Hvorfor slutte å røyke?

RØYKING er ikke noe for dem som ønsker å leve et langt og lykkelig liv. Det er stor sannsynlighet for at én av to som har røykt over lengre tid, til slutt kommer til å dø som følge av tobakksrøykingen. Generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO), Gro Harlem Brundtland, har uttalt: «En sigarett er . . . et smart produkt som avgir akkurat den mengde nikotin som må til for å gjøre brukeren avhengig for resten av livet, før den til slutt tar livet av ham.»

Én av grunnene til at en bør stumpe røyken, er følgelig at tobakksrøyking setter liv og helse i fare. Røyking er blitt satt i forbindelse med minst 25 livstruende sykdommer og er en viktig medvirkende årsak til for eksempel hjerteinfarkt, slag, kronisk bronkitt, emfysem og forskjellige krefttyper, særlig lungekreft.

En person kan naturligvis røyke i årevis før han får noen av disse sykdommene. Men røyking gjør ikke en person mer tiltalende i andres øyne. Reklamen framstiller riktignok røykere som sunne mennesker som tar seg strålende ut. Virkeligheten er annerledes. Røyking gir dårlig ånde og gjør tenner og fingrer gulbrune. Hos menn kan røyking føre til impotens. Den forårsaker hoste og kortpustethet. Røykere får også lettere rynker og andre hudproblemer før tiden.

Hvordan røyking berører andre

Bibelen sier: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Det å elske sin neste, sine medmennesker, er en vektig grunn til å slutte, og familien er jo ens nærmeste medmennesker.

Røyking skader andre. Inntil ganske nylig kunne en røyker tenne seg en sigarett nesten overalt uten at noen kom med innvendinger. Men holdningen er i ferd med å forandre seg fordi flere forstår hvor farlig det er å puste inn røyken fra andres sigaretter. Hvis en ikke-røyker er gift med en røyker, er det for eksempel 30 prosent større risiko for at  han eller hun skal utvikle lungekreft, enn om vedkommende hadde vært gift med en ikke-røyker. Barn som bor sammen med foreldre som røyker, er mer utsatt for å få lungebetennelse eller bronkitt i de første to leveårene enn barn som vokser opp i et hjem hvor ingen røyker.

Gravide kvinner som røyker, utsetter sitt ufødte barn for fare. Nikotin, karbonmonoksid og andre farlige stoffer som sigarettrøyk inneholder, trenger inn i morens blodomløp og går direkte videre til det ufødte barnet. Det kan medføre større fare for spontanabort, for dødfødsel eller for at det nyfødte barnet dør. Dessuten er faren for krybbedød tre ganger større blant spedbarn hvis moren har røykt under svangerskapet.

En høy pris å betale

En annen grunn til å stumpe røyken har med kostnadene å gjøre. En undersøkelse som ble foretatt av Verdensbanken, viser at de helsekostnader som direkte kan tilskrives røyking, beløper seg til omkring 200 milliarder dollar (omkring 1,5 billioner kroner) hvert år. Dette tallet forteller naturligvis ikke noe om hva røykingen koster i form av lidelse og smerte for dem som pådrar seg sykdommer som er forårsaket av tobakk.

Det er lett å regne ut hva sigarettene koster den enkelte røyker i direkte utgifter. Hvis du røyker, kan du multiplisere det beløpet du bruker til sigaretter hver dag, med 365. Det forteller deg hvor mange penger du bruker på et år. Multipliserer du beløpet med ti, finner du ut hvor mye sigarettene kommer til å koste deg hvis du røyker i ti år til. Du blir kanskje overrasket over resultatet. Tenk på hva du ellers kunne ha brukt så mange penger til.

Er det tryggere å gå over til et annet merke?

Tobakksindustrien anbefaler bruk av sigaretter med lavt tjære- og nikotininnhold — omtalt som lette eller milde sigaretter — som en måte å redusere helsefarene ved røyking på. Men de som går over til sigaretter  med lavt tjære- og nikotininnhold, har trang til like stor nikotindose som før. Røykere som går over til slike sigaretter, må derfor vanligvis røyke flere sigaretter, ta dypere og hyppigere drag eller røyke mer av hver sigarett. Selv for dem som ikke røyker mer for å kompensere for den reduserte nikotinmengden, er det små helsemessige fordeler å hente sammenlignet med de fordelene det vil medføre å slutte helt.

Hva med å røyke pipe eller sigar? Tobakksindustrien har riktignok lenge reklamert for pipe og sigar som statussymboler, men den røyken som pipe og sigar avgir, er like dødbringende som sigarettrøyk. Selv om røykerne ikke inhalerer sigar- eller piperøyken, utsetter de seg for økt risiko for å få leppe-, munn- og tungekreft.

Er det trygt å bruke røykfri tobakk? Denne tobakken finnes i to forskjellige former: snus og skråtobakk. Snus er tobakk i pulverform og blir vanligvis solgt i bokser eller esker. Brukerne putter ofte en klype snus inn under overleppen. Skråtobakk blir solgt som lange stenger, vanligvis i en eske. Denne tobakken blir også kalt tyggetobakk — naturlig nok fordi den tygges. Både snus og skråtobakk forårsaker dårlig ånde, misfarging av tennene, kreft i munn og svelg, nikotinavhengighet, hvite sår i munnen som kan føre til kreft, for lange tannhalser fordi tannkjøttet trekker seg tilbake, og tap av bensubstans rundt tennene. Det er opplagt at verken det å suge på eller tygge på tobakk er noe fornuftig alternativ til å røyke tobakk.

Fordeler ved å slutte

Sett at du har røykt i lang tid. Hva skjer når du slutter? Innen 20 minutter etter at du har røykt din siste sigarett, faller blodtrykket ditt til det normale. Etter en uke har kroppen kvittet seg med nikotinen. Etter en måned kommer du til å hoste mindre, du vil ikke så ofte ha tett nese og være kortpustet, og du vil være mer opplagt. Etter fem år er risikoen for å dø av lungekreft blitt redusert med 50 prosent. Etter 15 år er risikoen for å få  hjerteinfarkt blitt den samme som for en som aldri har røykt i det hele tatt.

Maten kommer til å smake bedre. Det vil lukte bedre av både pusten, kroppen og klærne dine. Du slipper også det bryderi og de utgifter som følger med å kjøpe tobakken. Du føler deg tilfreds. Hvis du har barn, vil ditt eksempel redusere sannsynligheten for at de skal begynne å røyke. Du kommer antagelig til å leve lenger. Dessuten handler du i samsvar med Guds vilje, for Bibelen sier: «La oss rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd, idet vi fullkommengjør hellighet i Guds frykt.» (2. Korinter 7: 1) Føl ikke at det er for sent for deg å slutte — jo fortere du slutter, jo bedre er det.

Hvorfor det er så vanskelig å slutte

Det er vanskelig å slutte å røyke — også for dem som er sterkt motivert. Det er hovedsakelig fordi nikotin er sterkt vanedannende. «I en vurdering av hvor avhengig man blir av midler som påvirker psyken, ble det fastslått at nikotin var mer avhengighetsskapende enn heroin [og] kokain,» sier WHO. Nikotin fører ikke til at man blir synlig påvirket, slik heroin og kokain gjør, og det er derfor lett å undervurdere nikotinens makt. De fleste fortsetter imidlertid å røyke for å oppleve den behagelige følelsen av oppstemthet som nikotin gir. Nikotin påvirker faktisk humøret; den døyver angst. Men den anspenthet som sigaretten løser opp, oppstår delvis på grunn av kroppens trang til nikotin.

Det er også vanskelig å slutte å røyke fordi røyking er en del av røykerens atferdsmønster. I tillegg til at røykerne blir avhengige av nikotin, blir det å tenne en sigarett og ta seg en blås en del av deres faste rutine. «Du har noe å beskjeftige hendene med. Det er tidtrøyte,» sier kanskje noen.

En tredje faktor som gjør det vanskelig å slutte, er at tobakk er blitt en del av hverdagen. Tobakksindustrien bruker nesten seks milliarder dollar hvert år på reklamekampanjer som framstiller røykere som strålende, aktive, sunne og intelligente mennesker. De rir, svømmer, spiller tennis eller deltar i en eller annen populær aktivitet. Filmer og TV-programmer viser folk som røyker — og det er ikke alltid de som er skurkene. Tobakk er lovlig og selges praktisk talt overalt. De fleste av oss er nesten alltid i nærheten av noen som røyker. Man kan ikke unngå slik påvirkning.

Det finnes hodepinetabletter som kan fjerne hodepine, men det finnes dessverre ingen tablett som kan fjerne trangen til å røyke. Hvis en skal klare den vanskelige oppgaven det er å slutte å røyke, må en være motivert. Det krever mye selvdisiplin over lengre tid, akkurat som når en ønsker å gå ned i vekt. Ansvaret for å lykkes ligger hos røykeren selv.

[Ramme på side 5]

Tidlig hektet

En undersøkelse i USA viste at én av fire ungdommer som hadde prøvd å røyke sigaretter, til slutt ble avhengig. Dette forholdstallet var omtrent det samme som blant dem som eksperimenterte med kokain og heroin. Omkring 70 prosent av voksne røykere angrer på at de begynte å røyke, men det er få som klarer å slutte.

[Ramme på side 5]

Hva består sigarettrøyk av?

Sigarettrøyk inneholder tjære, som består av over 4000 kjemikalier. Man vet at 43 av disse kjemikaliene er kreftframkallende. Blant dem er cyanid, benzen, metanol og acetylen (brennstoff som brukes i fakler). Sigarettrøyk inneholder også nitrogenoksid og karbonmonoksid, som er giftige gasser. Hovedbestanddelen er nikotin — et svært vanedannende stoff.

[Ramme på side 6]

Hvordan man kan hjelpe noen man er glad i, til å slutte

Hvis du ikke røyker selv, men vet hvor farlig det er å røyke, synes du sikkert at det er frustrerende når venner eller noen i din nærmeste familie fortsetter å røyke. Hva kan du gjøre for å hjelpe dem til å slutte? Man lykkes sjelden ved hjelp av småkjefting, trygling, tvang eller latterliggjøring. Det nytter heller ikke å holde moralprekener. Røykeren slutter ikke å røyke, men griper kanskje heller etter en sigarett for å lindre den følelsesmessige påkjenningen denne taktikken kan forårsake. Prøv derfor å forstå at det er vanskelig å slutte, og at det for noen er mye vanskeligere enn for andre.

Du kan ikke få en person til å slutte å røyke. Den indre styrke og overbevisning som skal til for å slutte, må røykeren selv ha. Du må på en kjærlig måte oppmuntre ham og støtte hans ønske om å slutte.

Hvordan kan du gjøre det? Du kan på et passende tidspunkt gi uttrykk for hvor glad du er i ham, og si at du er opptatt av hans røykevaner. Fortell at du kommer til å støtte ham fullt ut hvis han bestemmer seg for å slutte. Hvis du sier dette altfor ofte, kan det naturligvis miste effekten og virke meningsløst.

Hva kan du gjøre hvis en av dine nærmeste bestemmer seg for å slutte? Husk at han eller hun kan få abstinenssymptomer, som kan omfatte både irritabilitet og depresjon. Hodepine og søvnløshet kan også bli et problem. Minn vedkommende om at disse symptomene bare er midlertidige, og at de er tegn på at kroppen tilpasser seg en ny og sunn tilstand. Vær oppmuntrende og positiv. Gi uttrykk for hvor glad du er for at han eller hun ønsker å slutte. Du må gjennom hele abstinensperioden hjelpe vedkommende til å unngå stressituasjoner, som kan gi tilbakefall.

Hva om han får tilbakefall? Ikke overreager. Vær medfølende. Betrakt det som en erfaring dere begge kan ta lærdom av, noe som trolig vil bidra til at det lykkes neste gang.

[Bilde på side 7]

Tobakksindustrien bruker nesten seks milliarder dollar hvert år på reklame