2. Krønikebok 21:1–20
21 Så la Jehọsjafat seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen. Hans sønn Jehọram ble konge etter ham.+
2 Hans brødre, Jehọsjafats sønner, het Asạrja, Jẹhiel, Sakạrja, Asạrja, Mikael og Sjefạtja. Alle disse var sønner av Israel-kongen* Jehọsjafat.
3 Faren hadde gitt dem mange gaver: sølv, gull og verdifulle ting, i tillegg til befestede byer i Juda.+ Men kongedømmet ga han til Jehọram,+ for han var den førstefødte.
4 Da Jehọram hadde overtatt farens kongedømme, styrket han sin stilling ved å drepe alle brødrene sine+ med sverdet og også noen av Israels fyrster.
5 Jehọram var 32 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år.+
6 Han fulgte i fotsporene til Israels konger,+ slik Akabs hus hadde gjort, for han var gift med Akabs datter.+ Og han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne.
7 Men på grunn av den pakten Jehova hadde inngått med David,+ ville han ikke ødelegge Davids hus, for han hadde lovt å gi ham og hans sønner en lampe* for alltid.+
8 I hans dager gjorde Edom opprør mot Juda+ og utnevnte sin egen konge.+
9 Da dro Jehọram og befalingsmennene hans over dit med alle stridsvognene sine. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og befalingsmennene for stridsvognene.
10 Men Edom har fortsatt sitt opprør mot Juda helt til i dag. Også Libna+ gjorde opprør mot Jehọram på den tiden, fordi han hadde forlatt Jehova, sine forfedres Gud.+
11 Han hadde også laget offerhauger+ på fjellene i Juda for å få Jerusalems innbyggere til å drive åndelig prostitusjon, og han førte Juda på avveier.
12 Til slutt kom det et brev til ham fra profeten Elịa,+ og der sto det: «Dette er hva Jehova, din forfader Davids Gud, sier: ‘Du har ikke fulgt i fotsporene til din far Jehọsjafat+ eller i fotsporene til Juda-kongen Asa.+
13 Men du følger i fotsporene til Israels konger+ og får Juda og Jerusalems innbyggere til å drive åndelig prostitusjon,+ slik Akabs hus drev prostitusjon.+ Du har til og med drept dine egne brødre,+ din fars husstand, som var bedre enn deg.
14 Derfor retter Jehova et hardt slag mot folket ditt, sønnene dine, konene dine og alt du eier.
15 Og du vil bli rammet av mange sykdommer, også av en sykdom i innvollene. Den skal plage deg dag etter dag helt til innvollene dine kommer ut.’»
16 Så sørget Jehova for at* filisterne+ og de araberne+ som bodde i nærheten av etiopierne, ble fiendtlig innstilt til Jehọram.+
17 De angrep Juda, trengte inn i landet og førte bort alle eiendelene i kongens slott+ og også sønnene og konene hans. Den eneste sønnen som ble igjen hos ham, var Jehọakas,*+ den yngste.
18 Etter alt dette slo Jehova ham med en uhelbredelig sykdom i innvollene.+
19 En tid senere, da det hadde gått to år, kom innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under sterke smerter. Folket holdt ikke noen begravelsesbrenning for ham, slik de hadde gjort for forfedrene hans.+
20 Han var 32 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. Ingen savnet ham da han døde. Han ble gravlagt i Davidsbyen,+ men ikke i kongegravene.+
Fotnoter
^ Flere ganger i 2. Krønikebok brukes den generelle betegnelsen «Israel» i stedet for den mer spesifikke betegnelsen «Juda».
^ Dvs. en etterkommer.
^ Bokst.: «at ånden til».
^ Også kalt Akasja.