Vi betrakter verden
Vi betrakter verden
Jobb etter skoletid har sin pris
Stadig flere ungdommer i Tyskland skaffer seg en jobb, ikke bare i ferier, men også i løpet av skoleåret. «På landsbasis arbeider minst en tredjedel av alle barn som er 13 år og eldre, gjennomsnittlig mer enn tre timer i uken,» skriver bladet Der Spiegel. I den tyske delstaten Hessen har mellom 50 og 80 prosent av avgangselevene i videregående skole forskjellige småjobber. Det er bare i sjeldne tilfeller at det er nødvendig for disse unge å spe på familiens inntekt. Men de ønsker seg slike ting som de siste mobiltelefonene, merkeklær og biler og også den følelse av uavhengighet som en jobb kan gi dem. Dette har imidlertid sin pris. «Det er ikke uvanlig at en elev ligger med hodet på pulten og sover fordi han har arbeidet til sent på kveld dagen før eller har jobbet tidlig om morgenen,» sier undervisningsinspektør Thomas Müller. «De vil heller ha luksus i dag enn utdannelse for morgendagen.» En annen undervisningsinspektør, Knud Dittmann, tilføyer: «Når barn først har fått forbrukermentaliteten i seg, godtar de at den prisen de må betale, er dårlige karakterer eller til og med det å måtte gå et skoleår om igjen.»
Store aper i fare
«Nesten alle de jungelområdene hvor de store apene holder til, kommer til å være borte om 30 år hvis ikke menneskene foretar seg noe drastisk,» melder nyhetsbyrået Reuters. På det miljøtoppmøtet som ble holdt i Johannesburg i Sør-Afrika i fjor høst, var det noen FN-talsmenn som sa: «Mindre enn ti prosent av de gjenværende leveområdene til de store apene i Afrika kommer til å fortsette å være forholdsvis uberørte i 2030 hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå når det gjelder veibygging, gruvedrift og annen infrastruktur.» Det at leveområdene til de store apene skrumper inn, har allerede ført til en kraftig nedgang i bestanden av disse artene. Man anslår at det nå finnes 200 000 sjimpanser, sammenlignet med omkring to millioner for hundre år siden. Og det er bare noen få tusen lavlandsgorillaer og noen få hundre fjellgorillaer igjen. Reuters melder at «FN samarbeider med forskere, naturvernere, regjeringer og lokalbefolkning om å lage verneplaner i de omkring 24 landene hvor det er store aper».
TV former folks syn på historien
«Britene rangerer prinsesse Dianas død som den mest betydningsfulle hendelsen i landets historie i løpet av de siste hundre årene, foran utbruddet av den annen verdenskrig og innføringen av stemmerett for kvinner,» melder London-avisen The Times. TV-kanalen History Channel fikk foretatt en meningsmåling hvor over tusen mennesker ble bedt om å si hvilken hendelse av ti oppgitte som de mente var den mest betydningsfulle i britisk historie i løpet av de siste hundre årene. Prinsessens død ble rangert høyest av 22 prosent av de spurte, den annen verdenskrigs utbrudd av 21 prosent og kvinnenes stemmerett av 15 prosent. Da de ble bedt om å velge blant hendelser fra hele verden, valgte 41 prosent angrepene den 11. september, 19 prosent atombombeangrepet på Hiroshima og 11 prosent Berlin-murens fall. The Times kommenterer dette med å si at for folk flest «er historien stort sett et spørsmål om hva de har på sett på TV den siste tiden».
Sammenheng mellom skilsmisse og skoleprestasjoner?
En undersøkelse som nylig ble foretatt av det franske institutt for demografiske studier, indikerer at skilsmissebarn er mindre skoleflinke enn barn av foreldre som holder sammen, melder den franske avisen Le Monde. Barn av foreldre som skiller lag før barna er blitt voksne, slutter på skolen gjennomsnittlig seks—tolv måneder tidligere enn barn av foreldre som forblir gift, uansett sosial og kulturell bakgrunn. Selv i velstående familier, hvor de aller fleste barn fullfører videregående skole, er det dobbelt så stor risiko for at barn i oppløste hjem ikke skal få vitnemål fra videregående. I Frankrike ender 40 prosent av ekteskapene med skilsmisse.
Indirekte skader som følge av narkotika
På noen måneder døde fem mennesker i Peru som en direkte følge av at de hadde drukket vann fra kilder i jungelen som var forurenset på grunn av kokadyrking og kokainframstilling, melder den peruanske avisen El Comercio. I framstillingen av kokain brukes en rekke giftige kjemiske stoffer, blant annet parafin, svovelsyre og ammoniakk. «Disse dødsfallene skyldtes at ofrene hadde drukket vann fra kilder eller elver som narkotikahandlere slipper sine høyst giftige kjemiske avfallsstoffer ut i,» skriver avisen. Også noen i narkotikapolitiet som har beslaglagt og ødelagt de skjulte narkotikalaboratoriene, er blitt skadet som følge av kontakt med giftig avfall. Og mange andre som bor i jungelen, «får ubotelige skader i organene» fordi de drikker det forurensede vannet. «Det som er så leit, er at en god del av dem som har bosatt seg der, ikke er klar over den faren mange av dem befinner seg i,» sa Jonathan Jacobson ved den amerikanske ambassadens kontor for narkotikabekjempelse, i Lima. «Dette er attpåtil utvilsomt mennesker som ikke har noe som helst med dyrking eller framstilling av koka å gjøre.»
Meksikanernes forbruk av leskedrikker
Mexico er verdens nest største forbruker av kullsyreholdige leskedrikker, etter USA, og slike drikker er blant de ti vanligste produktene i det meksikanske kostholdet, melder avisen Reforma. Avisen skriver at 60 prosent av familiene står for dette forbruket. Dette høye forbruket bekymrer medisinske fagfolk som helst ser at familier bruker penger på melk, frukt, grønnsaker og andre matvarer som er nødvendige for barns vekst og utvikling. Isteden bruker familiene for mye penger på en vare som «ikke gir kroppen noe næring, men inneholder en god del karbohydrater, som i det lange løp bidrar til overvekt,» skriver Reforma. Den nevner også at andre skadelige virkninger av det høye forbruket av kullsyreholdige leskedrikker, særlig coladrikker, er tannråte og osteoporose.
Når piller forverrer hodepinen
«Nevrologen Michael Anthony anslår at opptil ti prosent av dem som plages av hodepine, har hodepine som følge av ’misbruk av smertestillende midler’,» skriver den australske avisen The Daily Telegraph. «Hvis en har hodepine hver uke og stoler for mye på reseptfrie midler, kan det føre til at en i stedet får hodepine hver dag.» Professor Anthony, som er knyttet til New South Wales universitet, kom fram til at «pasienter som misbruker hodepinetabletter, ikke har nok serotonin», et stoff som begrenser utvidelsen av blodkar. «Lave nivåer av serotonin får arteriene til å utvide seg, og det gir hodepine,» sier han. Anthony anbefaler migrenepasienter å bruke spesialiserte medisiner som blir foreskrevet av en lege, framfor reseptfrie piller, og han tilføyer: «Hvis [pasienter] tar [smertestillende] tabletter mer enn tre ganger i uken, om det så bare er én dose tre ganger i uken, kommer hodepinen deres til å bli verre innen få måneder.»
Råd mot morgenkvalme
«Mellom 70 og 80 prosent av alle gravide kvinner antas å plages av morgenkvalme,» står det i den australske avisen Sun-Herald. Denne kvalmen, som er vanlig i begynnelsen av svangerskapet, ledsages ofte av oppkast. En av de antatte årsakene til denne morgenkvalmen er en økning i konsentrasjonen av hormonet progesteron under svangerskapet, noe som kan forårsake for stor produksjon av magesyre. Dessuten «kan det at luktesansen er blitt mer følsom, gjøre at gravide kvinner lett blir kvalme». Det finnes ikke noe universalmiddel mot morgenkvalme, men avisen anbefaler kvinnene å unngå varme steder, siden varme kan framkalle kvalme. De blir også anbefalt å ta seg en lur og sørge for at de får nok søvn, og å lukte på en oppskåren sitron. «Prøv å spise tørre kjeks eller tørr kornblanding før dere står opp. Vær ikke for rask i vendingen når dere skal ut av sengen,» skriver avisen videre. «Spis ofte proteinrike snacks.» Avisen skriver at «morgenkvalme har en positiv side. Ferske undersøkelser tyder på at vordende mødre som har det, løper en mindre risiko for å abortere».