2. Kongebok 12:1–21
12 I det sjuende regjeringsåret til Jehu+ ble Jehọasj+ konge, og han regjerte i Jerusalem i 40 år. Hans mor het Sibjah og var fra Beer-Sjeba.+
2 Jehọasj gjorde det som var rett i Jehovas øyne, hele den tiden presten Jehojạda underviste ham.
3 Men offerhaugene+ ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.
4 Jehọasj sa til prestene: «Ta imot alle de pengene som blir gitt som hellige gaver+ til Jehovas hus – de pengene som hver enkelt er pålagt å betale,+ de pengene som gis i samsvar med en persons fastsatte verdi, og alle de pengene som folk gir til Jehovas hus fordi de ønsker det av hjertet.+
5 Prestene skal selv ta imot pengene fra giverne* og bruke dem til å reparere huset, overalt hvor det blir funnet skader.»*+
6 Men i det 23. året Jehọasj var konge, hadde prestene ennå ikke reparert skadene på huset.+
7 Kong Jehọasj tilkalte derfor presten Jehojạda+ og de andre prestene og sa til dem: «Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra giverne, med mindre pengene brukes til å reparere huset.»+
8 Da gikk prestene med på at de ikke lenger skulle ta imot penger av folket eller ha ansvaret for å reparere huset.
9 Presten Jehojạda tok så en kiste,+ boret et hull i lokket og satte den ved siden av alteret, til høyre når man kommer inn i Jehovas hus. I den la prestene som tjente som dørvoktere, alle de pengene som ble brakt inn i Jehovas hus.+
10 Når de så at det var mye penger i kisten, kom kongens sekretær og øverstepresten. De samlet* de pengene som var blitt brakt til Jehovas hus, og telte dem opp.+
11 De pengene som var blitt telt opp, ga de til dem som var satt over arbeidet på Jehovas hus. De på sin side betalte ut pengene til tømrerne og bygningsarbeiderne som arbeidet på Jehovas hus,+
12 og til murerne og steinhoggerne. Pengene ble også brukt til å kjøpe tømmer og tilhogde steiner til reparasjon av skadene på Jehovas hus og til å dekke alle de andre utgiftene i forbindelse med reparasjonene på huset.
13 Men ingen av de pengene som ble brakt til Jehovas hus, ble brukt til å lage sølvkar, lyseslokkere, skåler eller trompeter+ eller noen slags gjenstand av gull eller sølv til Jehovas hus.+
14 De ble bare gitt til dem som utførte arbeidet, og de brukte dem til å reparere Jehovas hus.
15 Det ble ikke krevd regnskap av de mennene som tok imot pengene for å betale arbeiderne, for de var pålitelige.+
16 Men pengene for skyldofre+ og pengene for syndofre gikk ikke til Jehovas hus. De tilhørte prestene.+
17 På den tiden dro Hạsael,+ Syrias konge, opp for å kjempe mot Gat,+ og han inntok byen. Deretter bestemte han seg for å angripe* Jerusalem.+
18 Juda-kongen Jehọasj tok da alle de hellige gavene som hans forfedre Jehọsjafat, Jehọram og Akạsja, Judas konger, hadde helliget, og også sine egne hellige gaver og alt det gullet som fantes i skattkamrene i Jehovas hus og i kongens slott, og sendte det til syrerkongen Hạsael.+ Da trakk han seg tilbake fra Jerusalem.
19 Resten av historien om Jehọasj, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.
20 Men tjenerne til Jehọasj sammensverget seg mot ham+ og drepte ham i Vollens hus,*+ ved den veien som går ned til Silla.
21 Det var hans tjenere Jọsakar, Sjimats sønn, og Jehọsabad, Sjomers sønn, som drepte ham.+ Han ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen, og hans sønn Amạsja ble konge etter ham.+
Fotnoter
^ El.: «sine bekjente».
^ El.: «sprekker».
^ El.: «la i poser». Bokst.: «knyttet».
^ Bokst.: «vendte Hasael sitt ansikt for å dra opp mot».
^ El.: «i Bet-Millo».