Hvor utbredt er AIDS i Afrika?

Av Våkn opp!s medarbeider i Afrika

DU HØRTE sikkert spådommene. De fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Millioner på det afrikanske kontinent ville få AIDS. Folks immunsystem ville svikte, med den følge at kroppens naturlige forsvar ikke ville stanse invasjonen av skremmende sykdommer. Det ville igjen føre til død og forderv i et omfang som savnet sidestykke, som da svartedauden rammet Europa på 1300-tallet.

Så kom det en stille periode. Mediene var mette, og folk var lei av sensasjonelle dommedagsprofetier. Ville det virkelig bli så ille? Hvilket omfang har AIDS-epidemien egentlig fått i Afrika?

«Ingen vet hva de framtidige tallene kommer til å bli,» sier AIDS-forskeren dr. Andre Spier. Men han er ikke optimistisk. «Tallet vil bli høyt og svært ødeleggende for hele samfunnet.» På en internasjonal AIDS-konferanse i Stockholm i 1988 forutsa likeledes dr. Lars Kallings at «om bare et par år . . . vil [det] være et skremmende antall døde».

Det har gått mer enn «et par år» siden den spådommen. Mange av forutsigelsene er nå blitt til dyster virkelighet. Det som før var spådommer, er nå blitt til reell statistikk over antall personer som har dødd av AIDS. Og ennå er ikke det verste kommet.

De døde og de døende

I mange deler av Afrika sør for Sahara er det belter hvor døden har herjet; det er som skårer etter en ljå. I en fersk rapport i det vitenskapelige tidsskriftet Nature heter det: «I visse bysentre er AIDS nå den viktigste dødsårsaken hos voksne og en av de mest avgjørende faktorene når det gjelder spedbarnsdødelighet.» I én afrikansk by har prestene vanskelig for å rekke over alle de begravelsene de må forrette for personer som har dødd av AIDS.

I oktober 1991 kom overhodene for samveldelandenes regjeringer sammen i Harare i Zimbabwe. Der ble de forelagt en redegjørelse for hvordan AIDS-situasjonen kommer til å bli i Afrika. Det ble avslørt at i noen afrikanske land la AIDS-pasienter beslag på mellom 50 og 80 prosent av alle sykehussengene på det tidspunkt. AIDS-spesialisten dr. Stan Houston sa om det hardt rammede Uganda at AIDS allerede har kostet flere menneskeliv i Uganda enn den borgerkrigen som har pågått der i landet de siste 15 årene.

Like urovekkende er resultatene av undersøkelser som leger og forskere i Abidjan i Elfenbeinskysten har foretatt. I løpet av en periode på flere måneder ble alle likene på de to største likhusene i byen undersøkt. Hva viste resultatet? Bladet Science, som brakte rapporten, avslørte at AIDS var «den vanligste dødsårsaken» blant voksne menn i Abidjan. Bladet tilføyer at de oppgitte tallene «sannsynligvis er lavere enn  det antall som faktisk dør av HIV-infeksjon. [HIV: menneskelig immunsvikt-virus]».

Også WHO (Verdens helseorganisasjon), som fører kontroll med den verdensomfattende spredningen av sykdommen, er enig i at dette bare er toppen av isfjellet. Ifølge tidsskriftet New Scientist er WHO «overbevist om at mange land i Øst- og Sentral-Afrika bare har rapportert omkring en tiendedel av AIDS-tilfellene . . . Rapporteringen er ufullstendig og unøyaktig, ettersom kontrollen er mangelfull».

Latent infeksjon

Én ting som er så skremmende med AIDS, er at det tar lang tid før en som er smittet, får de egentlige fysiske symptomene på fullt utviklet AIDS. I opptil ti år kan den smittede være bærer av det livsfarlige HIV-viruset. Det kan være at han ser frisk ut og føler seg bra. Men med mindre han har gjennomgått en test, vet han ikke at han må se en dødelig sykdom i øynene — ikke før symptomene gir seg til kjenne. Det er denne tilsynelatende friske, men likevel smittede, delen av befolkningen som uforvarende sprer AIDS.

Tester som skal påvise HIV-smitte, avslører i hvilken grad den dødbringende faren nå rammer Afrika. Tidsskriftet African Affairs viser for eksempel at det «tett befolkede området langs Victoriasjøen . . . melder om stor utbredelse [av HIV] . . . , andelen spenner fra mellom 10 og 18 prosent for voksne som anses for å løpe en lav eller middels risiko, til 67 prosent for dem som har et stort antall seksualpartnere». Tidsskriftet Nature anslo likeledes at «blant den voksne befolkning generelt har infeksjonen spredt seg mer og mer siden 1984 og har kommet opp i 20 —30 prosent i de bysentrene som har vært hardest rammet». Tenk på det — nesten en tredjedel av den voksne befolkning har en dødsdom hengende over seg som kommer til å bli fullbyrdet innen ti år!

Regjeringer og ledere som en gang nølte med å avsløre hvilket omfang AIDS hadde, blir nå klar over epidemiens virkelige redsler. En tidligere afrikansk president gav sitt samtykke til kampen mot AIDS — etter at hans egen sønn hadde dødd av sykdommen. En annen statssjef opplyste nylig at det var 500 000 HIV-smittede i hans land. De fleste av disse visste ikke at de hadde en dødelig sykdom, og spredte svøpen ved sine tilfeldige seksuelle forbindelser.

«Fortell dem hva som har skjedd her»

Ettersom stadig flere blir smittet av HIV-viruset, øker det antall som med tiden blir svært syke og dør, dramatisk. I kjølvannet av dette kommer ubeskrivelig sorg og store lidelser. Ved grensen mellom Uganda og Tanzania, som er herjet av AIDS, har 59 år gamle Khamlua fått erfare dette. Siden 1987 har han gravlagt 11 av sine barn og barnebarn — alle AIDS-ofre. «Ta mine klager ut til verden,» gråter han, knust av katastrofen. «Fortell dem hva som har skjedd her.»

På grunn av selve de måtene som AIDS blir spredt på, truer det som Khamlua har erfart i Afrika, også med å skje i mange andre deler av verden. Men du spør kanskje: ’Hvorfor er elendigheten og lidelsene størst i Afrika?’

[Uthevet tekst på side 3]

«Innen 1993 vil AIDS være den viktigste enkeltstående dødsårsak» i en del utviklingsland. — The World Today, Storbritannia