Kløften mellom de rike og de fattige blir stadig større

«Man har gjort større framskritt med hensyn til å redusere fattigdommen i verden de siste 50 årene enn i de foregående 500,» sier UNDP Today, en publikasjon som FNs utviklingsprogram utgir. «Utviklingslandene har halvert barnedødeligheten siden 1960, redusert underernæringen med en tredjedel, og en fjerdedel flere får skoleundervisning.» Men den samme kilden innrømmer at trass i framskrittene er fattigdommen i verden noe som «forblir utbredt».

Enda verre er det at urettferdigheten innen og mellom samfunnene blir større. Catherine Bertini, som er eksekutivdirektør for FN-organisasjonen Verdens Matvareprogram, sier: «Det er mange flere i verden nå som lider på grunn av underernæring og sult, enn det var for et år siden.» Ja, i dag er cirka 840 millioner mennesker i utviklingslandene konstant sultne. Godt over en milliard har ikke tilgang til rent drikkevann, og nesten 1,5 milliarder må klare seg med maksimum sju—åtte kroner dagen. Mary Robinson, FNs høykommissær for menneskerettigheter, varsler om at «vi står i fare for å nå et punkt hvor verden ikke er delt inn i utviklings- og industriland, men i overindustrialiserte land og [land] som aldri kommer til å bli industrialisert».

Hva ville det koste dagens verdenssamfunn på seks milliarder mennesker å redusere forskjellen mellom de rike og de fattige? Mindre enn man kanskje tror. FN har regnet ut at man trenger cirka 70 milliarder kroner (under 12 kroner pr. person) i tillegg pr. år for å skaffe rent vann og gode sanitærforhold verden over. Og man trenger cirka 100 milliarder kroner (under 17 kroner pr. person) ekstra pr. år for å sørge for grunnleggende helse og ernæring for alle på jorden. Selv om dette er store beløp, virker de ubetydelige sammenlignet med det verden bruker på andre tjenester. Et av de siste årene brukte verden for eksempel over 3,4 billioner kroner (over 550 kroner pr. person) på reklame og over 6,1 billioner kroner (over 1000 kroner pr. person) på det militære. Det er klart at det å redusere forskjellen mellom de rike og de fattige i verden i større grad er et spørsmål om å prioritere riktig enn om å finne tilstrekkelige midler.