som har svakheter i sin tro: Det vil si som er usikker på hva hans tro tillater ham å gjøre.

Hvilken rett har du til å dømme en annens tjener?: I denne passasjen (Ro 14:1–12) viser Paulus at de kristne ikke må dømme hverandre i samvittighetsspørsmål. De kristne i menigheten i Roma hadde forskjellig kulturell bakgrunn, og noen dømte sine trosfeller når det gjaldt avgjørelser og handlinger som ikke var i strid med bibelske prinsipper. I verset før (Ro 14:3) sies det at «Gud har tatt imot» både «den som spiser», og «den som ikke spiser». Med spørsmålet her i vers 4 hjalp Paulus trosfellene sine til å tenke på at den personen som de dømte, hadde Jehovas støtte. Paulus bruker en illustrasjon om en tjener og en herre i en husstand. Det var bare tjenerens herre som hadde rett til å innføre regler og begrensninger for tjeneren, å pålegge ham oppgaver og å beholde ham eller si ham opp. Hvis en annen gjorde dette uten å ha blitt bedt om det, ville det være å ta seg friheter, og herren ville med god grunn kunne si til ham: «Hvilken rett har du til å gjøre dette?» På lignende måte er hver enkelt kristen selv ansvarlig overfor Gud, sin Herre, i samvittighetsspørsmål. Ingen kristen har rett til å dømme sin bror, for den broren tilhører bare Gud.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det «Herren» (gresk: ho Kỵrios) her. Som det blir forklart i Tillegg C, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Sammenhengen viser at det siktes til Jehova Gud. I denne passasjen i Ro 14:1–12 drøfter Paulus hvor viktig det er at man ikke dømmer hverandre i samvittighetsspørsmål. I Ro 14:10 nevner han at hver enkelt skal «stå foran Guds dommersete». Til støtte for sitt resonnement siterer Paulus i Ro 14:11 fra Jes 45:23, der sammenhengen viser at det er Jehova Gud som snakker (Jes 45:18–22), og tydeligvis også fra Jes 49:18, der Guds navn forekommer. (Se studienote til Ro 14:11.) I Ro 14:12 avslutter Paulus med å si: «Hver enkelt av oss skal altså avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» Både sammenhengen og forbindelsen til De hebraiske skrifter støtter altså bruken av navnet Jehova i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Ro 14:4.

holde ham stående: Det vil si sørge for at han lykkes og beholder sin herres godkjennelse. Ordet «stående» brukes i lignende betydning i Lu 21:36.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det «Herre» (Kỵrios, uten den bestemte artikkelen på gresk) tre ganger i dette verset. Som det blir forklart i Tillegg C, er det grunn til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Ro 14:6.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios («Herren», med den bestemte artikkelen på gresk) tre ganger i dette verset. Som det blir forklart i Tillegg C, er det grunn til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Ro 14:8.

dommersete: Se Ordforklaringer.

sier Jehova: Paulus siterer fra Jes 45:23, der sammenhengen viser at det er Jehova som snakker. (Jes 45:18–22) Men Jes 45:23 inneholder ikke uttrykket «sier Jehova». Noen bibelkommentatorer mener at Paulus også siterte fra Jes 49:18, der det står: «‘Så sant jeg lever’, sier Jehova.» En annen mulighet er at Paulus tok med uttrykket «sier Jehova» for å gjøre det tydelig hvem det er som snakker, og han kan ha lånt ordene fra et av de mange versene i De hebraiske skrifter der dette eller lignende uttrykk forekommer. – 4Mo 14:28; Jer 22:24; 46:18 (26:18, LXX); Ese 5:11; 14:16; 16:48; 17:16; 18:3; 20:31, 33; Sef 2:9.