Når du blir syk av kjemikalier

MULTIPPEL kjemisk hypersensitivitet (MCS) er en tilstand som virker nokså gåtefull. I medisinske kretser hersker det forståelig nok betydelig uenighet i synet på MCS. Noen leger mener at denne tilstanden har en fysisk årsak, andre at den er psykologisk betinget, og atter andre mener at det dreier seg om en psykosomatisk lidelse. «Multippel kjemisk hypersensitivitet» er for øvrig blitt brukt som samlebegrep for en rekke fenomener som betegnes som miljøsykdommer eller miljøintoleranse. *

Mange som lider av kjemisk overfølsomhet, mener at årsaken er at de ved en enkelt anledning har vært utsatt for større mengder av et giftig stoff, for eksempel et pesticid; andre peker på at de gjentatte ganger eller gjennom lengre tid har vært utsatt for mindre mengder giftige stoffer. Hos dem som har pådratt seg MCS, kan det oppstå en rekke symptomer ved eksponering for kjemikalier som øyensynlig ikke har noen forbindelse med hverandre, og som inngår i produkter de tidligere har tålt, for eksempel parfymeartikler og vaskemidler. Det er derfor man bruker betegnelsen «multippel kjemisk hypersensitivitet». Tenk på Joyces tilfelle.

Joyce fikk lus på skolen. Da ble hodebunnen hennes gnidd inn med et insektmiddel. Helsetilstanden hennes ble svekket, og hun ble overfølsom  for kjemikalier i mange produkter som ikke hadde gitt henne problemer tidligere, deriblant rengjøringsmidler, luftrensere, parfymeartikler, sjampo og bensin. «Jeg blir veldig hoven rundt øynene,» forteller Joyce, «og jeg får bihulebetennelse, som medfører sterk hodepine og kvalme i dagevis. . . . Jeg har hatt lungebetennelse så mange ganger at lungene mine har like mange arr som lungene hos en som har røykt i 40 år — og jeg har aldri røykt!»

Både ute og inne kan man bli utsatt for langtidspåvirkning fra giftige stoffer i mindre mengder, og noen mener at dette er en medvirkende faktor når det gjelder MCS. De siste tiårenes økning av helseplager som skyldes forurenset inneluft, har ført til at man har tatt i bruk samlebetegnelsen «inneklimasykdommer».

Inneklimasykdommer

Ifølge Store Medisinske Leksikon omfatter dette begrepet blant annet «bygningsrelaterte sykdommer» og «økt opptreden av symptomer i enkelte innemiljøer». Slike symptomer dukket opp på 1970-tallet da man med tanke på energisparing erstattet mange boliger, skoler og kontorer som hadde naturlig ventilasjon, med lufttette bygninger som hadde klimaanlegg. I de nye bygningene og de møblene de ble utstyrt med, ble det ofte benyttet slike isolasjonsmaterialer som skumplast, samt tre som var blitt behandlet med kjemikalier, lim som inneholdt flyktige løsemidler, og syntetiske bolig- og innredningstekstiler.

Spesielt når disse produktene er nye, frigjør mange av dem små mengder potensielt skadelige kjemikalier, for eksempel formaldehyd, i luften, som resirkuleres. Problemet øker når tepper absorberer forskjellige rensemidler og løsemidler og deretter frigjør dem over lengre tid. «Damper fra forskjellige løsemidler er de vanligste innendørs luftforurensningene,» sier boken Chemical Exposures—Low Levels and High Stakes. Den sier videre at «løsemidler er blant de kjemiske produktene som hyppigst framkaller symptomer hos pasienter med kjemisk overfølsomhet».

Mens de fleste øyensynlig tåler å oppholde seg i et slikt innemiljø, utvikler noen mennesker symptomer som spenner fra astma og andre luftveisplager til hodepine og økt tretthet. De som har slike plager, opplever som regel at symptomene blir borte når de forlater dette miljøet. Men i noen tilfeller «kan pasientene utvikle multippel kjemisk hypersensitivitet,» sier det britiske legetidsskriftet The Lancet. Hvorfor blir noen dårlige av kjemikalier, mens andre ikke blir det? Dette er et viktig spørsmål, for noen som øyensynlig ikke får helseplager på grunn av kjemikalier, kan ha vanskelig for å forstå dem som blir syke.

Vi er alle forskjellige

Det er bra å huske at vi alle reagerer forskjellig på ulike påvirkninger vi blir utsatt for, enten det nå dreier seg om kjemikalier, bakterier eller virus. Reaksjonene bestemmes blant annet av faktorer som arveanlegg, alder, kjønn, helsetilstand, sykehistorie, eventuelle medikamenter vi bruker, og livsstilsfaktorer som bruk av alkohol, tobakk og narkotika.

Når det gjelder legemidler, for eksempel, er det den unike kombinasjonen av faktorer i ditt tilfelle som avgjør «om et legemiddel kommer  til å virke, og hvilke bivirkninger det kan ha,» sier bladet New Scientist. Noen bivirkninger kan være alvorlige og kan til og med føre til døden. Normalt er det slik at noen proteiner som kalles enzymer, sørger for at fremmedstoffer skilles ut av kroppen; det gjelder for eksempel kjemikaliene i legemidler samt skadelige stoffer som opptas i kroppen i forbindelse med daglige aktiviteter. Men hvis kroppen er i underskudd på slike «rengjøringsenzymer», kanskje som følge av arvelige faktorer, tidligere forgiftning eller mangelfull ernæring, kan det bygge seg opp farlige nivåer av fremmedstoffer. *

MCS er blitt sammenlignet med en gruppe enzymrelaterte blodsykdommer som kalles porfyri. Pasienter med porfyri og pasienter med MCS reagerer ofte likt når de utsettes for kjemisk påvirkning, som kan omfatte alt fra eksosutslipp til parfyme.

Sinnet blir også påvirket

En som har MCS, fortalte Våkn opp! at hun ved eksponering for visse vanlige kjemikalier kan føle seg ruset. Hun sa: «Jeg har gjennomgått personlighetsforandringer — er blitt sint, opphisset, irritabel, engstelig, sløv. . . . Disse symptomene kan vare fra noen få timer til flere dager.» Etterpå føler hun seg som om hun er i bakrus, og er mer eller mindre deprimert.

Dette er ikke uvanlige reaksjoner hos MCS-pasienter. Dr. Claudia Miller sier at «mer enn tolv land melder om psykiske problemer etter eksponering for velkjente kjemikalier, enten det gjelder insektmidler eller kjemikalier som gradvis frigjøres i innemiljøet. . . . Vi vet at de som har et arbeid hvor de eksponeres for løsemidler, har høyere risiko for å bli rammet av panikkanfall og depresjon. . . . Vi må derfor være svært forsiktige og huske at hjernen kanskje er det organ som er mest sårbart for kjemisk påvirkning».

Kjemisk påvirkning kan føre til psykiske problemer, men mange leger mener at det motsatte også er tilfellet — psykiske problemer kan bidra til at en utvikler kjemisk overfølsomhet. Dr. Miller, som er sitert ovenfor, og dr. Nicholas Ashford er overbevist om at MCS har fysiske årsaker, men de erkjenner at «psykososiale faktorer, for eksempel skilsmisse eller partnerens død, kan bidra til å svekke immunsystemet og kan gjøre noen disponert for overfølsomhet for kjemikalier i små mengder. Det er ingen tvil om at de psykiske og de fysiske helsefaktorene er nøye forbundet». Dr. Sherry Rogers, som også er av den oppfatning at MCS har fysiske årsaker, sier at «stress gjør en mer sårbar for kjemisk påvirkning».

Er det noe de som har MCS, kan gjøre for å forbedre sin helsetilstand eller iallfall redusere symptomene?

Nyttige forholdsregler for dem som har MCS

Man vet ikke om noen behandling som kan kurere kjemisk overfølsomhet, men mange har klart å redusere symptomene sine, og noen har også klart å leve et relativt normalt liv. Hvilke forholdsregler har de funnet nyttige? Noen sier at de har hatt gagn av å følge legens råd om så vidt mulig å unngå kjemikalier som framkaller eller forverrer symptomene. * Judy, som har MCS, synes dette hjelper. Da Judy var på bedringens vei etter å ha vært syk av Epstein-Barr-viruset, ble hun utsatt for store mengder av et pesticid i hjemmet, og som følge av dette utviklet hun MCS.

I likhet med mange andre som lider av kjemisk overfølsomhet, reagerer Judy på en rekke forskjellige kjemikalier i husholdningsartikler. Derfor bruker hun sodapulver og såpevaskemidler med færrest mulig tilsetninger til all rengjøring og vask. Hun har oppdaget at eddik er et effektivt skyllemiddel. I garderoben og på  soverommet hennes finnes det bare tekstiler av naturfibrer. De nyrensede klærne til mannen hennes blir ikke oppbevart i parets garderobe før de har vært til utlufting i flere uker på et rom hvor det er god ventilasjon.

I dagens verden er det naturligvis ikke mulig for dem som har MCS, å unngå all kontakt med kjemikalier som kan gi problemer. En artikkel i bladet American Family Physician sier: «Det som er verst med MCS, er at pasienten i sine bestrebelser på å unngå kjemiske påvirkninger ofte trekker seg tilbake fra andre og blir isolert.» Artikkelen foreslår at pasientene etter samråd med sin lege arbeider og har kontakt med andre, og at de gradvis øker den tiden de bruker på slike gjøremål. Samtidig bør de gå inn for å takle panikkanfall og hjertebank ved å lære seg avslapningsteknikker og pusteteknikker. Målet er å hjelpe pasientene til gradvis å venne seg til kjemiske påvirkninger, ikke å fjerne kjemikalier fullstendig fra omgivelsene deres.

En god natts søvn er også viktig. David, som har MCS, men nå er praktisk talt symptomfri, mener at en av grunnene til at han har fått det bedre, er at han har rikelig tilgang på frisk luft i det rommet hvor han sover. Ernest  og hans kone, Lorraine, som begge har MCS, mener også at «en god natts søvn hjelper en til å takle uunngåelig kjemisk påvirkning om dagen».

Et godt kosthold er naturligvis alltid viktig for å bevare eller oppnå en god helsetilstand og er faktisk blitt anført som «den viktigste enkeltfaktoren når det gjelder forebyggende helsetiltak». Det sier seg selv at hvis man skal bli frisk, eller iallfall så frisk som mulig, må de forskjellige systemene i kroppen fungere effektivt. Det kan hjelpe å ta kosttilskudd.

Mosjon bidrar også til god helse. Og når en svetter, hjelper en kroppen til å skille ut giftstoffer gjennom huden. Andre viktige helsefaktorer består i å ha den rette innstilling, å ha humoristisk sans, å føle seg elsket og å vise andre kjærlighet. «Kjærlighet og latter» er faktisk den eneste medisin én lege foreskriver alle sine MCS-pasienter. Ja, «et hjerte som gleder seg, er god medisin». — Ordspråkene 17: 22.

Å få til et kjærlig og gledefylt fellesskap med andre kan imidlertid være et stort problem for MCS-pasienter som er overfølsomme for kjemikalier i parfymeartikler, vaskemidler, luftrensere og andre produkter som de fleste av oss kommer i kontakt med daglig. Hvordan takler de som har MCS, dette problemet? Og noe som er like viktig: Hva kan andre gjøre for å være til hjelp for dem som har MCS? Disse spørsmålene vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

[Ramme på side 7]

Trenger du så mange kjemiske produkter?

Vi bør alle så vidt mulig unngå å utsette oss for påvirkning fra potensielt giftige kjemikalier. Dette innbefatter kjemikalier som vi oppbevarer i hjemmet. Boken Chemical Exposures sier: «Innendørs luftforurensninger er blant de mest sannsynlige årsakene til kjemisk overfølsomhet og kan dessuten forverre denne tilstanden. I innemiljøet finnes det ofte kompliserte blandinger som inneholder små mengder av hundrevis av forskjellige flyktige organiske kjemikalier.» *

Spør derfor deg selv om du virkelig trenger å bruke så mange kjemiske produkter som du gjør, særlig pesticider og produkter som inneholder flyktige løsemidler. Har du prøvd alternativer som ikke er giftige? Hvis du er nødt til å bruke et kjemisk produkt som kan være farlig, bør du aldri gjøre det uten å ta alle de nødvendige forholdsregler. Forviss deg også om at produktet oppbevares på et trygt sted hvor barn ikke kan få tak i det, og hvor eventuelle dunster ikke kan gjøre noen skade. Husk at selv kjemikalier som oppbevares i visse forseglede beholdere, kan avgi dunster.

Vi må også være på vakt når det gjelder kjemikalier som vi bevisst eller ved et uhell påfører huden vår. Mange kjemiske stoffer, deriblant duftstoffer, opptas i blodbanene via huden. Det er derfor noen legemidler kan gis i form av depotplastre. Så hvis du ved et uhell får et giftig kjemikalium på huden, «bør du omgående skylle huden i vann for å få bort kjemikaliet,» sier boken Tired or Toxic?

Mange som lider av kjemisk overfølsomhet, reagerer på duftstoffer. Nittifem prosent av kjemikaliene i industrielt framstilte dufter er syntetiske stoffer som er utvunnet av for eksempel petroleum. Ingrediensene omfatter aceton, kamfer, bensaldehyd, etanol, terpineol og mange andre kjemikalier. De helsefarene som er forbundet med dem, er blitt gjort kjent blant annet av det amerikanske miljøverndirektoratet. Det samme gjelder helsefarene i forbindelse med kjemikalier som brukes i luftrensere. Informasjonsbladet University of California at Berkeley Wellness Letter sier at når miljøforskere studerer luftrensere, «studerer de dem som produkter som forurenser, ikke forbedrer, inneluften». Luftrensere fjerner ikke ubehagelige lukter; de maskerer dem.

Boken Calculated Risks sier at «når det gjelder giftstoffer, er det viktig å være klar over at alle kjemikalier er giftige ved eksponering under visse forhold».

[Fotnote]