Jeg pålegger deg høytidelig: Ved å bruke dette uttrykket understreker Paulus overfor Timoteus at han skal si noe som virkelig er viktig. (Se studienote til 1Ti 5:21, der Paulus bruker det samme uttrykket.) Paulus og Timoteus hadde gjort mye for å styrke menighetene og beskytte dem mot påvirkningen fra falske lærere. Nå vet Paulus at han snart skal dø (2Ti 4:6–8), så han ønsker at Timoteus skal fortsette å være påpasselig med å følge veiledningen i de videre versene. – 2Ti 4:2–5.

Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde: I De hebraiske skrifter blir Jehova Gud omtalt som «hele jordens Dommer». (1Mo 18:25) Og i De kristne greske skrifter blir han kalt «alles Dommer». (He 12:23) Men De hebraiske skrifter forutsa at også Messias skulle tjene som dommer. (Jes 11:3–5) I harmoni med slike profetier åpenbarte Jesus at hans Far hadde «betrodd all dom til Sønnen». (Joh 5:22, 27) Bibelen sier dessuten at Jesus er «den som Gud har utvalgt til å dømme levende og døde». – Apg 10:42; 17:31; 1Pe 4:5; se også studienote til 2Kt 5:10.

skal bli tilkjennegitt: I denne sammenhengen sikter det at Kristus skal «bli tilkjennegitt», til en tid i framtiden da det vil bli tydelig for alle at han har fått en herlig stilling i himmelen. På det tidspunktet skal han fullbyrde Guds dommer over menneskeheten. – Da 2:44; 7:13, 14; se også studienote til 1Ti 6:14.

Forkynn Guds ord: Sammenhengen tyder på at Paulus her først og fremst sikter til det å forkynne i menigheten. (2Ti 4:3, 4) Som tilsynsmann skulle Timoteus forkynne Guds ord for å styrke troen til dem som hørte på ham, og for å hjelpe dem til å avvise frafalnes lære. Falske lærere ønsket å få i gang debatter om ord og var opptatt av sine egne meninger og usanne historier. Tilsynsmenn skulle derimot bare forkynne «Guds ord», det vil si Guds inspirerte Ord. (Se studienote til 2Ti 2:15; se også 2Ti 3:6–9, 14, 16.) I videre forstand kan denne veiledningen også anvendes på det å forkynne utenfor menigheten. Noen få vers senere oppfordrer Paulus Timoteus til å ‘fortsette å forkynne det gode budskap’ (eller: ‘gjøre en evangelists gjerning’). – 2Ti 4:5 og studienote.

Hold iherdig på med det: Paulus bruker her et gresk verb som bokstavelig betyr «å stå på noe», men det har vid betydning og overbringer ofte tanken om «å stå klar eller nær, å være rede». Ordet ble noen ganger brukt i militær sammenheng om en soldat eller en vakt som alltid var kampklar. Men det kunne også sikte til det å vie noe umiddelbar oppmerksomhet. Det rommer tanken om å være ivrig og standhaftig. Paulus ønsker at Timoteus alltid skal stå klar til å ‘forkynne Guds ord’. – Se studienoten til Forkynn Guds ord i dette verset.

i gunstige tider og i vanskelige tider: Eller: «i tide og utide». Paulus oppfordrer Timoteus til å fortsette å forsvare sannhetene i Guds Ord under alle forhold. Det skal han gjøre i forholdsvis fredelige tider, men han må også fortsette å gjøre det når han møter slike hindringer som motstand fra falske lærere og deres forsøk på å skape splittelse i menigheten.

irettesette: Se studienote til 1Ti 5:20.

advare strengt: Det greske verbet som her er gjengitt med «advare strengt», betyr «å refse, å irettesette eller å gi streng beskjed». Det kan sikte til en advarsel som blir gitt for å hindre en person i å begå en bestemt handling eller for å få ham til å slutte å oppføre seg på en bestemt måte. – Mt 16:20; Mr 8:33; Lu 17:3.

formane: Eller: «oppmuntre». – Se studienoter til Ro 12:8; 1Ti 4:13.

med all tålmodighet: Timoteus hadde lært mye om tålmodighet av Paulus. (2Ti 3:10) Som tilsynsmann ville Timoteus trenge å vise stor tålmodighet fordi noen i menigheten var blitt påvirket av falsk lære. Når han irettesatte, strengt advarte og formante trosfellene sine, måtte han alltid beherske seg og tålmodig appellere til deres ønske om å gjøre det som er rett. Hvis han ble irritert eller frustrert, kunne han støte noen vekk eller til og med få dem til å snuble. – 1Pe 5:2, 3; se studienote til 1Te 5:14.

med all … lærekunst: Det greske ordet som her er gjengitt med «lærekunst», kan sikte til både måten å undervise på og innholdet i undervisningen. (Se studienote til Mt 7:28, der det samme ordet er gjengitt med «måten … underviste på».) I denne sammenhengen rettes fokuset mot måten å undervise på, og derfor er ordet gjengitt med «lærekunst». Fordi Paulus bruker det greske ordet for «all» i dette uttrykket, har noen oversettelser slike gjengivelser som «all slags undervisning», «alle dine undervisningsevner» eller «iherdig undervisning». En bibelkommentator sier om dette verset at Timoteus «alltid må vise at han er en dyktig og ressurssterk lærer i den kristne sannhet». – 1Ti 4:15, 16; se studienoter til Mt 28:20; 1Ti 3:2.

den sunne lære: Eller: «den læren som bygger opp». – Se studienote til 1Ti 6:3.

som sier det de gjerne vil høre: Eller: «som klør dem i øret». Her bruker Paulus et gresk verb som kan bety «å klø, å kile», men også «å føle kløe» – en beskrivende metafor. Ordet forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Dette språkbildet formidler tydeligvis tanken om folk som lengter etter – noe enkelte oversettelser sammenligner med kløe – å få høre det som tilfredsstiller deres egne selviske ønsker, i stedet for det som ville hjelpe dem til å være sunne i troen. De velger seg derfor lærere som billedlig talt klør dem i øret ved å fortelle dem det de gjerne vil høre. På grunn av det forutsagte frafallet skulle det finnes mange slike egoistiske disipler og falske lærere. Timoteus’ arbeid er derfor svært viktig. – Se studienote til 1Ti 4:1.

usanne historier: Se studienote til 1Ti 1:4.

være fornuftig: Det greske verbet som er brukt her, betyr bokstavelig «å være edru». (1Pe 1:13; 5:8; se studienote til 1Te 5:6.) I De kristne greske skrifter blir verbet brukt i overført betydning om det å være «likevektig, behersket». Paulus skulle ikke leve særlig mye lenger. (2Ti 4:6–8) Timoteus måtte derfor fortsette å gjøre sin del som tilsynsmann for å bygge opp menigheten og styrke den til å motstå det frafallet som skulle komme. (1Ti 3:15; 2Ti 4:3, 4) Han måtte fortsette å være likevektig og årvåken i forbindelse med alle sider av sin tjeneste.

fortsett å forkynne det gode budskap: Eller: «gjør en evangelists gjerning». Jesus ga alle kristne i oppdrag å være evangelister ved å forkynne det gode budskap om frelse fra Gud. (Mt 24:14; 28:19, 20; Apg 5:42; 8:4; Ro 10:9, 10) I De kristne greske skrifter sikter ordene for å evangelisere vanligvis til å forkynne for ikke-troende. Som kristen tilsynsmann hadde Timoteus mange undervisningsoppgaver i menigheten, slik det er beskrevet i 2Ti 4:1, 2. Men han og alle andre tilsynsmenn skulle også forkynne utenfor menigheten.

forkynne: Den greske teksten inneholder her substantivet euaggelistẹs, som kan oversettes med «en evangelist», eller «en forkynner av et godt budskap». (Se studienote til Mt 4:23.) Det beslektede greske verbet som ofte blir gjengitt med «å forkynne det gode budskap», forekommer mange ganger i De kristne greske skrifter. Det beskriver i mange tilfeller det Jesus og alle disiplene hans gjorde for å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Lu 4:43 og studienote; Apg 5:42 og studienote; 8:4; 15:35) Men det substantivet som Paulus bruker her ifølge den greske teksten, forekommer bare tre ganger. Hver gang viser sammenhengen at dette ordet for «evangelist» også kan brukes i den spesielle betydningen «en misjonær». (Se studienoter til Apg 21:8; Ef 4:11.) Som misjonær hadde Timoteus reist sammen med Paulus for å sette i gang forkynnelsesarbeidet på steder der det gode budskap ennå ikke var blitt forkynt, og Paulus hadde også gitt ham andre spesielle oppdrag. (Apg 16:3, 4; 1Ti 1:3) Nå oppmuntrer Paulus ham til å fortsette å ta hånd om alle slike viktige oppdrag.

fullfør din tjeneste: Eller: «utfør din tjeneste på en grundig måte». For å følge denne veiledningen kunne Timoteus la seg inspirere av Paulus’ eksempel. Paulus var svært glad for at han kunne være med på å dekke andres åndelige behov, både i og utenfor menigheten. (Se studienoter til Ro 11:13; 2Kt 4:1; 1Ti 1:12.) I virkeligheten var alle sanne kristne betrodd en tjeneste. (2Kt 4:1) I det som kan ha vært Paulus’ avsluttende formaning til Timoteus, oppmuntrer han ham her til å vie seg helt og fullt til sin tjeneste og fullføre alle sider ved den.

utøses … som et drikkoffer: Ifølge Moseloven ble det båret fram et drikkoffer sammen med brennofferet og kornofferet. (3Mo 23:18, 37; 4Mo 15:2, 5, 10; 28:7) Et oppslagsverk sier om drikkofrene: «Som i tilfellet med brennofferet ble alt brukt opp, og det ble ikke gitt noe til presten. Hele drikkofferet ble øst ut.» Da Paulus skrev til filipperne, hentydet han til et slikt offer for å vise at han med glede brukte seg selv fullstendig opp, både fysisk og følelsesmessig, for sine trosfellers skyld. (Flp 2:17 og studienote) Han bruker det samme uttrykket her, men denne gangen sikter han til det at han snart skal dø.

jeg skal bli frigjort: Paulus så på sin død som en trofast salvet tjener for Gud som å «bli frigjort», siden det at han døde, ville bane veien for at han i framtiden kunne bli oppreist til liv i Kristi «himmelske rike». (2Ti 4:18; se også studienote til 2Ti 4:8.) I tråd med det hadde han tidligere skrevet til filipperne: «Jeg ønsker virkelig å bli frigjort og å være sammen med Kristus.» (Flp 1:23 og studienote) Timoteus husket sannsynligvis dette uttrykket fordi han var sammen med Paulus i Roma da Paulus skrev det brevet. – Flp 1:1; 2:19.

Jeg har kjempet …, jeg har fullført …, jeg har holdt meg til: Ved å bruke tre forskjellige uttrykk understreker Paulus den samme tanken: Han har trofast fullført sitt løp, sitt liv i den kristne tjeneste, og han har gjennomført alt det som Herren Jesus hadde gitt ham i oppdrag å gjøre. (Apg 20:24) Selv om Paulus snart skulle dø, ville hans arbeid fortsette å bære frukt.

den gode kampen: Paulus sammenligner sitt liv i den kristne tjeneste med en edel kamp. (Se studienoter til 1Kt 9:25; 1Ti 6:12.) Han tjente Jehova trofast gjennom mange vanskeligheter. Han reiste lange strekninger til lands og til vanns under misjonsreisene sine. Han utholdt all slags forfølgelse, for eksempel pøbelangrep, pisking og fengsling. Han måtte også takle motstand fra «falske brødre». (2Kt 11:23–28) Gjennom alt dette ga Jehova og Jesus ham den styrken han trengte for å forbli trofast og fullføre sin tjeneste. – Flp 4:13; 2Ti 4:17.

jeg har fullført løpet: Paulus sammenligner seg med en løper i en løpskonkurranse for å illustrere det livet han har levd i den kristne tjeneste. Nå mot slutten av sitt jordiske liv er han sikker på at han har fullført sitt billedlige løp. Flere ganger i brevene sine har Paulus brukt idrettsutøvere i de greske idrettslekene som en illustrasjon. – He 12:1; se studienoter til 1Kt 9:24; Flp 3:13.

Fra nå av er … gjort klar for meg: Paulus forsto at hans himmelske belønning nå var gjort klar for ham – det var helt sikkert at han ville få den. Han hadde tidligere fått den første delen av sin besegling som en salvet sønn av Gud. (Se studienoter til 2Kt 1:22.) Men de salvede kristne får ikke sin endelige besegling før de trofast har holdt ut «til enden». (Mt 10:22; 2Ti 2:12; Jak 1:12; Åp 2:10; 7:1–4; 17:14) Nå når Paulus snart skulle dø, visste han at han fullt ut hadde bevist sin lojalitet. Ved hjelp av hellig ånd ga Jehova ham visshet om at hans endelige besegling var fullført. Resten av sitt jordiske liv kunne han være helt sikker på å få oppleve oppfyllelsen av sitt himmelske håp.

rettferdighetens krone: Eller: «rettferdighetens seierskrans». Paulus brukte det greske ordet som er gjengitt med «krone», også andre steder. I 1Kt 9:25, 26 brukte han det for eksempel om den bokstavelige kransen, eller kronen, som vinnerne av idrettskonkurranser fikk. I den samme passasjen skrev han at han håpet å få en langt bedre belønning – «en krans … som aldri visner». Paulus omtaler her den samme belønningen som «rettferdighetens krone». Når salvede kristne lever etter rettferdige normer helt til de dør, er Herren Jesus Kristus, her omtalt som «den rettferdige dommer», glad for å kunne gi dem denne kronen – udødelig liv i himmelen.

på den dagen: Paulus sikter ikke her til sin dødsdag, men til et mye senere tidspunkt når Kristus regjerer som Konge i Guds rike. Paulus og alle andre salvede i graven skulle da bli oppreist til udødelig liv i himmelen. – 1Te 4:14–16; 2Ti 1:12.

alle som har lengtet etter at han skal bli tilkjennegitt: Under sitt nærvær som Konge i Guds rike skulle Kristus vende sin oppmerksomhet mot åndssalvede kristne som hadde sovet i døden. (1Te 4:15, 16) Han skulle belønne dem ved å oppreise dem til udødelig liv i himmelen som en oppfyllelse av løftet om å ta dem hjem til seg. (Joh 14:3; Åp 14:13; se studienoten til rettferdighetens krone i dette verset.) Ved å gjøre det ville Kristus bli tilkjennegitt for dem på en mektig måte. Å få se sin elskede Herre i hans himmelske herlighet er noe de «har lengtet etter [bokst.: «har elsket»]». Trofaste kristne som har håp om å få leve på jorden under Guds himmelske rikes styre, ser også ivrig fram til at Kristus skal bli tilkjennegitt ved at det blir tydelig for alle at han har fått en herlig og mektig stilling i himmelen. – Da 2:44; se også studienote til 1Ti 6:14.

Demas har forlatt meg: Det greske ordet som er gjengitt med «forlatt», kan sikte til det å svikte en person som er i fare. Demas hadde vært en av Paulus’ nære medarbeidere. Det Paulus skrev i noen brev under sitt første fangenskap i Roma, tyder på at Demas var hos ham. (Flm 24; se studienote til Kol 4:14.) Men denne gangen var Paulus i en verre situasjon. Flere av trosfellene hans hadde allerede vendt seg bort fra ham. (2Ti 1:15) Paulus sier ikke at Demas var blitt en motstander eller en frafallen. Men Demas gikk glipp av det store privilegiet å kunne trøste denne trofaste apostelen i en vanskelig tid.

han elsket den nåværende verdensordningen: Eller: «han elsket den nåværende tidsalderen». (Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».) Kanskje Demas’ kjærlighet til materielle ting og verdslige fornøyelser ble større enn hans kjærlighet til åndelige ting. Eller kanskje han prøvde å finne et mer sikkert sted fordi han var redd for å bli forfulgt og lide martyrdøden. Et oppslagsverk sier at «den nåværende verdensordningen» her kan sikte til «et liv i denne verden der man unngår den faren og de ofrene det innebærer å være apostelens medhjelper». Det kan være at Demas dro til Tessalonika fordi det var hjembyen hans. Alt dette kan bidra til å forklare at han lot kjærligheten til «den nåværende verdensordningen» bety mer for ham enn kjærligheten til det spesielle privilegiet å tjene ved Paulus’ side.

Dalmatia: Et område på Balkanhalvøya, øst for Adriaterhavet. Navnet ble brukt om den sørlige delen av den romerske provinsen Illyria. Men da Paulus skrev dette brevet, var Dalmatia en egen provins. (Se Tillegg B13.) Paulus kan ha reist gjennom Dalmatia, for han hadde forkynt «så langt som til Illyria». (Ro 15:19 og studienote) Han ba Titus komme fra Kreta til Nikopolis, sannsynligvis det Nikopolis som ligger på nordvestkysten av vår tids Hellas. (Tit 3:12) Det er derfor mulig at Titus var sammen med Paulus i Nikopolis og så dro til et nytt oppdrag i Dalmatia. Der kan Titus ha tjent som misjonær og hjulpet til med organiseringen av menighetene, slik han hadde gjort på Kreta. – Tit 1:5.

Bare Lukas er hos meg: Det ser ut til at Lukas var den eneste av Paulus’ reisefeller som klarte å holde nær kontakt med ham under hans siste fangenskap. (Kol 4:14; se «Introduksjon til Apostlenes gjerninger».) Men de fikk tydeligvis støtte fra andre. I 2Ti 4:21 nevner Paulus minst fire andre som sendte hilsener til Timoteus og til efeserne. De kan ha vært kristne fra den lokale menigheten som hadde mulighet til å besøke Paulus.

Ta med deg Markus: Paulus sikter til Johannes Markus, som var en av Jesu disipler og den som skrev Markusevangeliet. (Se studienoter til Apg 12:12.) Markus var sammen med Paulus og Barnabas på Paulus’ første misjonsreise, men forlot dem og dro tilbake til Jerusalem. (Apg 12:25; 13:5, 13) På grunn av det ville ikke Paulus ha med Markus på den neste reisen. (Apg 15:36–41) Men omkring ti år senere var Markus sammen med Paulus i Roma. På det tidspunktet snakket Paulus rosende om ham, noe som viser at de var blitt venner igjen, og at Paulus nå så på Markus som pålitelig. (Flm 23, 24; se studienote til Kol 4:10.) Nå som Paulus har tillit til denne trofaste kristne mannen, sier han til Timoteus: «Ta med deg Markus, for han er til stor hjelp for meg i tjenesten.»

Jeg har sendt Tykikus til Efesos: Paulus valgte ut Tykikus, en elsket og trofast medarbeider, til å besøke menigheten i Efesos, sannsynligvis for at han skulle tjene i Timoteus’ sted. (Se studienote til Kol 4:7.) Siden Timoteus visste at Tykikus snart skulle komme, og at menigheten ville være i gode hender, kan han ha følt at han med god samvittighet kunne dra fra Efesos for å besøke Paulus i Roma for siste gang. (2Ti 4:9) Dette verset inneholder Paulus’ siste skriftlige omtale av menigheten i Efesos. Men omkring 30 år senere var denne menigheten blant dem som Jesus sendte budskaper til i sin åpenbaring til apostelen Johannes. – Åp 2:1.

bokrullene: De bokrullene Paulus ba om å få, inneholdt trolig deler av de inspirerte hebraiske skrifter. Det greske ordet som er brukt her (biblịon), er beslektet med et ord (bịblos) som opprinnelig ble brukt om den bløte margen i papyrusplanter. (Se Ordforklaringer: «Bokrull»; «Papyrus».) Papyrus ble brukt til å lage et skrivemateriale, så begge de greske ordene ble etter hvert brukt om en bokrull eller en bok. (Mr 12:26; Lu 3:4; Apg 1:20; Åp 1:11) I De kristne greske skrifter kan det ordet Paulus bruker her, sikte til et kort skriftlig dokument (Mt 19:7; Mr 10:4), men det brukes oftere om skrifter i De hebraiske skrifter. (Lu 4:17, 20; Ga 3:10; He 9:19; 10:7) Ordet «bibel» er avledet av det greske ordet som er brukt her.

spesielt pergamentene: Pergament er et skrivemateriale av behandlet skinn fra sau, geit eller kalv. (Se Ordforklaringer: «Pergament».) Paulus sier ikke rett ut hva han siktet til med dette uttrykket. Han kan ha tenkt på skinnruller som inneholdt De hebraiske skrifter. Eller det kan ha dreid seg om pergamenter med hans egne notater eller skrifter. Ifølge enkelte greskkyndige kan det greske ordet for ‘pergamenter’ også sikte til notatbøker av pergament. Da Paulus skrev dette brevet, var han overbevist om at han hadde kjempet den gode kampen til siste slutt. (2Ti 4:6–8) Likevel ba han Timoteus om å ta med seg «bokrullene, spesielt pergamentene». Han ønsket tydeligvis å fortsette å styrke seg selv og andre ved hjelp av Guds inspirerte Ord.

Kobbersmeden Aleksander: Paulus advarer Timoteus mot en viss Aleksander som hadde «vært en innbitt motstander» av det budskapet Paulus og medarbeiderne hans forkynte. (2Ti 4:15) Paulus kaller ham «kobbersmeden» og bruker da et gresk ord som i det første århundre kunne sikte til en hvilken som helst slags metallarbeider. Det er mulig at dette er den Aleksander som blir nevnt i 1Ti 1:20, og som tydeligvis var blitt fjernet fra menigheten. (Se studienoter.) Paulus sier ikke noe om hvordan denne mannen hadde gjort ham mye vondt. Noen mener at Aleksander kan ha vært involvert i arrestasjonen av Paulus og kanskje til og med kan ha vitnet falskt mot ham.

Jehova skal gjengjelde ham: Paulus viser her at han har tillit til at Gud vil gjengjelde kobbersmeden Aleksander etter det han har gjort. Den samme tanken kommer fram i flere vers i De hebraiske skrifter som omtaler Jehova Gud som den som gjengjelder mennesker etter det de gjør, enten det er snakk om noe godt eller noe ondt. Et eksempel er Sl 62:12, der salmisten sier: «Jehova, … du lønner hver enkelt etter det han gjør.» (Se også Sl 28:1, 4; Ord 24:12; Kla 3:64.) Paulus kommer med et lignende poeng i Ro 2:6, der han sier om Gud: «Han skal lønne hver og en etter det han har gjort.» Og som et sitat av Jehovas ord i 5Mo 32:35 sier Paulus i Ro 12:19: «Hevnen er min, jeg vil gjengjelde.» – Les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; 2Ti 4:14.

Da jeg forsvarte meg første gang: I romersk juridisk prosedyre kunne en anklaget person bli bedt om å forsvare seg under forskjellige stadier av en rettssak. Paulus sikter sannsynligvis til et innledende forsvar som han kom med under sitt nåværende, andre fangenskap i Roma, omkring år 65. Noen mener at Paulus kan ha siktet til et forsvar som han kom med under sitt tidligere fangenskap i Roma, omkring år 61. (Apg 28:16, 30) Men dette virker usannsynlig, for da må man spørre seg om hvorfor Paulus skulle skrive til Timoteus om hendelser som han kjente til fra før. – Kol 1:1, 2; 4:3.

måtte det ikke bli holdt imot dem: Paulus sikter tydeligvis til de brødrene som lot være å støtte ham ‘den første gangen han forsvarte seg’, noe han beskriver som en vond opplevelse. (2Ti 4:17) Men Paulus hadde lært av Kristus å tilgi andre. Jesus ble forlatt av sine nærmeste venner da han ble arrestert. (Mr 14:50) I likhet med Jesus ville ikke Paulus bære nag til sine brødre. – Se studienote til 1Kt 13:5.

Herren sto hos meg: Det er etter alt å dømme Jesus Kristus som Paulus her omtaler som den «Herren» som «ga [ham] kraft». (Se også 1Ti 1:12.) Det er selvfølgelig Jehova Gud som til syvende og sist er Kilden til kraft. Han gir sine tjenere styrke gjennom Jesus Kristus. – Jes 40:26, 29; Flp 4:13; 2Ti 1:7, 8; se også studienote til 2Ti 2:1.

jeg ble reddet fra løvens gap: Det er usikkert om denne uttalelsen skal oppfattes bokstavelig eller billedlig. (Se også studienote til 1Kt 15:32.) Hvis Paulus siktet til bokstavelige løver, ville den redningen han opplevde, sannsynligvis ha lignet på det som skjedde da Jehova reddet Daniel. (Da 6:16, 20–22) På den annen side mener en rekke bibelforskere at Paulus’ romerske statsborgerskap ville ha beskyttet ham mot å bli kastet til løvene. Uttrykket «løvens gap» kan være en metafor for ekstrem fare. (Se også Sl 7:2; 35:17.) Paulus’ ord kan være en hentydning til Davids inderlige bønn i Sl 22:21.

Herren: Som i det forrige verset sikter Paulus tydeligvis til Herren Jesus Kristus. – Se også 2Ti 4:8 og studienote.

skal redde meg fra alt ondt: På grunn av sin tro hadde Paulus opplevd mange ekstremt farlige situasjoner, deriblant ondsinnet forfølgelse. Han var også blitt angrepet av frafalne. Men Herren Jesus hadde alltid stått hos ham, gitt ham kraft og reddet ham. (2Ti 3:11; 4:14–17) På dette tidspunktet regnet ikke Paulus med å unngå døden. (2Ti 4:6–8) Men det han hadde opplevd tidligere, overbeviste ham om at Jesus ville fortsette å redde ham fra alt som kunne ødelegge hans tro eller gjøre ham uskikket til å få komme inn i Kristi «himmelske rike».

Hils til Priska og Akvilas: Paulus hadde kjent dette gjestfrie ekteparet i rundt 15 år. Priska og Akvilas hadde arbeidet hardt for å bygge opp menighetene på flere steder. De møtte Paulus første gang i Korint etter at de var blitt tvunget til å forlate Roma. (Apg 18:1–3; 1Kt 16:19) Deretter flyttet de til Efesos (Apg 18:18, 19, 24–26), tilbake til Roma for en tid (Ro 16:3, 4) og så igjen til Efesos, der Timoteus nå tjente. – Se studienoter til Apg 18:2; Ro 16:3.

husstanden til Onesiforos: Se studienote til 2Ti 1:16.

Gjør alt du kan for å komme før vinteren: Paulus ønsker at Timoteus skal reise til Roma før vinteren, sannsynligvis fordi det kunne være for farlig å foreta en slik reise i de harde vintermånedene. I oldtiden var det vanskelig å seile på Middelhavet sent på høsten, om vinteren og tidlig på våren. I den perioden blåste det oftere opp til storm, og stormene var farligere. (Apg 27:9–44; se også Mediegalleri: «Apostlenes gjerninger: Paulus’ reise til Roma og hans første fangenskap der».) Kraftigere skydekke – sammen med regn, snø og tåke – ga dessuten dårligere sikt og gjorde det vanskelig å navigere. Sjøfolk hadde ikke noe kompass å styre etter, så de måtte først og fremst basere seg på landemerker og posisjonene til solen, månen og stjernene. En annen faktor var at hvis Timoteus kom før vinteren og hadde med seg den kappen som Paulus hadde lagt igjen i Troas, ville Paulus ha noe varmt å ha på seg mens han satt i fangenskap i de kalde vintermånedene. – 2Ti 4:13; se også Mediegalleri: «Ta med deg kappen».

Herren: Sikter tydeligvis til Herren Jesus Kristus. – Se også Ga 6:18; Flp 4:23; 1Te 5:28; Flm 25.

med den ånd du legger for dagen: Bokstavelig: «med din ånd», det vil si med den innstillingen som preger deg. (Se Ordforklaringer: «Ånd».) Paulus avslutter dette brevet med å uttrykke sitt håp om at Timoteus’ positive ånd, eller holdning, ville bli velsignet. – Se studienoter til Ga 6:18; Flm 25.

med dere: I sin henvendelse til Timoteus hadde Paulus nettopp brukt det greske entallspronomenet for «du». Nå bytter han til flertallspronomenet for «dere». Det betyr sannsynligvis at Paulus ville at dette personlige brevet skulle bli lest opp for andre, deriblant menigheten i Efesos, der Timoteus tydeligvis tjente på den tiden.