2. Kongebok 21:1–26
21 Manạsse+ var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 55 år.+ Hans mor het Hefsịba.
2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og fulgte de avskyelige skikkene til de nasjonene+ som Jehova hadde drevet ut foran israelittene.+
3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskịa hadde ødelagt,+ og han reiste altere for Baal og laget en hellig pæl,*+ slik Israel-kongen Akab hadde gjort.+ Han bøyde seg for hele himmelens hær* og tjente den.+
4 Han bygde også altere i Jehovas hus,+ enda Jehova hadde sagt: «I Jerusalem skal jeg la mitt navn bo.»+
5 Og han bygde altere for hele himmelens hær+ i de to forgårdene til Jehovas hus.+
6 Dessuten brente han sin egen sønn som et offer.* Han drev med magi, så etter varsler+ og ansatte åndemedier og spåmenn.*+ Han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne, og krenket ham.
7 Det utskårne bildet, den hellige pælen*+ som han hadde laget, satte han i det huset som Jehova hadde sagt dette om til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, skal jeg la mitt navn bo for bestandig.+
8 Og jeg skal sørge for at Israel aldri mer må vandre bort fra det landet som jeg ga forfedrene deres,+ forutsatt at de nøye holder alt det jeg har befalt dem,+ ja hele den loven som min tjener Moses påla dem å følge.»
9 Men de var ikke lydige, og Manạsse ledet dem på avveier og fikk dem til å gjøre mer ondt enn de nasjonene som Jehova hadde utryddet for israelittene.+
10 Da talte Jehova gjennom sine tjenere profetene+ og sa:
11 «Manạsse, Judas konge, har gjort alt dette motbydelige. Han har handlet verre enn alle amorittene+ før ham,+ og med sine avskyelige avguder* har han fått Juda til å synde.
12 Derfor sier Jehova, Israels Gud: ‘Jeg fører en så stor ulykke over Jerusalem+ og Juda at det vil ringe for ørene på alle som hører om det.+
13 Jeg vil strekke ut samme målesnor+ over Jerusalem som over Samaria+ og bruke samme loddsnor* som mot Akabs hus.+ Jeg skal tørke av Jerusalem, slik man tørker av en skål og snur den opp ned.+
14 Jeg skal forlate dem som er igjen av mitt folk,*+ og gi dem i hendene på deres fiender. Alle fiendene vil plyndre og røve dem.+
15 Dette skal skje fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne, og har krenket meg fra den dagen deres forfedre gikk ut av Egypt, og helt til i dag.’»+
16 Manạsse utøste også så mye uskyldig blod at det fylte Jerusalem fra den ene enden til den andre.+ Dette var i tillegg til den synden han begikk ved å få Juda til å synde og gjøre det som var ondt i Jehovas øyne.
17 Resten av historien om Manạsse, om alt det han gjorde, og om de syndene han begikk, står skrevet i boken med Judas kongers historie.
18 Så la Manạsse seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i hagen ved slottet sitt, i Ussas hage.+ Hans sønn Amon ble konge etter ham.
19 Amon+ var 22 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år.+ Hans mor het Mesjụllemet og var datter av Harus fra Jotba.
20 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, slik hans far Manạsse hadde gjort.+
21 Han fulgte helt og fullt i sin fars fotspor, og han tjente og bøyde seg for de samme avskyelige avgudene som hans far hadde tjent.+
22 Han forlot Jehova, sine forfedres Gud, og vandret ikke på Jehovas vei.+
23 Til slutt sammensverget tjenerne til Amon seg mot ham, og de drepte kongen i hans eget slott.
24 Men folket i landet drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og de gjorde hans sønn Josjịa til konge etter ham.+
25 Resten av historien om Amon, om det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.
26 Så ble han gravlagt i sin grav i Ussas hage.+ Hans sønn Josjịa+ ble konge etter ham.
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ Sikter til himmellegemene.
^ Bokst.: «lot han sin egen sønn gå gjennom ilden».
^ El.: «spåkoner».
^ Se Ordforklaringer.
^ Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
^ El.: «nivellerinstrument».
^ Bokst.: «min arv».