Filipperne 4:1–23

4  Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min krone:+ Stå på denne måten fast+ i Herren, mine kjære.  Jeg ber Evọdia og Syntỵke inntrengende om å komme til enighet som tjenere for Herren.+  Ja, jeg ber også deg, du som er en trofast medarbeider: Fortsett å hjelpe disse kvinnene, som har kjempet side om side med meg for å fremme det gode budskap sammen med Klemens og de andre medarbeiderne mine, som har sitt navn skrevet i livets bok.+  Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!+  La deres rimelighet+ bli kjent for alle mennesker. Herren er nær.  Ikke vær bekymret for noe,+ men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk.+  Og Guds fred,+ som overgår all forstand, skal beskytte deres hjerte+ og sinn ved Kristus Jesus.  Til slutt, brødre: Alt som* er sant, alt som er betydningsfullt, alt som er rettferdig, alt som er rent,+ alt som er verdt å elske, alt som det snakkes godt om, alle verdifulle egenskaper* og alt som fortjener ros – fortsett å tenke på dette.+  Det dere har lært og tatt imot og hørt av meg og sett hos meg, det skal dere gjøre.+ Da skal fredens Gud være med dere. 10  Som en tjener for Herren gleder jeg meg stort over at dere nå på nytt har vist meg omsorg.+ Dere hadde omsorg for meg før også, men da hadde dere ikke mulighet til å vise den i praksis. 11  Jeg sier ikke dette fordi jeg er i nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har, uansett hvilken situasjon jeg er i.+ 12  Jeg vet hvordan det er å ha lite,+ og jeg vet hvordan det er å ha overflod. I alle ting og under alle forhold har jeg lært hemmeligheten, enten jeg er mett eller sulten, enten jeg har overflod eller har for lite. 13  Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.+ 14  Likevel var det en god gjerning at dere hjalp meg da jeg hadde det vanskelig. 15  Dere vet jo selv, filippere, at etter at dere hadde hørt det gode budskap og jeg hadde dratt fra Makedọnia, var dere den eneste menigheten som både hjalp meg og tok imot min hjelp.+ 16  For da jeg var i Tessalọnika, sendte dere meg både én og to ganger noe jeg trengte. 17  Det er ikke slik at jeg er ute etter en gave, men jeg er opptatt av de gode gjerningene dere gjør,* som fører til at dere blir godskrevet mer i regnskapet. 18  Nå har jeg alt jeg trenger, og vel så det. Jeg har mer enn nok, nå som jeg har fått det dere sendte med Epafrodịtus.+ Det var som en velluktende duft,+ et offer som Gud tar imot med glede. 19  Til gjengjeld skal min Gud ved Kristus Jesus gi dere alt dere trenger,+ i samsvar med sin herlige rikdom. 20  Måtte vår Gud og Far bli æret for evig og alltid. Amen. 21  Hils til alle de hellige, som er forent med Kristus Jesus. De brødrene som er sammen med meg, sender dere sine hilsener. 22  Alle de hellige, spesielt de som tilhører keiserens husstand,+ sender dere sine hilsener. 23  Måtte Herren Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen.

Fotnoter

El.: «enhver dyd; alt som er moralsk riktig».
Bokst.: «Så mange (ting) som».
Bokst.: «den frukten».

Studienoter

Herren: I denne sammenhengen kan tittelen «Herren» (uten den bestemte artikkelen foran det greske ordet for «Herre») enten sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus. Men en rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og andre språk bruker Guds navn her, noe som kan tale for at dette sikter til Jehova. – Se også studienote til Flp 4:4.

å komme til enighet som tjenere for Herren: I brevet til filipperne gir Paulus mye ros og oppmuntring, men her kommer han med veiledning for å korrigere to kristne kvinner. De må ha hatt en konflikt som var alvorlig nok til at den truet enheten og freden i menigheten, og til at Paulus fikk høre om den, selv om han var i fangenskap så langt unna som i Roma. Paulus’ veiledning tyder ikke på at de to kvinnene var umodne. (Se studienote til Flp 4:3.) Paulus visste av erfaring at det kan oppstå konflikter også mellom modne kristne. (Apg 15:37–39) Uansett hva konflikten mellom Evodia og Syntyke gikk ut på, tok ikke Paulus parti for noen av dem. I stedet oppfordret han dem vennlig til å komme til enighet på grunnlag av den kjærligheten de begge hadde til Herren. – Se studienote til Joh 17:21.

trofast medarbeider: Dette er en gjengivelse av et gresk uttrykk som bokstavelig betyr «ekte medarbeider under åket». Paulus henvender seg her til en ikke navngitt mann i menigheten i Filippi og ber ham om å hjelpe Evodia og Syntyke til å løse konflikten mellom dem ved å «komme til enighet som tjenere for Herren». (Se studienote til Flp 4:2.) Det er verdt å merke seg at Paulus, en apostel som var utnevnt av Jesus Kristus, ser på seg selv som en medarbeider av sine kristne brødre og søstre, ikke som deres herre. (Apg 9:15; Ro 11:13) I stedet for å herske over menigheten lever Paulus etter Kristi ord: «Dere er alle brødre.» – Mt 23:8; 1Pe 5:3; se studienote til 2Kt 1:24.

som har kjempet side om side: Selv om Evodia og Syntyke ser ut til å ha en konflikt som menigheten i Filippi tydeligvis kjenner til, roser Paulus dem for at de tidligere har samarbeidet med ham i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. Han beskriver den hjelpen disse kvinnene har gitt ham, ved å bruke det samme greske verbet som han brukte i Flp 1:27. Der overbringer det også tanken om å kjempe sammen med, arbeide hardt side om side, samarbeide ivrig med.

som har sitt navn skrevet i livets bok: Denne symbolske minneboken utgjør en kjærlig forsikring om at trofaste tjenere for Gud er bevart i hans fullkomne minne, og at han vil belønne dem med evig liv, enten i himmelen eller på jorden. (Åp 3:5; 20:15) Boken er også omtalt i De hebraiske skrifter, der det blir vist at man må oppfylle visse krav for å få ha sitt navn stående i livets bok og få den lovte belønningen – man må fortsette å tjene Gud trofast og være lydig mot ham. (2Mo 32:32, 33; Sl 69:28, fotn.; Mal 3:16) Paulus har nettopp nevnt to hardtarbeidende salvede kvinner i menigheten i Filippi, Evodia og Syntyke, som hadde en eller annen konflikt med hverandre. Men han regner dem for å være blant medarbeiderne hans, som har sitt navn skrevet i denne symbolske boken. Han ser det ikke slik at de mindre feilene og manglene de har, vil koste dem den lovte belønningen, som de kunne være sikre på å få så lenge de var trofaste helt til enden. (Se også 2Ti 2:11, 12.) Illustrasjonen med navn som står oppskrevet i en bok, kan ha minnet de kristne i Filippi, en romersk koloni, om byens offentlige register, som inneholdt navnene på dem som hadde statsborgerskap.

Gled dere alltid i Herren: Paulus oppmuntrer igjen filipperne til å ‘glede seg i Herren’. (Se studienote til Flp 3:1.) Tittelen «Herren» kan enten sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus i denne sammenhengen, men Paulus hentyder antagelig til oppfordringer som blir gitt i De hebraiske skrifter, og som sikter til Jehova. – Sl 32:11; 97:12.

rimelighet: Det greske ordet som er gjengitt med «rimelighet», har vid betydning og overbringer tanken om å være ettergivende, imøtekommende eller overbærende. Denne egenskapen innebærer at man ikke insisterer på å følge lovens bokstav eller krever sin rett, men er villig til å tilpasse seg. En rimelig person går inn for å være hensynsfull og mild. Denne egenskapen hos en kristen bør bli kjent for alle mennesker, det vil si også for dem som ikke tilhører den kristne menighet. Én bibeloversettelse gjengir den første delen av verset slik: «Ha ord på dere for å være rimelige.» Alle kristne går inn for å være rimelige, men det er spesielt viktig at tilsynsmennene i menigheten er det. – 1Ti 3:3; Tit 3:2; Jak 3:17; se studienote til 2Kt 10:1.

Herren er nær: Tittelen «Herren» kan enten sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus i denne sammenhengen. Men det kan være at Paulus hentyder til uttalelser som man finner i De hebraiske skrifter, og som sikter til Jehova. Det står for eksempel i Sl 145:18: «Jehova er nær hos alle som påkaller ham.» (Se også Sl 34:18.) Gud nærmer seg alle som nærmer seg ham. Han er nær på den måten at han hører bønnene til sine tjenere og gir dem beskyttelse. (Apg 17:27; Jak 4:8) Det at de kristne er klar over dette, kan hjelpe dem til å føle glede og være rimelige og til å ikke være altfor bekymret, slik Flp 4:6 påpeker. Gud er også nær på den måten at han snart skal erstatte denne gamle verden med en ny verden under sitt rikes styre. (1Jo 2:17) Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og andre språk bruker Guds navn i dette verset.

Ikke vær: Det greske uttrykket som her er oversatt med: «Ikke vær bekymret», kan også oversettes med: «Slutt med å være bekymret.» – Se studienote til Lu 12:22.

Ikke vær bekymret: Det greske verbet for «vær bekymret» (merimnạo) kan sikte til uro eller overdreven engstelse som gjør at man mister fokus og blir delt, og som tar fra en gleden. Jesus kom flere ganger med en lignende formaning. (Se studienoter til Mt 6:25; Lu 12:22.) Paulus hadde selv mye han kunne ha bekymret seg over. Da han skrev dette brevet, var han i fangenskap i Roma for første gang. (Flp 1:7, 13, 14) Han kunne også ha vært bekymret fordi han hadde lite (Flp 4:12), og fordi han lurte på hvordan det sto til med trosfellene hans. (2Kt 11:28 og studienote). Paulus sier til trosfellene sine at de bør ‘legge alt de har på hjertet, fram for Gud’, uansett hvilken situasjon de er i. – Se også Sl 55:2, 22; 1Pe 5:7.

alt: En kristen kan be om alt som berører hans forhold til Gud eller hans liv som en av Guds tjenere. Så lenge bønnene våre er i harmoni med Guds vilje, kan de omfatte praktisk talt alle sider av livet. En kristen kan føle seg fri til å snakke med Jehova om sine innerste følelser, behov og bekymringer. – Mt 6:9–13; Joh 14:13 (se studienote), 14; 16:23, 24; 1Pe 5:7; 1Jo 5:14.

bønn og påkallelse med takk: Paulus bruker ordet «bønn» som en generell betegnelse på det å kommunisere med Gud i forbindelse med tilbedelse. «Påkallelse» er mer spesifikt. Dette sterke ordet kan også gjengis med «inderlig bønn» og overbringer tanken om å trygle eller be inntrengende. Slike bønner er ofte forbundet med sterke følelser og til og med tårer. (He 5:7) Et oppslagsverk definerer ordet for «påkallelse» som «et rop om å få dekket et personlig behov». Ved å føye til «med takk» viser Paulus at det alltid er passende å uttrykke takknemlighet overfor Gud. Også i vanskelige tider finnes det grunner til å være takknemlig, noe Paulus visste av egen erfaring. (Apg 16:22–25; Ef 5:19, 20) Paulus nevner dessuten alt dere har på hjertet, et uttrykk som også kan oversettes med «alle deres anmodninger». I denne sammenhengen siktes det til noe man ber Gud om å få. Paulus har nettopp forklart at en kristen kan be om å få dekket mange forskjellige behov. – Se studienoten til alt i dette verset.

Guds fred: Dette sikter til den indre roen en kristen har på grunn av sitt gode forhold til Jehova Gud. En kristen kan ha slik fred selv om han lever under urolige forhold eller møter prøvelser. Man oppnår ikke «Guds fred» ved hjelp av meditasjon eller personlig innsats. Denne freden kommer fra Jehova Gud, «fredens Gud». (Flp 4:9; 4Mo 6:26; Sl 4:8; 29:11; Ro 15:33; se studienote til Ga 5:22.) For å ha «Guds fred» må man ha et nært forhold til Jehova og gjøre det som er rett i hans øyne. (Ord 3:32) Han forsikrer sine tjenere om at han kjenner deres behov og situasjon, og at han besvarer bønnene deres. Å vite det gir dem ro i hjertet og sinnet. – Sl 34:18; 94:14; 2Pe 2:9; se studienoten til skal beskytte i dette verset.

som overgår all forstand: Man oppnår ikke Guds fred ved å tenke på en bestemt måte eller ved å planlegge godt. Tvert imot kan man faktisk bli mer bekymret og føle større håpløshet hvis man bruker sin «forstand» til å sette seg inn i en situasjon. (For 1:18) Men Guds fred «overgår» alt mennesker kan forestille seg. En tjener for Jehova ser kanskje ikke noen vei ut av problemene sine. Selv om Jehova kan gjøre uventede ting og redde sine tjenere ut av prøvelser (Mr 10:27; 2Pe 2:9), kan den eneste løsningen noen ganger rett og slett være å holde tålmodig ut. (Jak 5:11) I slike situasjoner vil Jehova alltid gi fred til dem som stoler helt og fullt på ham. (Jes 26:3) De som ikke kjenner Jehova, kan ikke fullt ut forstå den indre roen som Guds folk kan ha selv om de møter alvorlige problemer, blir mishandlet eller til og med risikerer å miste livet.

skal beskytte: Det greske verbet for «beskytte» er et militæruttrykk. Det kunne i bokstavelig forstand sikte til en vakt eller en garnison soldater som beskyttet en befestet by. (2Kt 11:32) Her og andre steder i De kristne greske skrifter blir det brukt i overført betydning. (Ga 3:23; 1Pe 1:5) Filippi var en militærby. Innbyggerne i byen kunne sove trygt om natten fordi de visste at byens porter ble beskyttet av soldater. På lignende måte opplever trofaste kristne at «Guds fred» beskytter deres hjerte og sinn, slik at de har indre ro og føler seg åndelig trygge. De vet at Jehova har omsorg for dem og vil at de skal være lykkelige. (Sl 4:8; 145:18; 1Kt 10:13; 1Pe 5:10) Det at de vet dette, beskytter dem mot å bli overmannet av bekymring eller motløshet. – Se studienoten til Guds fred i dette verset.

hjerte: Når ordet «hjerte» brukes i symbolsk betydning i Bibelen, sikter det ofte til hele det indre menneske. Men når det nevnes sammen med «sinn», får det tydeligvis en snevrere betydning. Det sikter da hovedsakelig til et menneskes ønsker, følelser og motiver. – Se studienote til Mt 22:37.

sinn: Eller: «tanker». Det greske ordet Paulus bruker her, sikter til en persons tenkeevne. Det er gjengitt med «sinn» også i 2Kt 3:14; 4:4; 11:3 og med «tanke» i 2Kt 10:5. Ved å nevne både «hjerte og sinn» understreker Paulus at «Guds fred» beskytter hele det indre menneske.

ved Kristus Jesus: For at de kristne skal få den freden som Gud gir, må de tro på Jesus og forstå den rollen han har i gjennomføringen av Guds hensikt. Slik er det fordi Jesu gjenløsningsoffer gjør det mulig for mennesker å få tilgivelse for syndene sine og få et nært og personlig forhold til Jehova. Dette forholdet er grunnlaget for ekte fred i sinnet og hjertet. (Apg 3:19; Ga 1:3–5; 1Jo 2:12) De kristne kan også finne trøst i å tenke på at Jesus som Konge i Guds rike skal rette opp igjen en hvilken som helst skade som Satan og hans verden påfører dem. (Jes 65:17; 1Jo 3:8; Åp 21:3, 4) Dessuten lovte Jesus at han skulle være med disiplene sine og støtte dem aktivt også gjennom de siste dager for denne verdensordningen. Alt dette bidrar til å gi dem fred i sinnet. – Mt 28:19, 20; Flp 1:18, 19.

rettferdig: Se Ordforklaringer: «Rettferdighet».

rent: Det greske ordet som er brukt her, betyr å være ren og hellig ikke bare i oppførsel (på det seksuelle området eller på andre områder), men også i tanker og motiver. – Sl 24:3, 4; Ef 5:3; 1Ti 4:12; 5:2; Jak 3:17; 1Pe 3:2.

fortsett å tenke på: Det greske ordet Paulus bruker her, overbringer tanken om å «meditere over», «la sinnet dvele ved». Denne verbformen betegner vedvarende handling. Andre oversettelser bruker derfor slike formuleringer som «fyll alle deres tanker med» eller «slutt aldri å tenke på» de oppbyggende emnene Paulus nevner. Slike positive tanker fører til handling ved at de påvirker de kristnes levemåte. – Flp 4:9.

Herren: I denne sammenhengen kan tittelen «Herren» (uten den bestemte artikkelen på gresk) enten sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus. En rekke bibeloversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og engelsk bruker Guds navn her, noe som kan tale for at «Herren» sikter til Jehova i denne sammenhengen. – Se studienote til Flp 4:4.

å klare meg med det jeg har: De greske ordene som er gjengitt med «å klare meg med det jeg har» (Flp 4:11), «å kunne klare dere selv» (2Kt 9:8) eller «er tilfreds» (1Ti 6:6), overbringer tanken om å være fornøyd med det man har, eller om å ha nok og ikke være avhengig av andre. Paulus lærte å tilpasse seg de skiftende forholdene han opplevde på reisene sine. Han var glad og fornøyd i alle de forskjellige oppdragene Jehova ga ham. (Flp 4:12, 13) Paulus etterlignet Jesus, som ikke prøvde å samle seg materiell rikdom eller skaffe seg et fast bosted. (Mt 8:20) Paulus fulgte Jesu eksempel ved å konsentrere seg om å gjøre Jehovas vilje og stole på at Jehova ville dekke de grunnleggende behovene hans. – He 13:5.

Makedonia: Se Ordforklaringer.

som både hjalp meg og tok imot min hjelp: Paulus bruker her et gresk uttrykk som ofte ble brukt i forretningslivet i betydningen «debet og kredit». Han sikter tydeligvis til den økonomiske hjelpen som de kristne i Filippi hadde gitt ham. De hadde støttet ham med materielle gaver fordi de var så takknemlige for de åndelige velsignelsene han hadde gitt dem. (Se også 1Kt 9:11.) Helt fra begynnelsen – da Lydia viste Paulus og reisefellene hans stor gjestfrihet – hadde filipperne vært kjent for å være gavmilde. (Apg 16:14, 15) Minst fire ganger hadde menigheten sendt midler til Paulus for å hjelpe ham i hans tjeneste. Det siste eksemplet på dette – da menigheten sendte midler med Epafroditus mens Paulus var i fangenskap i Roma – var en av grunnene til at Paulus skrev dette brevet. (2Kt 11:9; Flp 4:14, 16, 18) I brevene sine roste Paulus forskjellige kristne menigheter for deres gavmildhet, noe som oppmuntret alle disiplene til å utvikle en gavmild innstilling. – Ro 15:26; 2Kt 8:1–6.

Gud: Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og andre språk bruker Guds navn her.

keiserens husstand: På denne tiden (cirka år 61) var det Nero som var romersk keiser. (Se Ordforklaringer: «Keiser».) Uttrykket «keiserens husstand» sikter ikke nødvendigvis til keiserens nærmeste familie. Husstanden kan ha omfattet mange slags tjenere som kanskje utgjorde flere tusen. Blant dem var slaver og frigitte og også menn som hadde forskjellige myndighetsposisjoner i Roma og i provinsene, i tillegg til konene og barna deres. Den jødiske skribenten Filon fra Alexandria brukte det samme greske uttrykket om denne store gruppen. (Flaccus, 35) Paulus sier ikke noe om hvilken forbindelse han hadde til de kristne i keiserens husstand mens han var i fangenskap i Roma. Han sier heller ikke noe om han selv hadde spilt en rolle i å hjelpe dem til å bli kristne. Hvilken kobling det var mellom de kristne i Filippi og de kristne i keiserens husstand, er også ukjent. Det er mulig at noen kristne i Filippi var slektninger eller venner av noen kristne i keiserens tjeneste. Noen av dem som tilhørte «keiserens husstand», kan ha vært blant de brødrene og søstrene som Paulus sendte hilsener til i slutten av Romerbrevet. – Ro 16:3–16.

med den ånd dere legger for dagen: Se studienote til Ga 6:18.

dagen: Enkelte gamle håndskrifter tilføyer «Amen» til slutt, men den kortere ordlyden har god støtte i håndskriftmaterialet og blir av mange bibelkommentatorer betraktet som den opprinnelige ordlyden.

Multimedia

Paulus skriver et kjærlig brev til filipperne om glede
Paulus skriver et kjærlig brev til filipperne om glede

Da Epafroditus kom tilbake til Filippi fra Roma, hadde han med seg et brev fra apostelen Paulus, som var i fangenskap i Roma. (Flp 1:13; 2:25; 4:18) Brevet, som var skrevet til de kristne i Filippi, utstråler kjærlighet og glede. (Flp 1:4; 2:17, 18; 3:1; 4:1, 4) Paulus trengte ikke å bruke kraftig argumentasjon eller gi streng irettesettelse, slik han hadde gjort i noen av de andre brevene. Men han oppmuntret Evodia og Syntyke til å samarbeide på en fredelig måte. Likevel sa han om disse to trofaste søstrene at de «har kjempet side om side med meg for å fremme det gode budskap». Han ba også en av medarbeiderne sine om å fortsette «å hjelpe disse kvinnene». (Flp 4:3) Gjennom hele brevet oppmuntrer Paulus menigheten i Filippi til å fortsette i det gode sporet de allerede fulgte. – Flp 3:16.