Vi betrakter verden

Er Europas brunbjørner i ferd med å dø ut?

Ifølge Verdens Naturfond (WWF) er brunbjørnene i Vest-Europa truet. Nå finnes det bare seks små bestander igjen. «De mest sårbare av disse brunbjørnbestandene er de som finnes i Frankrike, Spania og Italia. Naturvernere der varsler at disse bestandene antagelig kommer til å bli borte med mindre de blir forøkt med bjørner fra andre steder,» sier London-avisen The Daily Telegraph. Avisen sier også: «I de sørlige Alpene i Italia finnes det bare fire bjørner.» I Hellas er det et stort problem at bønder og birøktere, som er opprørt fordi deres kveg og bisvermer blir drept, driver ulovlig jakt. I deler av Øst-Europa meldes det derimot om voksende bjørnebestander. Romanias strenge bevaringstiltak og prosjekter når det gjelder å fornye bestanden, har ført til at bjørnebestander har tatt form og vokst. Og i Russland, hvor bjørnen er fredet, finnes det cirka 36 000 bjørner. «Hvis vi skal klare å redde Vest-Europas siste bjørner, er det nødvendig å handle raskt,» sier Callum Rankine, som er tilknyttet WWFs kampanje for kjøttetere i Europa. «Uten øyeblikkelig inngripen kommer disse bjørnene til å dø ut.»

Astronomer ber om stillhet

Radioastronomer, som lytter etter signaler som kan fortelle noe om fødselen til de første galaksene og stjernene, blir mer og mer frustrert på grunn av «den moderne sivilisasjons mange tingester,» sier avisen International Herald Tribune. TV-stasjoner, radiosendere, kommunikasjonssatellitter og mobiltelefoner overdøver den bakgrunnsstrålingen fra rommet som disse forskerne forsøker å oppfange. For at astronomene skal kunne fortsette forskningen, prøver de å finne et stille sted «hvor all slags radiosending skal bli forbudt». Der har de til hensikt å bygge en mange hundre kilometer lang rekke med parabolreflektorer som til sammen vil være «100 ganger kraftigere enn de instrumentene som er i bruk i dag». Forskerne håper at den informasjonen de da samler, vil kunne besvare spørsmål om opprinnelsen til tid, rom og materie.

Lyd som lokkemiddel

De fleste planter lokker til seg dyr som kan bestøve dem, med farge eller lukt, men den tropiske slyngplanten Mucuna holtoni presterer det samme ved å reflektere lyd, sier det tyske bladet Das Tier. Denne planten blir oppsøkt av flaggermus, som danner seg et bilde av omgivelsene ved å sende ut ultralyder. Forskere ved Erlangen universitet har oppdaget at plantens nektar fungerer som et «akustisk refleksmerke», for den kaster lydsignalene direkte tilbake til flaggermusene. «Slik gjør planten det lettere for flaggermusene å finne blomstene,» sier bladet.

Farlige sopper

«I Øst-Europa og Nord-Italia, hvor det er vanlig å plukke sopp, er det hvert år et betydelig antall som blir forgiftet og dør,» melder London-avisen The Times. Ettersom det er blitt så populært å lage mat av viltvoksende sopp, gjør kjennere oppmerksom på farene ved å spise noen av de cirka 250 giftige artene som vokser på landet i Storbritannia. Det kan være livsfarlig å spise både grønn fluesopp og hvit fluesopp. For å være på den sikre siden blir soppsamlere oppfordret til å bli med grupper som ledes av profesjonelle soppkjennere. «Det finnes ingen enkel metode for å fastslå om en [sopp] er farlig eller ei, så det er ufornuftig å gå og plukke på egen hånd uten å ha med en kjenner,» sier en som er veteranmedlem i Britisk mykologisk forening.

Amming regulerer vekten?

Forskere sier at de har oppdaget enda en fordel ved amming; det kan bidra til at barnet ikke blir overvektig senere i livet. Det tyske nyhetsbladet Focus forteller at et forskerteam ved et universitet i München fant ut hvor mye 9357 barn mellom fem og seks år veide, og at de undersøkte hva hver av dem hadde fått å spise da de var spedbarn. Resultatene viste at de barna som var blitt ammet i tre til fem måneder, løp 35 prosent mindre risiko for å være overvektige når de begynte på skolen, enn de som aldri var blitt ammet. Jo lenger et spedbarn ble ammet, desto mindre var faktisk faren for at barnet skulle bli overvektig. En forsker mener at denne gunstige virkningen har sin årsak  i at innholdet i morsmelken bedrer stoffskiftet.

Kostbar veldedighet

Millioner av mennesker har i krisetider hatt nytte av donerte legemidler. Men en undersøkelse som Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig har foretatt, viser at donerte legemidler ofte har mangelfulle opplysninger eller begrenset holdbarhet. Legemidlene er sendt i beste hensikt, men mange av dem «kan ikke dekke de mest påtrengende helsemessige behovene. Og når de først er kommet inn i landet, får de et allerede overbelastet distribusjonsapparat til å gå i stå, og det blir vanskelig å kvitte seg med dem,» sier dr. Jonathan Quick, som er representant for WHO. Over halvparten av de legemidlene som ble donert til Bosnia, var ubrukelige. Man måtte sende spesielle forbrenningsovner til Armenia og til Mostar i Bosnia-Hercegovina for at de skulle kunne kvitte seg med uegnede legemidler. Man anslår at det koster mellom 16 og 32 millioner kroner å frakte 1000 tonn ubrukelige medikamenter fra Kroatia og bli kvitt dem på en forsvarlig måte et annet sted.

Eksplosiv økning i fuglebestanden i Mexico by

Fuglebestanden i Mexico by vokser ukontrollert. Avisen Reforma melder at det nå finnes cirka 1 335 000 duer i storbyområdet. Fuglenes yndlingshvilesteder er minnesmerker og statuer. Eksperter på fuglebegrensning har rapportert at «de fuglene som har tilpasset seg hovedstaden, deler inn sine daglige vandringer i tre faser,» sier avisen. «De velger ett sted til å overnatte, et annet til å lete etter mat og enda et til å hvile. Og på [hvert sted] viser de at de har vært der, ved at de etterlater seg fugleskitt.» De forårsaker også en rekke sykdommer, alt fra allergier til bakterie-, sopp- og virusinfeksjoner. Den internasjonale forening for økologisk beskyttelse og fredelig omplassering av duer i byene «har foreslått at man skal vedta en lov som forbyr å mate fuglene på offentlige steder». Men foreningen foreslår også at man skal «straffe enhver som dreper fugler som begrensningstiltak».

«Omfavnet i hjel»

«Et av verdens eldste og største trær blir omfavnet i hjel,» melder avisen The Australian. Hvert år kommer det tusener av turister til dette kauritreet, som står nord for Auckland i New Zealand. Det hører til ritualet at turistene står arm i arm rundt treets enorme omkrets, og dermed skader de røttene. «Selv om treet er over 50 meter høyt, er det ikke et av verdens høyeste,» sier avisen. «Men når det gjelder mengden av tømmer, er det blant de største.» Dette treet er blitt kalt «skogens gamling», og offisielt er det 2000 år, men man antar at det er dobbelt så gammelt. I alle disse årene har treet overlevd naturkatastrofer, skadedyr og faren for å bli hogd ned, men nå kan det bli omfavnet i hjel. En oppsynsmann sier: «Antagelig er det i ferd med å dø, og vi vet ikke om det er noe å gjøre med det.»

De økonomiske følgene av aids

Aids er ikke bare en tragedie for folkehelsen, men er også raskt i ferd med å bli en økonomisk katastrofe i Afrika, melder Le Monde. Cirka 23 millioner er hiv-positive, og hvert år er det 2 millioner som dør av viruset, så «aids-epidemien har snart fjernet godene av utviklingen i Afrika». Afrikanske firmaer strir med stadig større fravær og flere dødsfall blant de ansatte på grunn av sykdommen. Et nasjonalt jernbaneselskap har mistet over ti prosent av sitt personale. I et annet stort firma er 3400 av de 11 500 arbeidstakerne hiv-positive. Jordbruket er dalende, for bønder bukker under for aids. I tillegg er utdannelsen på tilbakegang og analfabetismen økende, for familier har verken råd eller tid til å la barna gå på skole. Flere hundre lærere har dessuten dødd av aids.

Hvor mye vann trenger barn?

Barn mellom ett og fire år drikker som regel for lite. Dette viste en undersøkelse som forskningsinstituttet for barneernæring i Dortmund i Tyskland har foretatt, og som forbrukerbladet Test rapporterte om. Barn i alderen ett til fire år er spesielt følsomme overfor dehydrering, og de bør drikke nesten en liter væske om dagen i tillegg til det de får til måltidene. De drikker gjennomsnittlig en tredjedel mindre enn dette, og det er ikke alltid frivillig. Forskerne oppdaget at i ett av fem tilfeller sa foreldrene nei når barnet bad om å få noe å drikke. Hva er det beste man kan drikke? Der det er trygt, er vanlig vann ideelt, sier Test.