Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Fuglenes forbløffende balanseevne

Fugler har et likevektsorgan i det indre øret som koordinerer bevegelsene deres når de flyr. Men dette organet forklarer ikke hvordan de klarer å stå oppreist og gå, «for til forskjell fra menneskekroppen er deres kropp horisontalt orientert, og halen gir ikke tilstrekkelig motvekt,» skriver den tyske avisen Leipziger Volkszeitung. «Etter fire års forskning lyktes det dyrefysiologen Reinhold Necker å finne et andre likevektsorgan hos duer,» skriver avisen. Necker oppdaget nerveceller og væskefylte hulrom i fuglenes bekkenparti, noe som tydeligvis styrer balansen deres. «Da de væskefylte hulrommene ble tømt, var ikke duene lenger i stand til å sitte oppreist eller gå når øynene deres ble tildekket,» heter det i meldingen. «De falt ned fra vaglene eller veltet over på siden. Men de klarte fortsatt å fly.»

Bidrag med plastkort

«Stadig flere kanadiske kirker» tar i bruk «moderne bankers metoder og innfører bruk av betalingskort og kredittkort, slik at sognebarna på en bekvem måte kan gi bidrag i kollektbøssene,» melder avisen Vancouver Sun. Det er plassert kortautomater i kirkene, og den enkelte bare drar kortet i maskinen, taster det beløpet han ønsker å gi, og legger en kopi av kvitteringen på kollektbøssen. Som en prest sa: «Samfunnet er i ferd med å bli kontantløst. Hvorfor kan da ikke kirken også bli det?» En kirkekasserer spøkte: «Du får bonuspoeng til flyreiser på kortet, pluss at du kommer til himmelen på grunn av bidragene. Bare se det som doble bonuspoeng.»

Beskytt stemmen din

«Stemmeproblemer er et vanlig, men forsømt problem,» stod det i avisen Natal Witness, som kommer ut i Sør-Afrika. Ifølge Julie Barkmeier, som i en årrekke har arbeidet med folk med stemme- og hørselsproblemer, er slike problemer ofte et resultat av knuter, polypper eller irritasjoner som utvikles på stemmebåndene fordi stemmen blir brukt galt. I en populær medisinsk lærebok sies det at gal bruk av stemmen innbefatter roping, det å snakke i et unaturlig lavt toneleie eller å inhalere irriterende stoffer som sigarettrøyk eller industrigasser. «Når [stemmebåndene] vibrerer for mye, kan de slå imot hverandre og skape myke og hovne punkter som utvikles til trællignende knuter,» skriver Natal Witness. Resultatet blir en hes, skurrende stemme. «Hvis det er en merkbar forandring i stemmen din som varer i to uker eller mer, bør du bli undersøkt av en lege,» råder artikkelen. «For å beskytte stemmen bør du . . . ikke rope eller snakke høyt, ikke hoste eller rense halsen ofte, drikke mye vann, redusere inntaket av koffein, ikke røyke, trekke pusten dypt før du snakker. . . . Og la stemmen din få hvile.»

Ikke lenger «et ukjent barn»

Nitti år etter at «Titanic» sank i april 1912, er et av ulykkens små ofre blitt identifisert, melder London-avisen The Times. En liten gutt og 43 andre uidentifiserte ofre, som ble funnet flytende i vannet, ble begravet i Nova Scotia i Canada. På gravsteinen hans står det: «Et ukjent barn.» Et team bestående av 50 vitenskapsmenn, historikere, slektsforskere og tannleger brukte DNA-analyse for å identifisere barnet som Eino Panula, en finsk gutt på 13 måneder som døde sammen med sin mor og fire brødre. Familien skulle begynne et nytt liv i Amerika hvor Einos far, som hadde reist i forveien, forgjeves ventet på dem. Da ingen gjorde krav på eller identifiserte det døde barnet, «adopterte» mannskapet på den kanadiske bergingsbåten ham og betalte for begravelsen og tok seg av graven hans. Andre av «Titanic»s navnløse ofre kan kanskje også bli identifisert ved DNA-analyse. For å hjelpe til med undersøkelsene i et av tilfellene avgav «en slektning på morssiden [av et av ofrene] en blodprøve rett etter offerets 100 års fødselsdag,» sa The Times.

Jordsimulator

Den 11. mars 2002 koblet japanske ingeniører til den kraftigste superdatamaskinen som noen gang er bygd. Målet var «å skape en virtuell kopi av jorden,» skriver magasinet Time. Datamaskinen blir kalt en jordsimulator, er på størrelse med fire tennisbaner og koster omkring 350 millioner dollar. Den utfører mer enn 35 billioner beregninger i sekundet, noe som er fem ganger raskere enn dens nærmeste konkurrent, en maskin som tilhører det amerikanske forsvaret, og som har en kapasitet på 7,2 billioner beregninger i sekundet. «Ved å legge data om klimaet fra satellitter og bøyer inn i jordsimulatoren kan forskere skape en modell av hele planeten på data og så gå framover i tid på skjermen for å se hva som vil skje med miljøet vårt,» forteller Time. «Vitenskapsmenn har allerede fullført en prognose for de globale havtemperaturene de neste 50 år.»

Verdien av å lese

«Barns iver etter å lese i fritiden har større innvirkning på deres skoleprestasjoner enn familiens velstand og status,» skriver London-avisen The Independent. En internasjonal studie av 15-åringers lesevaner viste at «det å like å lese» og «å lese mye» var et større fortrinn enn å ha velutdannede foreldre med gode jobber. Studien viste at «15-åringer fra svært fattige familier som var særdeles ivrige lesere, fikk bedre resultater på leseprøvene (et gjennomsnitt på 540) enn barn av akademikere med høy status som ikke var interessert i å lese (491),» skrev avisen. En undersøkelse som omfattet over 1000 tenåringer, viste at «jenter leser mer for fornøyelsens skyld enn gutter». Syttifem prosent av jentene, sammenlignet med femtifem prosent av guttene, sa at de hadde lest en bok den siste måneden.

En parasitt som «spiller død»

Brasilianske forskere har oppdaget et genialt knep som brukes av de parasittene som kan infisere menneskenes immunsystem og føre til leishmaniasis, melder den brasilianske avisen Folha de S. Paulo. Parasittene utnytter en normal prosess i kroppen hvor celler som det ikke lenger er bruk for, eller som er blitt skadelige, ødelegger seg selv (apoptose) og blir slukt av renovasjonsceller kalt makrofager. Parasittene etterligner de molekylære signalene som produseres av celler i tidlige stadier av apoptosen, og lurer dermed renovasjonscellene til å sluke dem. Når parasittene er kommet inn i renovasjonscellene, formerer de seg raskt og infiserer deretter andre celler. Symptomene er sår og forstørret milt og lever, i noen tilfeller med døden til følge. Ifølge Folha de S. Paulo håper forskerne at oppdagelsen av disse parasittenes taktikk vil føre til nye behandlingsmåter av leishmaniasis.

Beskyttelse mot mygg

«Med sine mer enn 2500 arter finnes myggen over hele kloden,» står det i bladet México Desconocido. Både hunn- og hannmyggene lever av nektar. Det er bare hunnmyggene som biter. De overfører malaria, denguefeber og West Nile-viruset til mennesker. Hvordan kan du beskytte deg mot mygg? Artikkelen foreslår følgende: (1) Unngå å gå ut i skumringen eller om kvelden, når myggen er mest aktiv. (2) Bruk myggnett, helst et som er impregnert med insektmiddel. (3) Ha på deg ledige klær med lange ermer og lange bukser, og hvis det er nødvendig, en hatt med nett som dekker hele hodet. (4) Ha på myggmiddel der huden ikke er tildekket. (5) Ta 300 milligram B1-vitamin daglig. Det gjør noen personers svette frastøtende for myggen. (6) I sumpområder bør du smøre leire på huden som et sikkerhetsvern. Hvis du blir bitt, så unngå å klø deg, for blødning kan føre til infeksjon. Smør i stedet på et kløstillende middel, for eksempel Calaminliniment.