Dagboken — en venn du kan stole på

EN DAGBOK kan være en fortrolig og medfølende følgesvenn i en uforstående verden. I en dagbok kan vi «gjemme en samling av stilleben som tegner et varig bilde av våre personlige vandringer,» sier forfatteren Christina Baldwin. Et fotoalbum kan inneholde vår fortid i bilder, og på lignende måte kan en dagbok gi skriftlige «øyeblikksbilder» som forteller vår livshistorie og bevarer den.

I bibelsk tid holdt styresmakter ofte rede på viktige hendelser. Bibelen viser til flere slike offentlige opptegnelser. (4. Mosebok 21: 14, 15; Josva 10: 12, 13) Grekerne utviklet en slags almanakk som ble kalt «efemeride» *, og i den noterte de stjernenes og planetenes bevegelser dag for dag. Romerne, som erobret Hellas, begynte å bruke denne formen for dagbok, men med sin karakteristiske praktiske sans forbedret de den. I tillegg skrev de nemlig ned daglige hendelser som var av interesse for nærmiljøet og allmennheten. De kalte disse dagbøkene «diarium», som er avledet av det latinske dies, som betyr «dag».

Men det var ikke før på 1600-tallet, da engelskmannen Samuel Pepys skrev sin dagbok, at det i vestlige land ble populært å skrive ned dagligdagse, personlige hendelser i en dagbok. Pepys’ dagbok inneholder en uvanlig kombinasjon av gudfryktighet og verdslighet, og den er en av de beretningene som har gitt historikere størst innsikt i hvordan livet var under den engelske monarken Karl II.

Fra da av ble det stadig mer vanlig å skrive dagbok. Mange dagbøker er også blitt verdifulle historiske dokumenter. Én dagbok som er bemerkelsesverdig, er dagboken til en ung, jødisk jente som holdt seg skjult for nazistene. Anne Franks dagbok er et smertefullt vitnesbyrd om hvor grusomme mennesker kan være mot hverandre.

Hvorfor liker mange å skrive dagbok?

Det ser ut til at det å skrive dagbok appellerer til et grunnleggende ønske  hos oss mennesker — selvutfoldelse. Kanskje vi skriver om den gleden vi føler over å høre et barn si sine første ord, eller om hvordan et fortrolig forhold utvikler seg. Uansett gir dagboken oss anledning til å reflektere over de hendelsene som former vårt liv. Når vi senere leser det vi har skrevet, gjenopplever vi disse dyrebare øyeblikkene og de følelsene som de framkalte.

En av dagbokens største fordeler er at den kan hjelpe en til å lære seg selv bedre å kjenne. I sin bok Kjære dagbok . . . omtaler forfatteren Tristine Rainer dagboken som «et verktøy som gir deg muligheten til å uttrykke dine innerste følelser uten å behøve å skamme deg over det».

I Ordspråkene 12: 25 sier Bibelen: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd.» Hvis det er en som ikke har så lyst til å snakke med noen om sin «engstelse», kan det å uttrykke seg skriftlig være et alternativ. Å skrive dagbok blir derfor ofte anbefalt som en nyttig hjelp til å takle følelsesmessig smerte. Man kan bruke en dagbok til å tenke over livet sitt, sette seg nye mål og kanskje tenke ut løsninger på problemer. Å skrive om de problemene og følelsene man har, kan hjelpe en til å fokusere på det som virkelig betyr noe, og til å se det hele i perspektiv.

Å skrive dagbok kan også være utviklende. Det amerikanske lærerforbundet gir foreldre dette rådet: «Oppmuntre barna deres til å skrive dagbok. Å skrive dagbok utvikler skriveferdighetene og kreativiteten.»

Hvordan kommer jeg i gang?

For det første bør du finne deg et rolig sted og en dagbok eller notisbok som du liker. En blank side som bare venter på å bli fylt, kan nok virke litt avskrekkende. Men nøkkelen er å være ærlig, spontan og enkel. Du kan stille deg slike spørsmål som: «Hva har jeg gjort i dag? Hvilken virkning hadde det på meg? Hva har jeg spist? Hvem har jeg vært sammen med? Hva skjer i livet til dem som jeg bryr meg om?» Eller du begynner kanskje med din nåværende situasjon og spør: «Hvor i livet befinner jeg meg akkurat nå? Hvilke mål har jeg? Hvilke drømmer?» Og så, uten å være kritisk, kan du la skrivingen gå av seg selv.

Skriv så mye eller så lite som du har lyst til. Skriv så ofte eller så sjelden du vil. Vær åpen og oppriktig. Ikke bry deg om grammatikk og rettskrivning. Ingen andre kommer til å se det du skriver. Kanskje du prøver å lime inn bilder, avisutklipp eller hva som helst annet som betyr noe for deg. Det er din bok. Den kan være ordentlig eller lefsete, liten eller stor. Og du trenger ikke å skrive når du ikke har lyst. Hvis dagbokskrivingen blir en slitsom plikt, kommer du til å bli skuffet og føle at du mislykkes. — Se rammen.

Akkurat som en forsker kan bruke en journal til å registrere og merke seg forandringer i en organisme som han studerer, kan en dagbok hjelpe deg til å legge merke til og studere dine atferdsmønstre og tendenser. Dagboken din vil åpenbare dine gleder og sorger, svakheter og sterke sider. Den vil forbedre din evne til å uttrykke deg. Det er sant at det å skrive dagbok krever engasjement, men slikt engasjement kan du få mye igjen for. — Innsendt.

[Fotnote]

[Ramme på side 27]

Forslag til å komme i gang

◆ Velg en dagbok som er holdbar, kanskje en som er lett å ta med seg.

◆ Finn et rolig tidspunkt og et stille sted der du kan være for deg selv. Noter datoen hver gang du skriver i dagboken.

◆ Hvis det har gått noen dager og du ikke har skrevet, så ikke få panikk. Bare fortsett der du slapp.

◆ Ikke kritiser det du har skrevet. Vær fri og la ordene komme av seg selv. Skriv detaljert — ikke bare generelt.