Josva 8:1–35
8 Så sa Jehova til Josva: «Vær ikke redd eller skrekkslagen.+ Ta med deg alle krigerne og dra opp mot Ai. Jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og by og land i din hånd.+
2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der,+ men det byttet og de husdyrene dere tar, kan dere beholde selv. Legg folk i bakhold på den andre siden av byen.»
3 Josva og alle krigerne dro da opp mot Ai. Josva valgte ut 30 000 sterke krigere og sendte dem av sted om natten.
4 Han ga dem denne befalingen: «Legg dere i bakhold på den andre siden av byen. Ikke gå for langt fra byen, og hold dere klare, alle sammen.
5 Jeg og alle de som er med meg, skal nærme oss byen, og når de rykker ut mot oss, slik som sist,+ skal vi trekke oss tilbake fra dem.
6 Når de rykker ut mot oss, skal vi lokke dem bort fra byen, for de kommer til å si: ‘De flykter for oss, slik som sist.’+ Og vi skal trekke oss tilbake.
7 Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen. Jehova deres Gud skal gi dere den.
8 Så snart dere har erobret byen, skal dere sette den i brann.+ Dere skal gjøre som Jehova har sagt. Nå har dere fått deres instrukser.»
9 Så sendte Josva dem ut, og de gikk til det stedet der de skulle ligge i bakhold. De la seg til mellom Betel og Ai, vest for Ai, mens Josva var hos resten av hæren den natten.
10 Etter at Josva hadde stått tidlig opp om morgenen og samlet* troppene, ledet han og Israels eldste dem til Ai.
11 Alle de krigerne+ som var med ham, dro opp mot Ai og slo leir nord for byen, slik at de hadde byen rett foran seg – bare dalen var mellom dem og byen.
12 I mellomtiden hadde han tatt omkring 5000 mann og lagt dem i bakhold+ mellom Betel+ og Ai, vest for byen.
13 Hæren satte altså opp hovedleiren nord for byen+ og hadde baktroppen vest for byen,+ og den natten gikk Josva til midten av dalen.
14 Og så snart kongen i Ai så dette, skyndte han og mennene i byen seg ut tidlig om morgenen for å møte Israel i kamp på et sted med utsikt over ørkensletten. Men han visste ikke at det lå noen i bakhold mot ham på den andre siden av byen.
15 Da mennene fra Ai angrep, flyktet Josva og hele Israel langs veien mot ødemarken.+
16 Alle som var i byen, ble da kalt ut for å forfølge dem, og fordi de forfulgte Josva, ble de lokket bort fra byen.
17 Det var ikke én mann igjen i Ai og Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen være helt åpen og forfulgte Israel.
18 Jehova sa nå til Josva: «Rekk spydet* som du har i hånden, ut mot Ai,+ for jeg skal gi byen i din hånd.»+ Da rakte Josva spydet som han hadde i hånden, ut mot byen.
19 De mennene som lå i bakhold, reiste seg i samme øyeblikk som han rakte ut hånden. De løp inn i byen, inntok den og satte den straks i brann.+
20 Da mennene fra Ai snudde seg, så de at det steg opp røyk fra byen mot himmelen, og de hadde ikke styrke til å flykte i noen retning. De som hadde flyktet mot ødemarken, vendte seg da mot forfølgerne.
21 Da Josva og hele Israel så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røyk opp fra den, snudde de og angrep mennene fra Ai.
22 Og de andre kom ut av byen for å møte dem, slik at mennene fra Ai ble fanget i midten, med noen israelitter på den ene siden og noen på den andre siden, og de slo dem helt til det ikke var én igjen som overlevde eller slapp unna.+
23 Men de tok kongen i Ai+ levende til fange og førte ham til Josva.
24 Etter at Israel hadde drept alle de mennene fra Ai som hadde forfulgt dem ut i ødemarken, og alle som en hadde falt for sverdet, vendte hele Israel tilbake til Ai og drepte innbyggerne med sverdet.
25 Det var til sammen 12 000 som falt den dagen, både menn og kvinner, hele folket i Ai.
26 Josva trakk ikke tilbake hånden, som han hadde rakt ut spydet med,+ før alle innbyggerne i Ai var blitt drept.*+
27 Men de husdyrene og det byttet som Israel tok fra byen, beholdt de selv, i samsvar med det Jehova hadde befalt Josva.+
28 Deretter brente Josva ned Ai og gjorde den til en varig ruinhaug,+ slik den er den dag i dag.
29 Han hengte kongen i Ai på en pæl* og lot ham henge der til kvelden, og da solen var i ferd med å gå ned, befalte Josva at de skulle ta liket ned fra pælen.+ Så slengte de det ved inngangen til byporten og kastet en stor steinhaug over ham, og den er der den dag i dag.
30 På den tiden bygde Josva et alter på Ebal-fjellet+ for Jehova, Israels Gud,
31 akkurat som Jehovas tjener Moses hadde befalt israelittene, og som det står skrevet i Moses’ lovbok:+ «et alter av hele steiner, som det ikke er brukt noe jernredskap på».+ På det frambar de brennofre til Jehova og fellesskapsofre.+
32 Der på steinene skrev han så en avskrift av den loven+ som Moses hadde skrevet framfor israelittene.+
33 Hele Israel og deres eldste og oppsynsmennene og dommerne sto på begge sider av Jehovas paktsark, foran de levittiske prestene som bar Arken. Både de fastboende utlendingene og israelittene var der.+ Den ene halvparten sto foran Gạrisim-fjellet og den andre halvparten foran Ebal-fjellet+ (akkurat som Jehovas tjener Moses tidligere hadde befalt),+ slik at Israels folk kunne bli velsignet.
34 Deretter leste han høyt alle ordene i Loven,+ velsignelsene+ og forbannelsene,+ nøyaktig slik de står skrevet i Lovboken.
35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet,+ som innbefattet kvinnene og barna og de fastboende utlendingene+ som bodde* blant dem.+
Fotnoter
^ El.: «mønstret».
^ El.: «kastespydet».
^ El.: «viet til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «et tre».
^ Bokst.: «vandret».