Hva Bibelen sier

Er alle religioner forskjellige veier som fører til Gud?

«JEG synes egentlig at det er helt utrolig at han som er hele universets Gud, skal ha valgt å gi seg til kjenne gjennom én religiøs tradisjon,» sa forfatteren Marcus Borg. Fredsprisvinneren Desmond Tutu sa: «Ingen religion kan påstå å ha hele sannheten om [troens] mysterium.» En utbredt hinduistisk oppfatning er «jotto moth, totto poth», som fritt oversatt betyr at alle religioner er forskjellige veier som fører til samme mål. Buddhistene ser det på den samme måten. Det er faktisk millioner av mennesker som tror at alle religioner er forskjellige veier som fører til Gud.

Historikeren Geoffrey Parrinder sier: «Det blir av og til sagt at alle religioner har det samme mål, at alle er likeverdige veier til sannheten, eller at alle går ut på det samme.» Læresetningene, ritualene og guddommene i mange religioner er svært like. De fleste religioner snakker om kjærlighet og lærer at mord, tyveri og løgn er galt. I de fleste religionssamfunn er det noen som gjør seg oppriktige anstrengelser for å hjelpe andre. Så hvis vi er oppriktige i vår tro og prøver å leve et ordentlig liv, har det da noe å si hva slags religion vi tilhører? Eller er alle religioner bare forskjellige veier som fører til Gud?

Er det nok bare å være oppriktig?

Tenk på Saulus, en jødisk mann i det første århundre, som senere ble kjent som den kristne apostelen Paulus. Han var en svært ivrig tilhenger av jødedommen, og det førte til at han forsøkte å utrydde den tilbedelse Kristi etterfølgere utøvde, en tilbedelse han mente var urett. (Apostlenes gjerninger 8: 1—3; 9: 1, 2) Men ved Guds barmhjertighet erkjente Saulus etter hvert at svært religiøse mennesker, som han selv, kan ha nidkjærhet for Gud og likevel ta feil, fordi de ikke kjenner til alle fakta. (Romerne 10: 2)  Da Saulus lærte mer om Gud og hans vilje, forandret han seg og begynte å tilbe sammen med dem han tidligere hadde forfulgt — Jesu Kristi etterfølgere. — 1. Timoteus 1: 12—16.

Sier Bibelen at det er hundrevis av trosretninger å velge mellom, og at det ikke spiller noen rolle for Gud hvilken av dem vi velger? Apostelen Paulus fikk veiledning fra den oppstandne Jesus Kristus som viste at akkurat det motsatte er tilfellet. Jesus sendte ham til folk av nasjonene «for å åpne deres øyne, for å vende dem fra mørke til lys og fra Satans myndighet til Gud». (Apostlenes gjerninger 26: 17, 18) Det viser klart at det har noe å si hvilken religion vi velger. Mange av de menneskene som Paulus ble sendt til, hadde allerede en religion. Men de var ’i mørke’. Hvis alle religioner virkelig bare var forskjellige veier som førte til evig liv og hjalp en til å oppnå Guds gunst, ville det ikke ha vært nødvendig for Jesus å lære opp sine etterfølgere i arbeidet med å gjøre disipler, et arbeid som han gav dem i oppdrag å utføre. — Matteus 28: 19, 20.

I sin berømte bergpreken sa Jesus: «Gå inn gjennom den trange port; for bred og vid er den vei som fører til tilintetgjørelsen, og mange er de som går inn på den; men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Bibelen sier tydelig at det er «én tro». (Efeserne 4: 5) Det er klart at mange av dem som går på den ’brede’ veien, har en religion. Men de har ikke den ’ene tro’. Siden det bare er én sann form for tilbedelse, må de som ønsker å finne denne sanne troen, søke etter den.

Søk etter den sanne Gud

Helt fra begynnelsen av menneskenes historie har Gud fortalt menneskene hva han vil at de skal gjøre. (1. Mosebok 1: 28; 2: 15—17; 4: 3—5) I dag er hans krav tydelig forklart i Bibelen. Det gjør det mulig for oss å skille mellom hva slags tilbedelse Gud godkjenner, og hva slags tilbedelse han ikke godkjenner. (Matteus 15: 3—9) Noen har arvet sin religion, mens andre bare velger sin religion ut ifra hva flertallet i samfunnet tror på. For mange er hvilken religion de har, bare et spørsmål om hvor og når de er født. Men er dette noe du bør overlate til tilfeldigheter eller la andre avgjøre for deg?

Du bør treffe et informert valg på grunnlag av grundige undersøkelser av Skriftene. Noen godt utdannede mennesker i det første århundre godtok ikke apostelen Paulus’ ord uten videre. De «gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik». (Apostlenes gjerninger 17: 11; 1. Johannes 4: 1) Hvorfor ikke gjøre det samme selv?

Bibelen beskriver universets Gud som en som ser etter mennesker som vil tilbe ham med sannhet. Jesus forklarer i Johannes 4: 23, 24: «Men den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere. Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» Bare «tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt», blir godkjent av ham. (Jakob 1: 27) Gud har velsignet millioner av mennesker som har vært på søken etter den smale veien som fører til livet. Han vil ikke gi evig liv til dem som er likegyldige, men heller til dem som anstrenger seg hardt for å finne den smale veien som han har staket ut, og så følger den. — Malaki 3: 18.