Vi betrakter verden

Avlinger stjeles

I flere tyske delstater klager jordbrukerne over at det stadig oftere skjer at avlinger blir stjålet, melder avisen Siegener Zeitung. Tyver forsyner seg med agurker i bøttevis og fyller hele varebiler med asparges. I ett tilfelle ble det stjålet 7000 jordbærplanter. Noen stjeler matvekster fordi de befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon, men for andre er det å stjele nærmest blitt en hobby. Jordbrukerne forteller at de har sett «biler i alle prisklasser» i nærheten av åkrer som er blitt ribbet. Åkrene ligger ofte langt unna eierens bolig, og i slike tilfeller blir tyvene enda frekkere. En konsulent har foreslått at jordbrukerne sprer husdyrgjødsel på avlingene for å holde tyvene borte.

Sosiale aktiviteter kan forlenge livet

Ifølge en undersøkelse som er foretatt i regi av Harvard universitet i USA, er det slik at eldre som deltar i sosiale aktiviteter og for eksempel går i kirken, på restaurant eller på kino eller overværer sportsarrangementer, gjennomsnittlig lever to og et halvt år lenger enn folk som er mindre sosiale. Man har lenge antatt at det er den fysiske siden ved disse aktivitetene som er til hjelp for folk, sa Thomas Glass, som ledet undersøkelsen. Han tilføyde imidlertid at denne undersøkelsen «kanskje er det sterkeste indisiebevis vi hittil har funnet på at meningsfylte gjøremål i alderdommen forlenger livet». Glass sa at det å gjøre mer, uansett hva, i nesten alle tilfeller hadde vist seg å forlenge livet.

Fattigdom — et problem som angår hele verden

Verdensbankens president, James D. Wolfensohn, gav nylig uttrykk for bekymring i forbindelse med den økende fattigdommen på verdensbasis. Ifølge den meksikanske avisen La Jornada sa Wolfensohn at en tredjepart av verdens seks milliarder mennesker fremdeles lever i dyp fattigdom. Han tilføyde at halvparten av jordens befolkning har mindre enn 16 kroner å leve av hver dag, og at én milliard mennesker har mindre enn 8 kroner å leve av. Wolfensohn er stolt av den framgang Verdensbanken har hatt i kampen mot fattigdom, men la fram tall som viser at problemet langtfra er løst. Han sa: «Vi må erkjenne at fattigdom er et problem som angår hele verden.»

Sang er bra for humøret

Vitenskapsmennene har oppdaget at når en synger, frigir hjernen kjemiske stoffer som får en til å føle seg avslappet og glad, melder den tyske avisen Stuttgarter Nachrichten. Forskerne sier at når en synger, settes «følelsesmolekylene» i hjernen i bevegelse. «Det å synge er derfor ikke bare en måte å uttrykke følelser på, men også en måte å skape dem på,» heter det i rapporten. Ifølge musikklærere er det mange i vår tid som mener at det å synge er «gammeldags», og at de ikke har noen særlig bra stemme, så sang og musikk er noe de overlater til underholdningsmediene. Som det framgår av de ovennevnte forskningsresultatene, vil folk imidlertid ha gagn av å synge selv.

Småbarn og TV

De amerikanske barnelegers forening fraråder TV-titting for barn under to år, melder avisen The Toronto Star. Forskning på hjernens utvikling viser at spedbarn og småbarn trenger direkte kontakt med foreldre og andre omsorgspersoner. TV-titting kan «forstyrre det samspillet av hjernefunksjoner som bidrar til en normal utvikling når det gjelder sosiale ferdigheter, følelsesliv og kunnskapstilegnelse». Det er imidlertid ikke alle eksperter som er enige i dette. Kanadiske barnelegers forening sier for eksempel at hvis barnet ser kvalitetsprogrammer i maksimalt 30 minutter om dagen mens en av foreldrene er til stede, kan dette være «en anledning til å bli undervist av en forelder». Begge foreningene er imidlertid enige om at mindre barn ikke bør ha TV eller PC på rommet sitt, og at fjernsynet ikke bør brukes som barnevakt. Siden TV-titting kan ha innvirkning på barns helse, blir det foreslått at man «oppmuntrer barna til å leke utendørs, lese bøker, legge puslespill eller spille spill».

Frustrasjon på jobben

Hvorfor mister noen mennesker besinnelsen, kanskje i den grad at de blir voldelige, på jobben? Ifølge den kanadiske psykologen Sam Klarreich er grunnen kanskje ikke bare stress, men lav toleranse for frustrasjon. Han mener at denne tilstanden oppstår hos noen arbeidstakere som føler at de blir «bedt om å selge sjelen sin på jobben og så oppdager at det de får igjen, ikke står i forhold til det de har ytet,» ifølge avisen The Globe and Mail. Klarreich gjør oppmerksom på at langvarig sinne er «en svært  usunn følelse» som kan føre til hjerneslag eller hjerteanfall. Han oppfordrer arbeidstakere til å lære å godta frustrasjoner og til å sette seg ned sammen med sine arbeidsgivere og rolig drøfte hvor mye arbeid det er realistisk å regne med at de kan utføre. På den annen side råder Klarreich arbeidsgivere til å være oppmerksomme på arbeidstakere som virker som om de er i ferd med å bli utbrent, og til å gi dem ekstra hjelp, avlaste dem for noen av deres oppgaver eller foreslå at de tar en fridag.

Tryggere grilling

«Kjøtt som ikke er gjennomstekt, har alltid vakt bekymring blant dem som er opptatt av sunt kosthold, men i de senere årene har man kommet til at kjøtt, fisk og kylling som er blitt stekt for mye — særlig mat som er blitt brent under grilling — kan utgjøre en større helsefare på lang sikt,» melder den kanadiske avisen National Post. Når kjøtt stekes ved høy temperatur, dannes det kreftframkallende stoffer som kalles heterosykliske aminer. Ifølge avisoppslaget kan en enkel marinade som inneholder «en syreholdig ingrediens, for eksempel sitronsaft, appelsinsaft eller eddik», bidra til at grilling blir tryggere. Forskere ved det amerikanske kreftforskningsinstituttet har ved gjentatte forsøk «konstatert at matvarer som er blitt marinert, inneholder 92 til 99 prosent færre heterosykliske aminer enn matvarer som ikke er blitt marinert — og det spiller ingen rolle om matvarene er blitt marinert i 40 minutter eller to døgn».

Hva folk helst gjør når de skal slappe av

I en undersøkelse som nylig er blitt foretatt, ble 1000 mennesker i 30 forskjellige land spurt om hva de foretrekker å gjøre for å motvirke stress. På verdensbasis svarte 56 prosent av de spurte at de foretrekker å lytte til musikk, melder nyhetsbyrået Reuters. I Nord-Amerika var det 64 prosent som hadde musikk som førstevalg, sammenlignet med 46 prosent i asiatiske industriland. Sett under ett kom TV-titting på andreplass, og den tredje mest foretrukne aktiviteten var å ta et bad eller en dusj. Tom Miller, som ledet undersøkelsen, som ble foretatt i regi av firmaet Roper Starch Worldwide, sa: «Når en tenker på hva musikken koster, og hvor tilgjengelig den er via radio, TV, CD-spillere, Internett og mange andre nye medier, er det ikke overraskende at over halvparten av alle mennesker lytter til musikk når de skal slappe av.»

Hvis du er i tvil, så kast det

Noen muggsorter, for eksempel dem som finnes i blåmuggost, er det trygt å spise. Men andre kan være farlige, særlig for folk med dårlig helse, advarer informasjonsbladet UC Berkeley Wellness Letter, som kommer ut ved California universitet i USA. Den muggsorten som kan oppstå på brød og andre kornprodukter, er blant de giftigste. Synlig muggsopp har ofte rotlignende tråder som gjennomvever matvaren. Og de giftene som muggsoppen produserer, kan ikke bekjempes ved koking eller steking. Informasjonsbladet kommer med følgende anbefalinger:

▪ Oppbevar matvarer kjølig hvis det er mulig, og bruk dem før det har kommet mugg på dem.

▪ Kast bær, druer og andre små frukter som det har kommet mugg på. Ettersom fuktighet framskynder dannelsen av mugg, bør en vente med å vaske frukt til den skal spises.

▪ Mindre flekker med mugg på større, harde frukter og grønnsaker som epler, poteter, blomkål eller løk kan skjæres bort, og deretter kan resten trygt spises. Myke frukter, for eksempel ferskener og meloner, som det har kommet mugg på, bør kastes.

▪ Faste oster som det har kommet mugg på, kan delvis reddes ved at en skjærer bort muggbelegget og minst et par centimeter ost under det. Men kast bløte oster, yoghurt, brød, kjøtt, matrester, nøtter, peanøttsmør, saft og syltetøy som det har kommet mugg på.

Verdens eldste skipsvrak

Havforskere har oppdaget vrakene av to fønikiske fartøyer som dateres til omkring 750 f.v.t., melder det franske bladet Sciences et avenir. Skipene, som har en lengde på henholdsvis 15 og 20 meter og ligger utenfor kysten av Israel på omtrent 500 meters dybde, er de eldste skipene som noen gang er funnet i åpent hav. De hadde seilt ut fra havnen i Tyrus, hadde med seg vinamforaer av keramikk og var trolig på vei til Egypt eller den nordafrikanske byen Kartago. Robert Ballard, som oppdaget skipene, sa ifølge avisen International Herald Tribune: «Det ser ut til at den store havdybden, fraværet av sollys og det enorme trykket har bidratt til å bevare disse historiske fartøyene bedre enn vi hadde trodd det var mulig.» Forskerne sier at dette funnet «trolig vil kaste lys over et lite kjent kapittel i sjøfartens historie».