Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Eukalyptustreet — hvor nyttig er det?

Eukalyptustreet — hvor nyttig er det?

Eukalyptustreet — hvor nyttig er det?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

NOEN av dem er gigantiske — omkring 100 meter høye — og regnes blant de høyeste i verden. Andre er korte og vridde og kryper bortover den solsvidde jorden. Bladene har en forbausende formgivning, og blomstene er en fryd for øyet. Det kan godt være at du har brukt produkter av dette treet på en eller annen måte.

Slekten Eucalyptus innbefatter blant annet arter som går under navnet febertre, tasmansk eik og jarrah, og i Australia kalles eukalyptustrær gummitrær. Men ekte gummi er et vannløselig stoff som består av karbohydrater, og ingen eukalyptuser produserer dette. Så egentlig er det ikke riktig å kalle eukalyptuser gummitrær. Eukalyptusslekten har over 600 arter som er opprinnelig hjemmehørende i Australia.

Eukalyptusene trives i den tropiske varmen i Nordterritoriet i Australia og også på de tørre slettene i det indre av landet. Og de har heller ikke noe imot de antarktiske vindene på Sør-Tasmania eller tåken i fjellkjedene langs kysten. De gjør så mye av seg at en oppdagelsesreisende og zoolog på 1800-tallet måtte si: «Vi ser aldri noe annet enn den evinnelige eukalyptusen; kilometer etter kilometer er det ikke noen som helst variasjon i løvverket.»

Siden europeiske nybyggere begynte å strømme til Australia på 1800-tallet, har eukalyptusen lidd store tap. Fordi trærne ble ansett for å være til hinder for framgang, ble så mange av dem revet opp med roten at det ifølge beregninger tilsvarte et område på 300 000 kvadratkilometer. Men det var ikke alle som viste så liten aktelse for denne verdifulle ressursen. På 1800-tallet begynte eukalyptusslekten å erobre verden.

En keiser og en forsker

I 1880-årene trengte keiser Menelik II av Abessinia (nå Etiopia) skyggefulle trær og lett tilgang til ved i sin vannfattige, nye hovedstad, Addis Abeba. Ingen trær som var hjemmehørende i Afrika, viste seg å være egnet til dette avskogede området. Keiserens eksperter så seg derfor om andre steder for å finne en tresort som kunne trives i en minst like stekende hete som hos dem. «Addis Abeba» betyr «Ny blomst», og det kan være at dette navnet ble gitt til ære for eukalyptusen, en nyttig importvare som kom til å spille en viktig rolle for Etiopias økonomi.

En annen som har bidratt til at eukalyptusen har fått innpass nye steder, er eukalyptusforskeren dr. Edmundo Navarro de Andrade. Fordi han hadde satt seg fore å gjenreise skogene i Brasil, som raskt minket, begynte han i 1910 å importere eukalyptustrær fra Australia. Han var ansvarlig for at det ble plantet 38 millioner av dem. I dag finnes det planteskoger i Brasil som består av over to milliarder eukalyptustrær.

Dette betyr at Brasil i tillegg til sine opprinnelige regnskoger har den største forekomst av eukalyptustrær utenfor Australia. Dette har fått så stor betydning for Brasils økonomi at dr. Navarro ble tildelt en fortjenstmedalje for å ha innført denne verdifulle ressursen til landet.

Et livets tre

Noen eukalyptuser, for eksempel lave, busklignende arter, får mest mulig ut av tørr jord ved å lagre store mengder vann i røttene sine. Australske urinnvånere og tidlige oppdagelsesreisende overlevde i det vannfattige innlandet ved å utnytte disse underjordiske vannflaskene. Overflaterøtter ble gravd opp og brutt i korte stykker. Når det blir blåst luft inn i den ene enden av et stykke, kan det bli presset ut en lysebrun saft. Denne væsken smaker riktignok ikke det aller beste, men den kan være en livreddende drikk, og det er anslått at man kan få halvannen liter ut av en rot på ni meter.

Andre arter i eukalyptusslekten trives i myrlendt terreng og absorberer rikelig med vann fra gjennombløt jord. Denne evnen ble utnyttet av italienerne da de brukte sumpelskende eukalyptuser til å drenere De pontinske sumper, som en gang var infisert av mygg. Dette området er nå blitt et verdifullt jordbruksland.

Over 50 land i Afrika, Nord-, Sør- og Mellom-Amerika, Asia og Europa har innført eukalyptuser på grunn av deres kommersielle og estetiske verdi. Møbelsnekkere setter pris på det dyprøde eller ravgule tømmeret. En autoritet sier: «Eukalyptusene produserer noe av den tyngste, hardeste og mest holdbare veden man kjenner til. Kvaliteten av tømmeret, kombinert med den raske vekstraten . . . , gjør at denne slekten er verdens mest verdifulle kilde til hardved.»

Eukalyptusarter som er motstandsdyktige mot vann, blir brukt til bygging av skip og brygger og til telefonstolper, gjerder og brolegning. Flere arter med vakre blomster produserer dessuten søt nektar, som bier forvandler til en spesielt velsmakende honning. Det gjelder for eksempel Eucalyptus melliodora og arter med såkalt jernbark. I de senere år er 4,5 millioner tonn eukalyptusflis blitt eksportert fra Australia, noe som har gitt en årlig inntekt på 250 millioner dollar.

Kinoharpiks, olje og garvesyre

Et blodrødt, gummilignende stoff som kalles kino eller kinoharpiks, siver ut fra barken og tømmeret. Noen typer kino blir brukt til å beskytte treverk som befinner seg i vann, mot pælemark. Kino blir også brukt til framstilling av et legemiddel som bidrar til å stanse blødninger. Barken fra andre eukalyptusarter gir garvesyre, som blir brukt til garving av skinn og farging av stoffer.

Bladene har en forunderlig form og er et reservoar med verdifull olje. De henger slapt ned lik fingrer på en dvask hånd, med tuppene pekende ned mot bakken. Det betyr at de er formet på en slik måte at løvverket fungerer som en stor trakt. Dyrebar fuktighet blir fanget opp på bladenes overflate, og så drypper den fra deres læraktige tupp og ned til det ventende rotsystemet.

Eukalyptusolje, som har en sterk, oppkvikkende aroma, blir utvunnet fra bladet ved destillasjon med vanndamp. Denne oljen blir mye brukt, for eksempel i parfymer, såper, medisiner, sukkertøy og rengjøringsmidler. I naturlig tilstand siver oljen ut fra bladene og fyller luften med ørsmå dråper som bryter sollyset, slik at eukalyptusskogen får et karakteristisk blått skjær. Blue Mountains (Blåfjellene), som danner Sydneys ytterste grense i vest, fikk sitt uvanlige navn på grunn av dette fenomenet.

Tilholdssted for noen som er kresne i matveien

Den mest kjente skapningen som holder til i eukalyptusskogen, er den søte pelsballen som går under navnet koala. Denne kresne planteeteren foretrekker å forsyne seg av tuppene på bladene til omkring tolv eukalyptusarter. Et slikt spesialisert kosthold ville ha vært dødelig for de fleste dyr, men er det ikke for koalaen. Hvorfor ikke?

Det er på grunn av koalaens spesielle fordøyelsessystem, som innbefatter en blindtarm som er én til to meter lang. Til sammenligning er blindtarmen hos mennesket bare åtte til femten centimeter lang. Koalaens unike blindtarm gjør at dette lille dyret kan trekke ut alle de proteinene, karbohydratene og fettstoffene som det trenger, fra eukalyptusbladene.

Et mindre kjent australsk dyr som har samme ensidige kosthold som koalaen, er kjempeglideren. Dette pelskledde pungdyret er på omtrent samme størrelse som en huskatt. Det har en buskete hale som er cirka 40 centimeter lang, og en pelskledd flygehud som strekker seg mellom forbena og bakbena. Ved å spenne ut denne flygehuden kan kjempeglideren hoppe fra en gren, foreta en glideflukt på opptil hundre meter, dreie 90 grader mens den flyr, og så trygt gripe fatt i neste gren.

Skogbranner og gjenvekst

Skogbranner er en trussel mot eukalyptusskogen. Men trærne er faktisk slik laget at de kan overleve branner. Hvordan det?

Like under barken, langs stammen og grenene, ligger det bladknopper som befinner seg i en hviletilstand. Når en brann fortærer barken og bladene på et tre, begynner disse knoppene å spire. De kler den svarte trestammen med friske grønne blad. Det gjør at treet klarer seg. Dessuten hender det ofte at frø som ligger på bakken, begynner å spire, noe som resulterer i nye trær.

Et tre vi kan sette stor pris på

Har du lindret en vond hals med en medisin som er utvunnet av eukalyptus, eller har du sugd på et sukkertøy som inneholdt eukalyptushonning? Har du reist med en båt som var laget av eukalyptustre, eller har du vært i et hus som var bygd av eukalyptus eller ble oppvarmet av eukalyptusved? Det kan godt være at du har vært borti dette bemerkelsesverdige treet på en eller annen måte. Neste gang du ser en pelskledd koala — eller beundrer et bilde av en — kan det være at du kommer til å tenke på det utrolige treet som koalaen kan kalle sitt hjem.

Den allsidige, robuste eukalyptusen er virkelig et tre som kan brukes til mangt.

[Bilder på sidene 16 og 17]

Eukalyptustrærne er blant de høyeste trærne i verden

[Bilde på side 17]

Bier produserer utsøkt honning av eukalyptusnektar

[Bilde på side 18]

Eukalyptustrær «produserer noe av den tyngste, hardeste og mest holdbare veden man kjenner til»

[Bilder på side 18]

Koalaer (til venstre) og kjempeglidere (over) lever av eukalyptusblad

[Rettigheter]

© Alan Root/Okapia/PR

[Bilderettigheter på side 16]

Geoff Law/The Wilderness Society

[Bilderettigheter på side 17]

Gjengitt med tillatelse av Mount Annan Botanic Gardens