Avling med vinger

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I COSTA RICA

DENNE avlingen har vinger! Ja, du leste riktig — denne bondens avling har vinger. Enhver dyktig bonde vet jo at hans arbeid dreier seg om å produsere en god avling. Det samme er tilfellet med denne bonden — han passer årvåkent på å holde borte slike lumske fiender som insekter, edderkopper og fugler. I høsttiden intensiverer han dette arbeidet, ettersom han på ingen måte ønsker å miste den verdifulle handelsvaren han så iherdig har stelt med gjennom sesongen. Hvis han lykkes, vil avlingen — som er kledd med verdens vakreste og mest fargerike vingepar — dukke opp igjen flere tusen kilometer borte fra det stedet hvor den er blitt avlet. Hva er denne enestående avlingen? Ja, du har gjettet riktig — sommerfugler.

Drift av sommerfuglfarmer er av stor betydning og bidrar på en flott og økologisk måte til at forskjellige sommerfuglarter kan bli bevart. Nå dukker det sikkert opp en mengde spørsmål hos deg. For eksempel: Hva er egentlig en sommerfuglfarm? Hvordan drives den? Og hva er formålet med den? Før vi besvarer disse spørsmålene, kan vi se nærmere på hvordan man begynte med avl av disse skjøre skapningene.

Det begynte i Kina

Kineserne har i flere hundre år drevet med avl av sommerfugler, spesielt med tanke på silkeindustrien. Men det er ganske nylig at behovet for sommerfuglfarmer oppstod. I 1970-årene ble det holdt en utstilling av levende sommerfugler på øya Guernsey utenfor kysten av England.

Den gode tanken bak Guernsey-prosjektet var å gjenskape en tropisk skog og live den opp med tilhørende sommerfugler i sine mange forskjellige farger, former og mønstre. Dette ville naturligvis innebære at sommerfugler som var naturlig hjemmehørende i tropene, måtte fraktes over store avstander. Men hvordan frakter man levende tropiske sommerfugler (hvorav noen arter har en levetid på bare to—tre uker) flere tusen kilometer fra det landet hvor de hører hjemme, uten at de dør underveis? Det oppstod derfor et behov for kommersielle sommerfuglfarmer.

Hvordan en sommerfuglfarm drives

Det er fascinerende å se hvordan en slik farm blir drevet. Det å kunne studere sommerfuglvingenes mange mønstre og sterke farger på nært hold er en utrolig opplevelse. Våkn opp! besøkte det største  farm- og eksportforetagende i sitt slag i Mellom-Amerika, Butterfly Farm i Costa Rica. Denne farmen eksporterer ikke bare innhøstede pupper, men arrangerer også kurs for dem som gjerne vil lære mer om sommerfuglenes livssyklus og biologi.

Når du er kommet innenfor nettinginnhegningen til sommerfuglhagen, blir du straks betatt av synet av flere hundre sommerfugler i flotte fargekombinasjoner som flyr omkring deg — noen flagrer og stuper, andre svever grasiøst forbi. Disse iøynefallende og fargerike skapningene enser ikke deg, men fortsetter ufortrødent sin daglige gjøren og laden, som går ut på å spise, pare seg og legge egg. Hvordan kan en vel unngå å bli imponert! Når du får se og kjenne duften fra sommerfuglenes vertsplanter — markblomster og bananplanter — blir du fort klar over at de tjener både som føde og tilholdssted for sommerfuglene.

I denne hagen, som er helt omsluttet av netting, er de små eggene beskyttet mot fiender. Ute i naturen er det bare to prosent av alle egg som blir lagt, som blir til voksne sommerfugler, men under slike beskyttede omgivelser som her på Butterfly Farm kan det være opptil nitti prosent av eggene som blir til voksne sommerfugler.

Det er helt nødvendig at en har de rette plantene, for at sommerfuglene skal kunne formere og utvikle seg på en god måte. I hagen finnes det derfor en mengde planter som hunnen kan legge eggene sine på, og som tjener som føde for larvene. De voksne sommerfuglene lever av nektar fra blomstene. Hver sommerfuglart legger bare egg på én slags plantesort, og larvene på sin side lever bare av dette spesielle planteslaget. Det er derfor helt nødvendig at en har rikelig med vertsplanter på sommerfuglfarmen.

En hunn kan legge 100 egg eller mer om gangen. Eggene ligner ørsmå vanndråper, hvert av dem like lite som punktumet i slutten av denne setningen. Ikke nok med at sommerfuglhunnen legger eggene utelukkende på sin vertsplante, men hver sommerfuglart har også sitt spesielle sted på planten hvor den legger eggene. Det gjør at bonden lett kan finne dem og fjerne dem fra planten for å lagre dem. Hver dag blir vertsplantene kontrollert for egg, og hver dag blir eggene kontrollert for nyutklekte larver. Etter å ha kommet ut av egget begynner de sultne larvene å spise det tomme skallet. På Butterfly Farm blir larvene deretter overført til potteplanter i små bur. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at burene blir rengjort under hele larvestadiet, ettersom dårlig renhold kan skape grobunn for sykdommer og gjøre at larvene dør.

Etter at larvene har skiftet hud for tredje gang, dreier livet deres seg i realiteten om å spise. Det er blitt sagt at hvis et spedbarn på 2,5 kilo skulle legge på seg like hurtig som en sommerfugllarve, ville det veie over sju tonn etter to uker!

Ved det femte og siste hudskiftet har larvene som regel festet seg til en gren eller til toppen av buret og arbeider iherdig med å få av seg huden. Under dette siste hudlaget kommer puppen til syne. Den har et hardt skall rundt seg. Nå kreves det av bonden at han er snarrådig og dyktig.

Puppene må samles inn hver dag, ettersom det bare er på den måten det er mulig å fastsette alderen deres. De blir forsiktig pakket i  bomull i pappesker — 40—100 pupper i hver eske. Bøndene og eksportørene har en frist på seg på omkring ti dager til å få fraktet puppene til distributøren, som så sender dem videre til kunden, ofte et sommerfuglhus eller en lignende institusjon. Hvis transporten ikke blir unnagjort innenfor tidsfristen, vil sommerfuglene bli utklekt og dø underveis. Når transporten er vellykket, vil imidlertid sommerfuglene komme ut av puppeskallene flere tusen kilometer hjemmefra helt uvitende om sin nye adresse. Butterfly Farm sender hver måned mellom 4000 og 6000 pupper til forskjellige institusjoner verden over.

Sommerfuglfarmer brer om seg verden over. De finnes allerede i El Salvador, på Filippinene, i Kenya, på Madagaskar, i Malaysia, på Taiwan, i Thailand, i USA og naturligvis i Costa Rica. Hvert år blir det også åpnet stadig flere sommerfuglhus, noe som gjør det mulig for folk i mange deler av verden å betrakte de praktfulle sommerfuglene.

Sommerfuglfarmer vil utvilsomt fortsette å spille en viktig økologisk rolle for bevaringen av sjeldne sommerfuglarter. Virksomheten kan også bidra til at stadig flere blir oppmerksom på den hårfine balansen når det gjelder jordens ressurser.

[Bilder på side 18]

Bøndene bruker netting for å beskytte egg og larver (1). Pupper, som den vi ser her (2), blir pakket i esker og sendt verden over (3)

[Rettigheter]

Monarksommerfugl øverst til venstre og pupper: Butterfly House, Mittagong, Australia; sommerfugl i midten til venstre og sommerfugler på blader: Gjengitt med tillatelse av Buckfast Butterfly Farm

[Bilderettigheter på side 16]

K. Schafer/Audiovise