Et besøk på en bananplantasje
Et besøk på en bananplantasje
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-AFRIKA
JEG har alltid likt bananer. Jeg tror de fleste gjør det. Bananer er ikke bare gode på smak; de er også rike på vitaminer, mineraler og fiber. Har du lyst til å få vite mer om denne næringsrike frukten? For ikke så lenge siden viste en farmer og hans kone meg den forbløffende måten bananplanten formerer seg på.
Tony og Marie (se bildet ovenfor) driver en plantasje lengst nord i Sør-Afrika, i et område som heter Levubu. De dyrker forskjellige nyttevekster på den 550 mål store farmen, men bananer, nærmere bestemt dvergbananer, er den viktigste. Tony vil gjerne fortelle mer om denne populære frukten.
Vekstforhold og klimatiske forhold
Tony sier: «Det beste jordsmonnet inneholder forholdsvis mye leire — ikke for mye sand eller stein. Jordsmonnet må også være tykt, og dreneringen må være god. Bananplanten vokser i frostfrie områder. Den liker faktisk varme. I Levubu varierer gjennomsnittstemperaturene for årets måneder fra 12 til 35 grader celsius.» Da jeg spør om nedbøren, svarer Tony: «Bananplanten trenger enten regelmessig nedbør eller ukentlig vanning.»
Bananplanten ser kanskje ut som et tre, men «stammen» består ikke av ved, men av tett sammenpakkede bladslirer. Bananplanten er egentlig en kjempestor urt, ikke et tre. Bladene og til slutt en stor purpurfarget blomst vokser oppover fra jordstengelen under jorden, og røttene strekker seg nedover fra den. Fra jordstengelen spirer det også skudd som blir til nye planter.
Bananplanten har tre grunnleggende utviklingsstadier, som farmere her omtaler som «bestemoren, datteren og datterdatteren». (Se bildet.) «Bestemoren» bærer frukt det første året, «datteren» det andre året og «datterdatteren» det tredje året. «Datterdatteren» kommer med ganske mange skudd ved siden av «moren». Når disse skuddene når omtrent til knehøyde, blir alle utenom det mest lovende skåret av.
Den store purpurfargede blomsten, som til slutt blir til en bananklase, vokser opp gjennom midten av planten fra den skjulte jordstengelen. Den stikker fram mellom de to øverste bladene og henger ned. Etter hvert som blomstens kronblad faller av, kommer det fram 10—15 «hender», eller knipper, som til sammen blir til en bananklase. For et utrent øye ser det ut som om de vokser opp ned. En «hånd» kan bestå av 20 eller flere bananer, som hver blir kalt «fingrer».
Innhøstningen
Den tiden det tar fra den purpurfargede blomsten kommer fram, og til bananene høstes inn, kan variere fra tre til seks måneder, avhengig av årstiden. Frukten høstes inn mens den er grønn, men man venter til bananene er blitt relativt tykke. I gjennomsnitt veier en klase bananer som er klar for salg, omtrent 35 kilo. Under innhøstningen trekker man plast over bananklasene for å hindre støtmerker på frukten under transporten til pakkeriet. Her blir «hendene» delt i mindre bunter på mellom tre og seks «fingrer», og de blir så behandlet i en oppløsning av soppdrepende midler.
I Sør-Afrika blir så frukten pakket i voksbehandlede pappesker med luftehull og plassert i et modneri. Her bruker man etylengass for å få i gang modningsprosessen. * Pappeskene blir oppbevart her en eller to dager under regulert temperatur før de transporteres til forbrukerne.
«Kanskje jeg ikke er helt objektiv,» sier Tony med et glimt i øyet, «men jeg synes at bananer fra Levubu har spesielt god smak, sannsynligvis på grunn av jordsmonnet vårt. Fordi vi er så langt fra byer som det eksporteres fra, er det dessverre bare her i landet disse bananene blir spist.»
Godt for helsen
Bananer er rike på kalium. «En rekke undersøkelser viser at dette næringsstoffet kan bidra til å styrke knoklene og minske risikoen for høyt blodtrykk og slag,» sier bladet Health i en artikkel om bananer. Bladet legger til: «Bananer inneholder folinsyre, som kan forhindre at barn blir født med misdannelser; folinsyre er et B-vitamin som er viktig for alle som er gravide eller i forplantningsdyktig alder.» Bananer inneholder også livsviktige mineraler, for eksempel magnesium, som hjelper knoklene til å ta opp kalsium og derved holde seg sterke.
Proteinet i bananer består av 18 aminosyrer, deriblant alle de viktige som kroppen enten ikke produserer nok av eller ikke produserer i det hele tatt. Frukten består av 22 prosent karbohydrater, som raskt gir energi, ettersom bananer er så lettfordøyelige. Marie tilføyer: «Bananer er en god kilde til vitaminene A, B og C. Det virker også som om frukten hemmer sultfølelsen, for man har jo aldri lyst på så mange om gangen.» Så ta en banan — det er sunt for deg, og så smaker det jo så godt!
[Fotnote]
^ avsn. 12 Når bananer modnes på planten, avgir de den samme gassen, noe som fremmer modningsprosessen. En annen måte å få grønne bananer modne på er derfor å plassere noen modne bananer sammen med dem.
[Bilde på side 16]
(Se den trykte publikasjonen)
Blad
Blomst/bananer
Bladslirer
Bakkeplan
Roten
Jordstengelen
[Rettigheter]
Basert på tegning i The Complete Encyclopedia of Illustration/J. G. Heck
[Bilder på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
«Bestemoren»
«Datteren»
«Datterdatteren»
[Bilder på side 17]
Den store purpurfargede blomsten som til slutt blir en bananklase
[Rettigheter]
Foto av Kazuo Yamasaki
[Bilder på side 18]
Innhøstning (til venstre); en ny avling (ovenfor)