Endrede holdninger til det å bli eldre

NÅR er man gammel? Svaret ser ut til å avhenge av hvem man spør. Tenåringer vil gladelig kalle alle over 25 år for gamle.

På den annen side er ikke operasangere på topp før mye senere i livet. Og en rapport i den australske avisen The Sun-Herald hevder angående dem som akter å klatre oppover karrierestigen: «Sannheten i dag er at hvis du ikke har nådd toppen før du fyller 40, klarer du det aldri.»

Utbredte oppfatninger

Noen tror kanskje at eldre mennesker lettere blir utsatt for ulykker, at de er trege til å lære, og at det går raskt nedover med deres fysiske helse. Er det rimelig å trekke en slik slutning? Ifølge statistikker fra Verdens helseorganisasjon «er personer under 25 år innblandet i hver tredje dødsulykke på veiene» i Europa. Den fysiske svekkelsen er dessuten størst i alderen 30 til 40 år, og det er ikke noe som tyder på at en frisk persons intellektuelle evner svekkes med alderen.

Hva med den oppfatningen at eldre mennesker nødvendigvis er syke? «En utbredt myte er at det å eldes er synonymt med sykdom,» sier tidsskriftet The Medical Journal of Australia. Faktum er at mange eldre har forholdsvis god helse og ikke ser på seg selv som gamle. Noen føler det på samme måte som den amerikanske statsmannen Bernard Baruch, som sa: «For meg er gamle mennesker alltid femten år eldre enn det jeg selv er.»

Hvorfor blir så de eldre ofte diskriminert og noen ganger til og med utsatt for regelrette fordommer? Svaret har mye å gjøre med folks holdning til det å bli eldre.

Holdninger til det å bli eldre

«Amerikanerne er beruset av ungdom og har forvrengt medienes syn på de eldre,» hevder Max Frankel i The New York Times Magazine. «Eldre mennesker er i realiteten fordrevet fra mediebransjen,» sier han. Dette kan kanskje forklare et paradoks i vår tid som bladet The UNESCO Courier har merket seg: «Aldri før har et samfunn gjort så mye for sine eldste medlemmer. De nyter godt av økonomisk og sosial beskyttelse, men det bildet samfunnet har av dem, er svært negativt.»

Ikke engang legestanden er immun mot disse fordommene. The Medical Journal of Australia sier: «Mange leger så vel som folk i sin alminnelighet mener at når det gjelder folk over 65 år, er det for sent å gi forebyggende behandling. . . . På grunn av den negative holdningen . . . er eldre mennesker blitt utelukket fra mange viktige undersøkelser.»

Det samme tidsskriftet sier: «En negativ holdning til eldre mennesker, det å stemple dem som ’oldinger’, kan bli brukt som en unnskyldning for å gi dem dårligere medisinsk behandling. Mange vanlige, men mindre alvorlige, funksjonelle problemer, for eksempel nedsatt syn og hørsel, blir oversett eller akseptert [av legestanden] som en naturlig del av aldringsprosessen. . . . En endret holdning til eldre mennesker er helt  avgjørende for effektive og forebyggende tiltak.»

Det britiske legetidsskriftet The Lancet kommer med denne anbefalingen: «Kanskje tiden er inne til en oppjustering av den tradisjonelle definisjonen av hva alderdom er, i hvert fall i industriland.» Hvorfor er dette viktig? Tidsskriftet forklarer: «En endret definisjon kan kanskje fjerne de dystre, truende og trøstesløse forutsigelsene som altfor ofte blir brukt for å støtte opp under fordommer mot den ’store eldrebølgen’ som forbruker ’en urimelig stor del’ av de knappe helseressursene.»

Eldrebølgen

Sannheten er at eldrebølgen allerede er her — og det er ikke bare snakk om en vanlig bølge, men om en flodbølge. «I løpet av perioden fra 1955 til 2025 vil det verden over ha blitt fire ganger så mange som er 65 år eller eldre, og deres prosentdel av den samlede befolkning vil ha blitt fordoblet,» melder The UNESCO Courier.

Tallet på eldre mennesker i India er allerede større enn hele Frankrikes befolkning. Og det sies at i løpet av de neste 50 årene kommer 76 millioner amerikanere av den såkalte  etterkrigsgenerasjonen — de som ble født i de første 18 årene etter den annen verdenskrig — til å gå av med pensjon. Denne tendensen i retning av en aldrende verdensbefolkning er årsak til bekymring hos mange økonomer og helsearbeidere, men den får også oss til å revurdere noen av våre forutinntatte meninger om det å eldes.

Manuset må skrives om

Noen sammenligner kanskje livet med et drama i tre akter. Det forventes at ungdommelig begeistring og utdannelse skal dominere første akt. Det ansvar å oppdra barn og det nådeløse arbeidspresset slår an tonen for andre akt. Når det gjelder tredje akt, blir aktørene oppfordret til å trekke seg tilbake til en stol utenfor rampelyset og nedslått vente på at teppet skal gå ned.

Men av forskjellige årsaker, blant annet de bemerkelsesverdige framskritt som ble gjort når det gjelder helsehjelp og hygiene på 1900-tallet, har den tiden som «aktørene» nå befinner seg «i kulissene» mens «tredje akt» pågår, økt med opptil 25 år. Mange er ikke lenger tilfreds med å bli henvist til en passiv pensjonisttilværelse.  Disse aktive eldre, som blir stadig flere, har begynt å kreve at manuset blir skrevet om.

En verdifull ressurs

Den utbredte oppfatningen at de fleste eldre er avhengige av andre, er rett og slett ikke riktig. The New York Times Magazine meldte at i USA «er flesteparten av de eldre selvhjulpne forbrukere i middelklassen med flere midler enn det unge par har . . . og [at] sosiologer ser at det er i ferd med å framstå en innflytelsesrik gruppe . . . velstående eldre mennesker». Philip Kotler, som er professor i markedsføring ved Northwestern universitet i USA, kommenterte dette. Han sier: «Markedsførere kommer snart til å betrakte velstående forbrukere i aldersgruppen 55 år og derover som sitt mest innbringende, demografiske mål.»

Det som aktive eldre bidrar med, omfatter mye mer enn bare penger. Sydney-avisen The Sunday Telegraph sa at i Australia «står bestemødre nå for halvparten av alt uoffisielt, jobbrelatert barnepass, ettersom mer enn en tredjedel av alle yrkesaktive kvinner har en bestemor til å passe barna deres når de selv er på jobb».

I den franske byen Troyes blir den visdom eldre mennesker har samlet seg, betraktet som en verdifull ressurs. Denne visdommen blir utnyttet når eldre mennesker etter skoletid blir brukt til å lære barna slike ferdigheter som snekring, glassframstilling, steinhogging, bygging og rørleggerarbeid. I tillegg til å undervise går mange eldre på skole for å tilegne seg forskjellige ferdigheter.

Ifølge The UNESCO Courier for januar 1999 sier «The International Association of Universities of the Third Age», som har sitt hovedsete i Paris, at «det finnes over 1700 universiteter for pensjonister verden over». Tidsskriftet sier om disse universitetene: «Selv om strukturen og de administrative metodene varierer sterkt fra det ene landet til det andre, har universiteter for de eldre vanligvis et felles ønske om å hjelpe eldre mennesker til å ha en full andel i det kulturelle og sosiale liv.» Én slik institusjon i Japan skal ha 2500 elever!

«Når vi vurderer alle sider av saken, er det enormt hva de eldre alt i alt bidrar med til fordel for sin familie og sitt nærmiljø. Men det er vanskelig å måle, for mye av det er ulønnet arbeid,» sier Alexandre Kalache, som er gruppeleder for Verdens helseorganisasjons program for aldring og helse. Han sier: «Landene . . . bør ikke se på sin aldrende befolkning som et problem, men som en mulig løsning på problemer . . . , de eldre bør først og fremst bli sett på som en ressurs som kan brukes.»

Vår evne til å glede oss når vi kommer opp i årene, kan unektelig bli påvirket av andres oppfatninger og fordommer, men vårt eget syn på livet har også mye å si. Hva kan du personlig gjøre for å holde deg både mentalt og fysisk aktiv, selv om du blir eldre? Vi vil oppfordre deg til å lese det som står i rammen på sidene 12 og 13, og merke deg hva noen eldre sier er deres hemmelighet når det gjelder å holde seg aktiv og glede seg over livet.

Gå inn for å holde deg aktiv

Du vil oppdage at det som er karakteristisk for disse aktive eldre, er at de har et meningsfylt arbeidsprogram — enten det er snakk om et lønnet arbeid eller et frivillig arbeid. De mosjonerer også regelmessig, er aktivt interessert i mennesker i alle aldere og dekker sine grunnleggende åndelige behov. Som du kanskje vil legge merke til, er disse hemmelighetene ved et lykkelig, aktivt liv til gagn for både unge og gamle.

Den ubehagelige sannhet for øyeblikket er at mens du leser denne artikkelen, blir også du eldre. (Forkynneren 12: 1) Det vil imidlertid være klokt av deg å merke deg oppsummeringen i Bulletin of the World Health Organization: «God helse får en til å holde seg i aktivitet, og det er et aktivt liv som har de beste muligheter til å bli et sunt liv.»

[Ramme/bilder på sidene 12 og 13]

De er aktive og gleder seg over livet

▪ SØR-AFRIKA: Piet Wentzel, 77 år, er frivillig heltidsarbeider.

«Jeg er klar over at det er viktig med regelmessig mosjon for å være i god fysisk form. De siste årene har jeg stelt min egen lille hage. Jeg føler meg som et annet menneske etter en slik form for mosjon. For å få gjort mest mulig har jeg prøvd å la meg motivere av prinsippet: ’Ubesluttsomhet er en tyv av tid; utsettelse er ubesluttsomhetens fremste medskyldige.’»

[Bilde]

«Jeg er klar over at det er viktig med regelmessig mosjon.» — Piet

▪ JAPAN: Yoshiharu Shiozaki, 73 år, arbeider som eiendomsmegler.

«Jeg har lumbago, høyt blodtrykk og Ménières sykdom. Jeg bruker sykkel for å komme meg til kontoret fire dager i uken; en tur på tolv kilometer fram og tilbake. Denne formen for mosjon gjør meg godt, for den belaster ikke ryggen min, men styrker leggmusklene. Jeg prøver å bevare freden med andre, deriblant naboene. Jeg forsøker å ikke se etter feil og svakheter hos andre. Jeg har erfart at folk lettere reagerer positivt når de blir oppmuntret, enn når de blir kritisert.»

[Bilde]

’Jeg forsøker å ikke se etter feil hos andre.’ — Yoshiharu

▪ FRANKRIKE: Léone Chalony, 84 år, er heltidsevangelist.

«Jeg ble pensjonert i 1982. Det var tøft, for jeg elsket jobben min som frisør. Jeg hadde ingen forpliktelser, så jeg ble pioner, som Jehovas vitners heltidsevangelister kalles. Det å ha mange bibelstudier med interesserte har hjulpet meg til å være mentalt aktiv. Jeg har ikke bil, så jeg går mye. Det gjør at jeg holder meg sunn og frisk.»

[Bilde]

«Det å ha mange bibelstudier med interesserte har hjulpet meg til å være mentalt aktiv.» — Léone

▪ BRASIL: Francisco Lapastina, 78 år, er frivillig heltidsarbeider.

«Jeg blir vanligvis ikke fornærmet når noen sårer eller overser meg. Jeg tenker som så at vedkommende kanskje er under press eller har problemer. Vi har alle dager da vi ikke er så omgjengelige. Jeg prøver å ikke bære nag og å ha i tankene at folk må bære over med meg. Det har hjulpet meg til å få mange sanne venner.»

[Bilde]

«Jeg prøver å ikke bære nag.» — Francisco

▪ AUSTRALIA: Don MacLean, 77 år, arbeider fremdeles 40 timer i uken.

«Fire år etter at jeg gjennomgikk en bypass-operasjon på hjertet, har jeg fortsatt utmerket helse. Jeg har ikke sett på denne operasjonen som noe som skulle gjøre meg ufør for resten av livet. Jeg fortsetter å gå tur hver dag, som jeg har gjort i årevis. Da jeg var ung og så andre bli gamle før tiden, tenkte jeg alltid at jeg ikke skulle tillate meg selv å bli slik. Jeg finner virkelig glede i å bli kjent med folk og få i gang samtaler. Hvis vi har en åndelig dimensjon i livet vårt, vil vi erfare det som blir sagt i Salme 103: 5: ’[Jehova] metter din levetid med det som godt er; din ungdom fornyes stadig, liksom en ørns.’»

[Bilde]

’Bli ikke gammel før tiden.’ — Don

▪ JAPAN: Chiyoko Chonan, 68 år, er heltidsevangelist.

«Nøkkelen til å bevare en god helse er å unngå å bygge opp stress og å bli utmattet. Jeg prøver å ikke ta tingene for alvorlig og har oppdaget at det hjelper med litt avveksling fra tid til annen. For en tid siden begynte jeg å lære å bruke abakus [kuleramme] for å trene opp fingrene mine og holde hjernen i trim. Jeg tror det er bra å begynne med nye ting.»

[Bilde]

«Jeg tror det er bra å begynne med nye ting.» — Chiyoko

▪ FRANKRIKE: Joseph Kerdudo, 73 år, er frivillig heltidsarbeider.

«For å kunne eldes på en verdig måte er det viktig å holde seg aktiv så lenge som mulig. Det å arbeide gir tilfredshet. Du må passe på hva du spiser, og gjøre nødvendige forandringer. Jeg tror at når livet har en mening, gjør det deg annerledes. Jeg tror åndelighet er svært viktig for å kunne bevare en god helse. Før jeg ble et av Jehovas vitner, var jeg ubesluttsom og pessimistisk. Kunnskap om Bibelens sannheter er en spesiell drivkraft som gir en person mental styrke til å klare forskjellige situasjoner.»

[Bilde]

«Åndelighet er svært viktig.» — Joseph