Bedre helse — en ny trend?
Bedre helse — en ny trend?
Det er få emner som opptar folk mer enn helsespørsmål. Til tider kan det virke som det finnes like mange meninger som det finnes helsearbeidere. Våkn opp! tar ikke parti, men ønsker med denne artikkelserien å informere om den økende bruken av behandlingsmetoder som vanligvis kalles alternative. Vi anbefaler verken de metodene vi beskriver her, eller noen andre. Mange metoder blir ikke nevnt — noen av dem er ganske populære, mens andre er kontroversielle. Vi mener at helseopplysning har allmenn verdi, mens avgjørelser i helsespørsmål helt og holdent er opp til den enkelte.
ALLE vil gjerne være sunne og friske. Men god helse kan være vanskelig å oppnå, slik det framgår av tallet på personer som har helseproblemer. Noen har inntrykk av at det finnes flere syke mennesker i dag enn noen gang før.
For å bekjempe sykdom pleier mange leger ofte å skrive ut resepter på legemidler som er blitt utviklet og aggressivt markedsført av legemiddelfirmaer. Det er verdt å merke seg at det globale markedet for slike legemidler har vokst kolossalt i de senere tiårene, fra bare noen få titall milliarder kroner i året til flere billioner kroner i året. Hva har skjedd som en følge av dette?
Legemidlene har hjulpet mange. Men det hender også at de som bruker legemidler, ikke får bedre helse. Noen blir tvert imot verre. I den senere tid har derfor noen begynt å benytte seg av andre metoder for medisinsk behandling.
Hva mange tyr til
På steder der moderne, tradisjonell medisin er den vanlige behandlingen, er det nå mange som tyr til det som er blitt kalt alternativ, eller supplerende, medisin. «Den ’Berlinmuren’ som lenge har skilt alternative behandlingsmetoder fra skolemedisinen, ser nå ut til å falle i grus,» sa bladet Consumer Reports for mai 2000.
Den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA) for 11. november 1998 sa: «Alternative medisinske behandlingsmetoder, funksjonelt definert som inngrep som det ikke blir undervist særlig mye i ved medisinske fakulteter, og som det ikke er vanlig å tilby på amerikanske sykehus, har tiltrukket seg økt nasjonal oppmerksomhet fra massemediene, helsevesenet, myndighetene og offentligheten.»
I en kommentar til den senere tids utvikling sa imidlertid et farmasøytisk tidsskrift i 1997: «Tidligere har helsearbeidere innen skolemedisinen vært skeptiske til alternative behandlingsmetoder, men det er for tiden 27 medisinske fakulteter i USA [en nyere artikkel sier 75] som tilbyr valgfrie kurs i alternativ medisin, deriblant Arizona universitet, Harvard, Stanford og Yale.» — Journal of Managed Care Pharmacy.
JAMA beskrev hva mange syke personer gjør i et forsøk på å oppnå bedre helse: «I 1990 brukte anslagsvis hver femte person (19,9 prosent) som oppsøkte lege på grunn av et alvorlig helseproblem, også en alternativ behandlingsmetode. I 1997 hadde denne prosentandelen økt til nesten hver tredje person (31,8 prosent).» Artikkelen tilføyde: «Nasjonale undersøkelser gjennomført utenfor USA viser at alternativ medisin er populært i hele den industrialiserte verden.»
Ifølge JAMA utgjorde den andelen av befolkningen som hadde brukt alternative behandlingsmetoder i løpet av en tolvmånedersperiode, 15 prosent i Canada, 33 prosent i Finland og 49 prosent i Australia. «Etterspørselen etter alternativ behandling er bemerkelsesverdig stor,» erkjente JAMA. Dette er særlig tilfellet i betraktning av at man sjelden får refundert utgifter til alternativ behandling fra folketrygden eller fra forsikringsselskapene. Artikkelen i JAMA trakk derfor denne konklusjonen: «Det nåværende omfanget er sannsynligvis mye mindre enn det kommer til å bli hvis det i framtiden blir lettere å få refundert utgifter til alternativ behandling.»
I mange land har det lenge vært en trend at alternative behandlingsmetoder blir innlemmet i den tradisjonelle medisinen. Dr. Peter Fisher ved Royal London Homeopathic Hospital bemerket at de viktigste formene for supplerende medisin er blitt «praktisk talt tradisjonelle mange steder. Det finnes ikke lenger to typer medisin, tradisjonell og supplerende,» hevdet han. «Det finnes bare god medisin og dårlig medisin.»
I tråd med dette er det mange medisinske fagfolk i dag som mener at både tradisjonell medisin og alternative behandlingsmetoder har sin verdi. I stedet for å insistere på at en pasient må velge enten den ene eller den andre formen for medisin, anbefaler de ham å benytte seg av en hvilken som helst behandlingsmetode som måtte vise seg å være fordelaktig for ham.
Hva er noen av de helbredelsesmetodene som blir brukt innen det som kalles alternativ, eller supplerende, medisin? Når og hvordan oppstod disse? Og hvorfor er det så mange som benytter seg av dem?