Mørke midt på dagen

AV VÅKN OPP!-SKRIBENTER I ANGOLA OG ZAMBIA

«MØRKE midt på dagen? Umulig!» sier kanskje noen. Det er ikke bare mulig, men forekommer også flere ganger hvert tiår — hver gang det er total solformørkelse. Hva er det som forårsaker en solformørkelse, og hvorfor er den et slikt praktfullt skue? Svaret har med månen å gjøre.

Er du kjent med hvordan månen forandrer utseende i sin bane rundt jorden? Når månen og solen står på hver sin side av himmelen, ser vi det vi kaller en fullmåne, gå opp i øst samtidig med at solen går ned i vest. Etter som dagene går, kommer månen senere opp for hver natt og flytter seg gradvis over himmelen i retning av den oppgående solen. Den opplyste delen av månen blir stadig mindre og utgjør etter hvert bare en smal sigd. Når månen står på samme side av himmelen som solen hele dagen, blir selv denne sigden borte, og månen, som vender sin mørke side mot jorden, er praktisk talt usynlig. Dette kalles nymåne. Så blir prosessen reversert; månen beveger seg stadig lenger vekk fra solen til det igjen er fullmåne. Denne syklusen gjentar seg omtrent hver 28. dag.

Den avgjørende faktoren for en solformørkelse er nymånen. Vanligvis passerer den ganske enkelt solen på daghimmelen uten at vi legger merke til det, fordi banene ikke ligger i samme plan. Men av og til hender det at solen, månen og jorden står nøyaktig på linje. Da faller måneskyggen på jordoverflaten, slik at det oppstår en formørkelse.

Solformørkelser oppstår som følge av det unike forholdet som eksisterer mellom solen, månen og jorden. Den enorme solen har en diameter som er omtrent 400 ganger større enn månens diameter. Men pussig nok er solen også omtrent 400 ganger lenger unna. Det gjør at solen og månen fortoner seg nesten like store fra vårt synspunkt, slik at det noen ganger kan se ut som månen dekker solen fullstendig.

For at det skal inntreffe en total solformørkelse, må ikke bare solen, månen og jorden stå nøyaktig på linje, men de må også gjøre det på et tidspunkt da månen er i den delen av sin bane som er nærmest jorden. * Når disse betingelsene er oppfylt, frambringer spissen av månens kjegleformede skygge et mørke langs en smal stripe på jordoverflaten.

Under den totale solformørkelsen som inntraff den 21. juni 2001, var skyggen hele 200 kilometer bred. Den dukket først opp ved soloppgang utenfor østkysten av Sør-Amerika og fortsatte tvers over Sør-Atlanteren, der den nådde sin maksimale varighet på nesten fem minutter. Etter at den hadde krysset Angola, Zambia, Zimbabwe og Mosambik, opphørte den ved solnedgang utenfor kysten av Madagaskar. La oss se hvordan dette himmelfenomenet fortonte seg for iakttakere i Angola og Zambia.

Forberedelser til begivenheten

Med høye forventninger strømmet profesjonelle  forskere, amatørastronomer og mange andre til Afrika for å være vitne til denne første totale solformørkelsen i det nye årtusenet. Fordi Lusaka i Zambia var den eneste hovedstaden som lå i den sonen der formørkelsen ville være total, reiste mange dit.

Dette var muligens den største turistattraksjonen som Zambia noensinne har kunnet by på. Noen få dager før formørkelsen ble Lusaka oversvømt av tusenvis av tilreisende. Forberedelsene til begivenheten var blitt gjort måneder i forveien. Den store skaren av tilreisende hadde lagt beslag på alle overnattingsmuligheter på hoteller og campingplasser og i hytter og private hjem.

Blant de stedene der forholdene ble lagt til rette for tilskuere, var Lusaka lufthavn. Turister kunne ankomme om morgenen, iaktta begivenheten og så reise tilbake om kvelden. I flere uker hadde fjernsyns- og radiostasjonene innslag om det kommende fenomenet, der det ble gitt gjentatte advarsler om farene ved å se rett på solen. Salget av spesialtilpassede solbriller overgikk alle forventninger, og mange butikker ble utsolgt.

Solformørkelsen skulle imidlertid først nå det afrikanske kontinentet i Angola, ved kystbyen Sumbe. Her ville iakttakerne oppleve en total formørkelse på fire og et halvt minutt, den lengste varigheten på land.

Flere måneder før solformørkelsen satte man opp plakater i Angolas hovedstad, Luanda, og i andre større byer for å gi informasjon om fenomenet og farene ved det. Måneskyggen skulle passere midt gjennom landet, så hele Angola ville få se i hvert fall en dyp partiell formørkelse. I Luanda ville 96 prosent av solskiven være dekket. Myndighetene samarbeidet med private firmaer om å importere flere millioner spesialtilpassede solbriller. Mange ble gitt bort gratis til de svakerestilte i samfunnet.

Den virksomheten som foregikk i Angola i forbindelse med solformørkelsen, var først og fremst knyttet til byen Sumbe, som ligger på en vakker, smal kystslette mellom Sør-Atlanteren og det angolanske høylandet. Sumbe-området har sluppet unna de verste utslagene av de konfliktene som har hjemsøkt Angola, så tilreisende møter en uskadd by som har omkring 25 000 vennlige og utadvendte innbyggere. For å kunne ta imot alle tilreisende ble det truffet spesielle tiltak for innkvartering og matservering, og den lokale kraftstasjonen ble rustet opp. Det ble holdt et spesielt seminar om solformørkelsen for forskere, regjeringsmedlemmer og hjelpearbeidere fra Angola og andre land. På stranden ble det bygd en stor scene der det skulle arrangeres underholdning i større skala enn man noen gang hadde sett i Sumbe.

Den store dagen kommer

En av fordelene med å iaktta solformørkelsen i Angola var at det er ganske tørt vær der i juni. Men tenk deg den skuffelsen folk følte da det dagen før formørkelsen begynte å skye over i Sumbe-området. Hele kvelden og fram til utpå formiddagen neste dag lå det et tykt skydekke over byen. Måtte man oppgi håpet om å få se solformørkelsen? Nei, midt på formiddagen begynte skylaget å sprekke opp, og på slutten av formiddagen var himmelen blå og skyfri. For en lettelse! Det var lignende bekymringer i Zambia, der himmelen var disig og skyet først på dagen. Men også der klarnet det opp i tide. Her følger noen øyenvitneskildringer av begivenhetenes gang.

Angola: «Vi valgte å iaktta solformørkelsen fra et utsiktspunkt som vendte ut mot havet. Da det store øyeblikket nærmet seg, stimlet store folkemengder sammen på byens strand og i de tilskuerområdene som var anlagt med tanke på begivenheten. Rundt klokken tolv, da solformørkelsen skulle begynne, tok mange på seg beskyttelsesbrillene og så opp mot himmelen for å vente på at månen skulle ta sin første ’jafs’ av solskiven. Like etter klokken tolv begynte solformørkelsen. Gjennom kikkert eller teleskop kunne man se flere solflekker — mørke flekker på solens overflate. Iakttakerne så hvordan disse flekkene én etter én ble innhyllet i mørke. Etter hvert som formørkelsen skred fram, sank temperaturen merkbart, og lyset fikk en eiendommelig farge. Til slutt, da den siste delen av solskiven forsvant bak den framrykkende skyggen, falt mørket på.»

 Zambia: «Jehovas vitners avdelingskontor i Zambia ligger i Makeni i Lusaka, et sted som var nesten ideelt når det gjaldt å iaktta den totale solformørkelsen. Sju minutter over tre om ettermiddagen begynte månen å dekke for solen. Skyggestriper feide over husveggene og skapte bølgende lyseffekter. Vinden løyet, og fuglene sluttet å synge. Dyreverdenen forberedte seg på å gå til ro for natten. Ni minutter over tre, noen få sekunder før formørkelsen var total, ble den skrumpende solskiven redusert til noen få lysende punkter, og så bare til ett. Disse fenomenene er kjent som henholdsvis Bailys perler og diamantringen. * Deretter fikk man et kort glimt av den røde kromosfæren, etterfulgt av total formørkelse.»

Angola: «Den imponerende diamantringeffekten fikk folk til å gispe og juble. Så, tolv minutter på to om ettermiddagen, ble formørkelsen total. Reaksjonene var ganske forskjellige. Noen ble oppslukt av å ta bilder. Andre begynte taktfast å rope: ’Total! Total! Total!’ Atter andre begynte å plystre og rope i undring over at det ble mørkt midt på dagen. Det så ut som striper av den intenst varme solatmosfæren strømmet ut i alle retninger for å danne koronaen. Vi kunne se buer av flammende gass rundt den mørke måneskiven. Plutselig, som om tiden hadde gjort et byks, var den totale formørkelsen over, og en stråle av sollys brøt fram fra den andre siden av skyggen.

Da solskiven begynte å vise seg igjen, så vi solflekkene, som tidligere var blitt oppslukt av mørket, dukke fram én etter én etter hvert som solen langsomt fikk tilbake sin velkjente sirkelform.»

Zambia: «Den totale solformørkelsen varte hos oss i 3 minutter og 14 sekunder, så det var tid nok til å reflektere over det ærefryktinngytende ved begivenheten. Det var mørkt, men det lå et skumringsskjær rundt hele horisonten. Selv om himmelen fremdeles var blå, var det  mulig å se planeter som vanligvis blir overstrålt av solen. For eksempel var Jupiter og Saturn klart synlige lyspunkter. Det kanskje mest praktfulle skuet under formørkelsen var solens korona. Den fortonte seg som et rødlighvitt skjær rundt en svart skive. Trollbundne iakttakere beskrev den som ’helt overveldende, praktfull’. Gradvis gled måneskiven til side og avdekket mer og mer av solen, slik at solstrålene uhindret kunne nå fram til jorden. Tjueåtte minutter over fire var hele solskiven synlig. Formørkelsen var over.»

Hva man kan lære av solformørkelsen

Etterpå fortalte mange at opplevelsen hadde gjort dypt inntrykk på dem. En kvinne i Angola sa at hun nesten var blitt rørt til tårer. En annen så på dette fenomenet som en vakker gave fra Gud. Atter en annen bemerket at det bare er en kjærlig Skaper som kan frambringe et slikt skue, som får folk til å verdsette den utrolige skjønnheten til jordens energikilde.

Det er tydelig at mange afrikanere har dyp respekt for Skaperen og Bibelen. Da Jehovas vitner i Sumbe snakket med andre om solformørkelsen og nevnte at dette bare var ett av de underfulle verk som Jehova, vår Skaper, har frambrakt, vakte det innbyggernes interesse. Mange tok begeistret imot et nummer av bladet Vakttårnet som tok for seg disse underfulle skapergjerningene.

Dette himmelfenomenet hjalp millioner av mennesker til å glemme problemene sine noen korte minutter og rette oppmerksomheten mot noe som virkelig er oppløftende og ærefryktinngytende. Etter å ha sett praktfulle trekk ved solen som til vanlig er usynlige, tenkte noen på den usette, men enda større prakt som tilhører solens Skaper, Jehova Gud.

[Fotnoter]

[Illustrasjon på side 21]

(Se den trykte publikasjonen)

→ →

Solen → Månen ⇨ Mørk sone ⇨ Jorden

→ →

[Rettigheter]

© 1998 Visual Language

[Bilde på side 23]

Bailys perler

Total formørkelse

Diamantringen

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Juan Carlos Casado, www.skylook.net

[Bilde på side 23]

Noen av dem som iakttok solformørkelsen i Lusaka i Zambia