Akanfolkets ordspråk — et speilbilde av sosiale normer

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I GHANA

HVA er et ordspråk? En ordbok definerer et ordspråk som en «fast vending som uttrykker en allmenn erfaring el. leveregel». Jorubaene i Nigeria definerer et ordspråk på en mer fargerik måte. De kaller det «en hest som kan bære en raskt fram til oppdagelsen av ideer».

Hvilken betydning ordspråk har, blir treffende beskrevet i dette ordspråket, som er godt kjent blant akanfolket i Ghana: «En vis person taler man til i ordspråk, ikke i prosa.» Poenget er at en vis person ikke alltid trenger å høre en lengre redegjørelse før han skjønner hva som er det rette å gjøre. Et passende ordspråk setter tankene i sving, gir innsikt og kan motivere en til å gjøre det som er rett.

I Ghana er det vanlig å framsi ordspråk i brylluper og begravelser, og mange folkesanger inneholder ordspråk. Denne måten å uttrykke seg på hører dessuten naturlig hjemme i diplomatiske forhandlinger. En talsmann eller et sendebud gjør ofte behendig bruk av ordspråk.

Blant akanfolket blir kyndighet i bruken av ordspråk ansett for å være et tegn på visdom. Bibelen forteller interessant nok at kong Salomo — en mann som var berømt for sin visdom, lærdom og diplomatiske dyktighet — kunne framsi 3000 ordspråk. Nå er jo Bibelens ordspråk inspirert av Gud og alltid sanne, i motsetning til ordspråk som bygger på menneskers erfaring og innsikt. Menneskers ordspråk kan aldri stilles på linje med Bibelen, uansett hvor stor visdom de uttrykker. Men la oss se nærmere på noen av akanfolkets ordspråk.

Gudsbegrep

I Ghana er det vanlig å tro på Gud, noe som gjenspeiler seg i mange ordspråk. Ateistiske forestillinger har ingen plass i akanfolkets livsanskuelse. Ett ordspråk sier for eksempel: «Ingen forteller et barn om Gud.» At Gud finnes, er innlysende selv for et barn. Dette ordspråket brukes ofte når man omtaler noe som et barn stort sett lærer av seg selv.

Et annet ordspråk sier: «Hvis du vender deg bort fra Gud, er du fremdeles underlagt ham.» Enhver som prøver å ignorere Gud, bedrar altså seg selv. Bibelen framholder et lignende poeng når den sier at Guds øyne «er på ethvert sted, de vokter på de onde og de gode». (Ordspråkene 15: 3) Vi må alle stå til regnskap overfor Den Allmektige.

Et uttrykk for sosiale normer

Som tilfellet er med ordspråk i andre kulturer, gir også akanfolkets ordspråk et godt innblikk i sosiale normer. For eksempel blir kraften i det talte ord framhevet i dette ordspråket: «Det er verre å snuble med tungen enn med foten.» En uregjerlig tunge kan utvilsomt volde stor skade og kan faktisk utgjøre forskjellen mellom liv og død. — Ordspråkene 18: 21.

Når tungen blir holdt i tømme, kan den på den annen side være en fredsstifter, slik det blir påpekt i ordspråket: «Tennene strides ikke i tungens nærvær.» Poenget her er at uoverensstemmelser, for eksempel mellom mann og kone, kan bli løst i all vennskapelighet ved rolige drøftelser. Og selv om dette ikke fungerer, kan dyktig bruk av tungen i forbindelse med megling dempe en konflikt.

Praktisk visdom

Verdien av dømmekraft og forutseenhet blir malende beskrevet i en rekke ordspråk som framhever praktisk visdom. En impulsiv,  dumdristig person som ikke tenker over konsekvensene av sine handlinger, bør ta lærdom av dette ordspråket: «Før man håner en kobra, finner man seg en fluktrute.»

En forelder som legger merke til dårlige karaktertrekk hos et barn, kan anvende dette ordspråket: «Hvis man oppdager en voksende stilk som kan bore seg inn i øyet, kvesser man den ikke, men rykker den opp.» Ja, ethvert dårlig karaktertrekk må rykkes opp — eller kveles i fødselen — før det slår ut i full blomst og skaper store vanskeligheter.

Hentydning til seder og skikker

Noen ganger er det nødvendig å kjenne en kultur før man kan få tak i meningen i et ordspråk. Blant akanfolket blir det regnet som uhøflig å gestikulere med den venstre hånden i nærvær av andre, særlig eldre mennesker. Det hentydes til denne regelen for takt og tone i ordspråket: «Man bruker ikke venstre hånd for å peke ut veien til sin hjemby.» Man bør med andre ord sette pris på det man har, deriblant sitt opphav.

Et ordspråk som hentyder til akanfolkets tradisjonelle skikker ved måltidene, lyder: «Et barn som lærer å vaske hendene, spiser sammen med dem som er eldre enn det.» Ved måltidene er husstandens medlemmer gruppert etter alder. Men et barn som oppfører seg bra, særlig ved å holde seg fysisk ren og følge regler for takt og tone, kan få den ære å sitte sammen med sin far og andre voksne ved deres bord. Ordspråket framhever det poenget at en persons anseelse er mer avhengig av hans oppførsel enn av hans alder.

Går du i giftetanker? Merk deg da dette ordspråket: «Ekteskapet er ikke palmevin som man kan smake på.» De som selger palmevin, en alkoholholdig drikk som framstilles av gjæret saft fra palmetreet, pleier å la potensielle kjøpere få prøvesmake før de bestemmer seg for hvor mye de vil kjøpe, eller om de vil kjøpe noe i det hele tatt. Men man kan ikke prøvesmake på ekteskapet. Dette ordspråket understreker at de ekteskapelige bånd er varige, og at det er sosialt uakseptabelt å inngå prøveekteskap.

Skarpe iakttagelser

En lang rekke ordspråk vitner om hvor grundig akanfolkets forfedre iakttok mennesker og dyr. Nøye gransking av en høne med kyllinger gav for eksempel støtet til dette ordspråket: «En kylling som holder seg til sin mor, får gresshoppens lår.» Hva betyr det? En person som isolerer seg, blir lett glemt når goder skal fordeles.

Ingen som betrakter en død frosk, kan unngå å innse sannheten i ordspråket: «Froskens fulle lengde viser seg når den er død.» Dette ordspråket blir ofte sitert når en person ikke blir verdsatt etter fortjeneste. I en slik situasjon finner vedkommende trøst i å tenke på at hans fravær nok skal få folk til å bli fullt ut klar over hans gode egenskaper.

«Stenograferte» ordspråk

Akanfolkets ordspråk er blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, men mange ordspråk er i tillegg bevart i symbolkunst. Slik kunst forekommer på treskjærerarbeider, staver, gullvekter og tradisjonelle stoffer og også på moderne tekstiler. Hvis man besøker kunstgallerier i Ghana, kan man se avbildninger av en mann som klatrer opp i et tre mens en annen mann gir ham en hjelpende hånd. Dette er det billedmessige motstykket til ordspråket: «Hvis du klatrer opp i et godt tre, kan du få et puff.» Det underliggende budskapet er  innlysende — hvis du prøver å nå verdifulle mål, kan du få støtte.

Begravelser byr på gode muligheter til å bruke det som en skribent kaller «tekstilretorikk». Sorgen ved en slik anledning får en til å reflektere over tilværelsen. Motivene på de plaggene folk har på seg når de går i en begravelse, formidler derfor budskaper med filosofiske undertoner. En stige eller en trapp er et motiv som kan lede tankene hen på ordspråket: «Et menneske klatrer ikke opp dødens stige alene.» * Dette minner alle om at de må ha et ydmykt syn på seg selv og ikke leve som om de skulle være immune mot døden. — Forkynneren 7: 2.

Blant akanfolket er høvdingenes utsendinger og talsmenn vel bevandret i bruken av ordspråk, og de går også med en embetsstav med motiver som skildrer tradisjonelle leveregler. En fugl som setter klørne i hodet på en slange, er for eksempel en «stenografert» versjon av ordtaket: «Hvis du griper tak i hodet på en slange, er resten av den bare et reip.» Det underforståtte budskapet? Gå rett på sak når du skal gripe an et problem.

Riktig bruk av ordspråk

Slik tilfellet er med enhver illustrasjon, er spørsmålet om når og hvordan et ordspråk skal brukes, avhengig både av argumentasjonen og av tilhørerne. Argumentasjonen kan bli svekket av malplasserte ordspråk. Og siden bruken av ordspråk utgjør en viktig del av reglene for takt og tone i enkelte kulturer, kan gal bruk føre til at folk får et negativt bilde av den talende.

I Ghana blir samfunnets eldre betraktet som ordspråkenes opphavsmenn og voktere. Når man bruker ordspråk, er det derfor vanlig å begynne med frasen: «Våre eldre sier . . .» Og når man taler til tilhørere som er mye eldre enn en selv, er det høflig å innlede bruken av et ordspråk med formuleringen: «Det er dere eldre som sier . . .» Av respekt for de eldre ønsker ikke en yngre person å gi inntrykk av at han prøver å lære dem de visdomsordene som er innbakt i ordspråket.

Måter å uttrykke seg på

Ordspråk kan enten komme foran et argument eller følge etter det. Det kan også være at et ordspråk er flettet inn i argumentasjonen på en så behendig måte at man trenger spesiell innsikt for å gjenkjenne det. En akan kan for eksempel si om en ydmyk og fredselskende person: «Hvis det bare kom an på ham, ville det ikke ha vært noe skyting i denne landsbyen.» Dette er en hentydning til ordspråket: «Hvis det bare kom an på sneglen og skilpadden, ville det ikke ha vært noe skyting i jungelen.» Begge disse skapningene oppfattes som beskjedne og tilbakeholdne og lite stridslystne. Folk som har slike egenskaper, sørger for at det er fredelige forhold.

Hvis du prøver å få en akan til å framsi en hel rekke ordspråk, får du kanskje bare høre ett: «Man kan ikke drømme hvis man ikke sover.» Med andre ord: Man kan ikke ta et ordspråk ut av sin sammenheng, like lite som man kan drømme når man er våken. Bruken av ordspråk avhenger av omstendighetene.

[Fotnote]