Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan du kan hjelpe

Hvordan du kan hjelpe

Hvordan du kan hjelpe

«Deprimerte barn trenger hjelp. Men barn er ikke i stand til selv å skaffe seg hjelp. Først må en voksen se problemet og ta det alvorlig. Det er det vanskeligste.» — Dr. Mark S. Gold.

HVA kan du gjøre hvis du har mistanke om at din sønn eller datter i tenårene er deprimert? Trekk ikke forhastede slutninger. Det kan hende at symptomene har en helt annen årsak enn depresjon. * Dessuten er det jo slik at alle ungdommer opplever humørsvingninger. Men hvis det ser ut til å dreie seg om noe mer enn en midlertidig nedtrykthet, kan det være best å søke lege. Som Jesus sa: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.» — Matteus 9: 12.

Vær åpen overfor legen og gi ham eller henne alle opplysninger som kan være nyttige, deriblant opplysninger om nylige forandringer i tenåringens liv som kan være medvirkende årsaker til den nåværende tilstand. Vær sikker på at legen har tatt seg tilstrekkelig tid til å høre symptomene beskrevet før vedkommende stiller en diagnose. Dr. David G. Fassler gjør oppmerksom på at «det er umulig å samle alle de opplysningene som trengs for fullt ut å kunne vurdere et barns tilstand, i løpet av en enkelt konsultasjon av 20 minutters varighet».

Føl deg fri til å komme fram med alle de spørsmålene du måtte ha. Hvis legen for eksempel mener at tenåringen har en klinisk depresjon, vil du kanskje spørre hvorfor han eller hun kan utelukke at det dreier seg om en annen lidelse. Hvis du er i tvil når det gjelder legens vurdering, kan du si at du gjerne vil innhente en annen leges vurdering i tillegg. En ærlig og oppriktig lege vil ikke hindre deg i å gjøre dette.

Hvordan mestre situasjonen

Hvis sønnen eller datteren din har en klinisk depresjon, må du ikke skamme deg over situasjonen. Det er en kjensgjerning at selv de kjekkeste ungdommer kan bli rammet av depresjon. Og Bibelen forteller om mennesker i forskjellige aldere som gjorde sitt beste i tjenesten for Gud, og som ikke desto mindre var plaget av vonde følelser. Tenk på den trofaste Job, som følte seg forlatt av Gud og derfor sa at han ’følte vemmelse ved sitt liv’. (Job 10: 1; 29: 2, 4, 5) Hanna var en tjener for Gud som ble så «bitter i sjelen» at hun ikke klarte å spise. (1. Samuelsbok 1: 4—10) Så har vi den gudfryktige Jakob, som sørget i mange dager da han trodde at hans sønn var død, og som ’ikke ville la seg trøste’. Jakob sa til og med at han skulle ønske at han kunne gå i graven sammen med sin sønn! (1. Mosebok 37: 33—35) Som det framgår av disse beretningene, trenger følelsesmessige problemer ikke å bety at det er noe i veien med den åndelige helse.

Depresjon hos en tenåring kan imidlertid by på store utfordringer for foreldrene. Moren til en jente som er deprimert, sier: «Jeg føler det som om jeg må balansere på line.» Hun innrømmer: «Jeg er bekymret, redd, uvennlig, sint og sliten.» En annen mor forteller: «Det skar meg i hjertet når jeg så en mor på handletur med sin unge datter, for slike ting kunne ikke jeg gjøre sammen med [datteren min] lenger, og jeg trodde ikke det noen gang ville bli mulig igjen.»

Det er normalt å føle det slik. Men noen ganger skjer det kanskje ting som gjør at situasjonen føles ekstra vanskelig. Hvorfor ikke da betro deg til en venn du har tillit til? Ordspråkene 17: 17 sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» Og unnlat ikke å be til Gud. Bibelen forsikrer oss om at hvis vi kaster vår byrde på ham, vil han støtte oss. — Salme 55: 22.

Tendensen til å klandre seg selv eller andre

I mange tilfeller blir foreldrene til en tenåring som er deprimert, svært motløse og føler at de på en eller annen måte er skyld i situasjonen. En mor forteller: «Hvis barnet ditt er deprimert, da har du skyldfølelse, og ingen kan overbevise deg om at du ikke bør ha det.» Du tenker hele tiden: «Hva har vi gjort feil? Når begynte det å gå galt? Kan jeg på en eller annen måte ha bidratt til dette?» Hva kan hjelpe foreldrene til å bevare et likevektig syn på tingene?

Det er ingen tvil om at en dårlig atmosfære i hjemmet kan ha en uheldig virkning på et barn. Det er med god grunn Bibelen gir fedre denne formaningen: «Gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21) I lys av dette vil foreldre gjøre klokt i å tenke nærmere over hvordan de tar hånd om barna sine, og å gjøre forandringer på de områdene hvor det er nødvendig. Men depresjon hos tenåringer skyldes langtfra alltid at foreldrene har sviktet sin oppgave. Selv de som har de kjærligste foreldre, kan bli rammet av depresjon. Foreldre som gjør sitt beste for å hjelpe barna sine, trenger derfor ikke å ha skyldfølelse.

Det er like viktig ikke å klandre den som er deprimert. Han eller hun har nemlig liten eller ingen kontroll over sykdommen. En mor sier om sin sønn: «Jeg ville aldri klandre ham for å ha fått vannkopper eller lungebetennelse. Men jeg klandret ham da han ble deprimert. Jeg klandret sønnen min fordi han var blitt syk — det er helt forferdelig å tenke på.» Hvis foreldrene og andre betrakter depresjon som en sykdom og ikke som et svakhetstegn, vil de være bedre i stand til å hjelpe den som er deprimert.

Barnets depresjon kan være en stor påkjenning for forholdet mellom foreldrene. En gift kvinne forteller: «Vi klandret hverandre, særlig når vi tenkte på hvilke forhåpninger vi hadde hatt for framtiden, og hvordan tilværelsen vår var blitt på grunn av sønnen vår.» Tim, som har en datter som lider av depresjon, innrømmer: «En har lett for å klandre ektefellen. Hvis foreldrene har problemer i ekteskapet før barnet begynner å vise symptomer på depresjon, kan barnets uforståelige atferd være dråpen som får begeret til å renne over.» La ikke ditt barns depresjon få skape splittelser mellom deg og ektefellen din! Å rette en løftet pekefinger mot noen — enten det er mot deg selv, ektefellen eller barnet — har liten hensikt. Nå gjelder det å sørge for at den syke får hjelp og støtte.

Hvordan gi hjelp og støtte

Bibelen oppfordrer de kristne: «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.» (1. Tessaloniker 5: 14) En tenåring som er sterkt nedtrykt, eller deprimert, sliter sannsynligvis med lav selvaktelse. Hvordan kan du hjelpe ham eller henne? Absolutt ikke ved å komme med slike uttalelser som: «Du må ikke føle det sånn», eller: «Det er en gal innstilling.» Bestreb deg i stedet på å vise empati og samfølelse. (1. Peter 3: 8) Paulus formante de kristne til å ’gråte med dem som gråter’. (Romerne 12: 15) Husk at en som har en klinisk depresjon, virkelig lider. Smerten er ikke innbilning, og det er ikke slik at han later som om han har det vondt, bare for å få oppmerksomhet. Du bør lytte og så forsøke å få den deprimerte til å åpne seg. Spør ham hvorfor han føler det slik han gjør. Hjelp ham deretter vennlig og tålmodig til å forstå hvorfor han ikke har grunn til å ha så lave tanker om seg selv. En forsikring om at Gud er glad i ham og vil vise ham barmhjertighet, kan lette hans bekymringer. — 1. Peter 5: 6, 7.

Som far eller mor til en tenåring som er deprimert, er det kanskje flere praktiske ting du kan gjøre. Det kan for eksempel være at du må passe på at sønnen eller datteren din har et skikkelig kosthold og får tilstrekkelig hvile og mosjon. (Forkynneren 4: 6) Hvis tenåringen er blitt ordinert medisin, vil det være klokt å hjelpe ham eller henne til å forstå hvor viktig det er å ta medisinen. Slutt aldri å gi støtte og slutt aldri å vise kjærlighet.

Det er ingen tvil om at depresjon hos en tenåring kan tære sterkt på kreftene til både den syke selv og resten av familien. Å hjelpe en tenåring som er deprimert, krever tålmodighet, utholdenhet og kjærlighet — og kan vise seg å være alle anstrengelser vel verdt!

[Fotnote]

^ avsn. 3 Visse medisinske tilstander — deriblant mononukleose, diabetes, anemi, hypotyreose og hypoglykemi — kan gi noen av de samme symptomene som depresjon.

[Uthevet tekst på side 11]

En som har en klinisk depresjon, lider virkelig. Smerten er ikke innbilning

[Ramme på side 13]

HVIS DU ER EN UNGDOM SOM ER DEPRIMERT

Du skal vite at det er mulig å få hjelp, og at situasjonen din langtfra er håpløs. Depresjonen din kan ha sammenheng med enten (1) en biokjemisk ubalanse eller (2) omstendigheter i livet som du har liten eller ingen kontroll over. Uansett hvordan det forholder seg, er det ikke din skyld at du er deprimert. Men er det noe du kan gjøre for å få det bedre?

Bibelen sier at «det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror». (Ordspråkene 18: 24) Hvorfor ikke finne en slik venn og åpent fortelle ham eller henne hvordan du føler det? En av foreldrene dine eller en annen moden voksen kan være din beste forbundsfelle i kampen mot depresjon.

Hvis foreldrene dine har mistanke om at du har en klinisk depresjon, kan det være at de tar deg med til en lege som har erfaring med å behandle denne lidelsen. Dette er fornuftig, for de som lider av depresjon, kan i mange tilfeller få det mye bedre hvis de får behandling. Har depresjonen sammenheng med en kjemisk ubalanse, kan det for eksempel være at legen ordinerer et antidepressivt middel. Hvis du må ta medisin, er ikke det noe du bør skamme deg over. Medisinen gjør ganske enkelt at den kjemiske balansen i kroppen gjenopprettes, og det kan være det som må til for at du igjen skal kunne glede deg over livet og ha en viss stabilitet i tilværelsen.

For mange som har slitt med depresjon, har det vært til stor hjelp å lese i Bibelen og å nærme seg Gud i bønn. Bibelen gir oss denne forsikringen: «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» * — Salme 34: 18.

[Fotnote]

^ avsn. 28 Flere opplysninger finnes i artikkelen «De unge spør . . . Burde jeg fortelle noen at jeg er deprimert?» i Våkn opp! for 22. oktober 2000.

[Ramme på side 14]

HJELP OG HÅP FOR DE DEPRIMERTE

Ettersom depresjon er et komplisert emne, har vi ikke kunnet drøfte emnet i detalj i denne lille artikkelserien. Ikke desto mindre har utgiverne av Våkn opp! tillit til at det som har vært nevnt, kan hjelpe tenåringer og deres foreldre til å leve med denne avkreftende lidelsen.

Som du sikkert har lagt merke til, er mange av de rådene som er blitt gitt, basert på Bibelen. Bibelen er riktignok en gammel bok. Men den inneholder veiledning som er like anvendelig i dag som den gangen den ble skrevet. Hvorfor er det slik? Fordi menneskenaturen ikke har forandret seg, selv om tidene har gjort det. Vi som lever nå, blir stilt overfor de samme grunnleggende spørsmålene som generasjonene før oss gjorde. Forskjellen er at i dag er disse problemene større og mer omfattende.

Det er imidlertid også en annen grunn til at Bibelens veiledning er så anvendelig: Bibelen er inspirert av Gud. (2. Timoteus 3: 16) Som vår Skaper vet han hva vi trenger for å oppnå størst mulig glede og tilfredshet i livet.

Bibelen er riktignok ikke en legebok. Det er derfor nødvendig at vi søker passende behandling for sykdommer, deriblant depresjon. Bibelen inneholder imidlertid prinsipper som setter oss i stand til å oppmuntre dem som er syke. Den inneholder dessuten Jehova Guds løfte om at han snart skal helbrede alle sykdommer. (Salme 103: 3) Ja, Jehova har til hensikt å «gjenopplive de knustes hjerte». — Jesaja 57: 15.

Har du lyst til å få vite mer om disse storslåtte framtidsutsiktene? Føl deg fri til å kontakte Jehovas vitner der du bor, eller å skrive til Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Bilde på side 10]

Bestreb deg på å vise samfølelse

[Bilde på side 11]

Hvis en tenåring er nedtrykt over lengre tid, er det klokt å søke lege

[Bilder på side 12]

Som forelder bør du ikke være for snar til å klandre deg selv, din ektefelle eller tenåringen