah ut mot dem med en hær på 1 000 000 mann og 300 vogner.+ Da han kom til Marẹsja,+
10 dro Asa ut mot ham, og de stilte seg opp i kampformasjon i Sefạta-dalen ved Marẹsja.
11 Asa ropte til sin Gud Jehova:+ «Jehova, det betyr ikke noe for deg om de du hjelper, er sterke* eller svake.+ Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for vi stoler på* deg,+ og i ditt navn har vi gått mot denne store mengden.+ Jehova, du er vår Gud. La ikke dødelige mennesker seire over deg.»+
12 Da lot Jehova etiopierne lide nederlag for Asa og Juda, og etiopierne la på flukt.+
13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar,+ og etiopierne falt. Til slutt var ingen av dem i live, for de ble knust av Jehova og hans hær. Deretter førte Judas menn bort et meget stort bytte.
14 Videre inntok de alle byene rundt Gerar, for innbyggerne der ble fylt av redsel for Jehova. Og de plyndret alle byene, for det var mye å plyndre i dem.
15 De angrep også teltene til dem som hadde husdyr, og tok med seg en mengde småfe og kameler. Så vendte de tilbake til Jerusalem.
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «doble dører».
^ En type skjold som ofte ble båret av bueskyttere.
^ Bokst.: «og trådte buen».
^ Bokst.: «mange».
^ Bokst.: «støtter oss til».