Naturvitenskap var min religion

Fortalt av KENNETH TANAKA

«SANNHETEN skal frigjøre dere.» Disse ordene, som står på et av seglene til California Institute of Technology (Caltech), inspirerte meg til å gjøre mitt ytterste for å tilegne meg naturvitenskapelig kunnskap. Det at jeg fikk begynne der i 1974, førte til at jeg ble forsker i naturvitenskap. Etter at jeg hadde fullført bachelorgraden og mastergraden i geologi, studerte jeg videre ved California universitet i Santa Barbara.

Mens jeg utviklet meg som vitenskapsmann, gjennomgikk jeg også store forandringer i mitt åndelige syn og mine verdier. Opplæringen i evolusjonsteorien hadde fortrengt min tro på Gud, men senere ble jeg tvunget til å revurdere mitt syn. Hvordan gikk det til at jeg, som drev med geologisk forskning, ble en hengiven tjener for Gud? La meg forklare.

En liten gutt som var imponert over universet

Jeg ble tidlig fascinert av naturvitenskap. Jeg vokste opp i Seattle i Washington og ble sterkt oppmuntret av foreldrene mine til å strebe etter å være flink på skolen. Jeg likte å lese om universet — materiens og livets byggesteiner, grunnkreftene, verdensrommet, tiden og relativitetsteorien. Da jeg var omkring åtte år, ble det lagt merke til min interesse for naturvitenskap, og den skolen jeg gikk på, ordnet det slik at jeg hver uke fikk personlig undervisning av en lærer i naturvitenskap.

Jeg gikk på søndagsskole i en baptistkirke, men det var mest for å få være med på fot- og teltturer. Resten av familien min viste ingen interesse for religion eller for Gud. Da jeg ble kjent med historien og de grusomhetene som religionssamfunnene hadde vært engasjert i,  sluttet jeg å ta del i kirkens aktiviteter av samvittighetsgrunner. Jeg begynte også å tvile på Guds eksistens, fordi det så ut til at naturvitenskapen kunne forklare nesten alt mulig.

En forandring i kursen — flere forandringer senere

Jeg søkte på college for å studere fysikk, men det siste året på high school tok jeg timer i geologi. Dette innbefattet ekskursjoner til bemerkelsesverdige områder med frembrytende grunnfjell i staten Washington. Jeg tenkte at det ville være fantastisk å kunne kombinere det at jeg var glad i å være utendørs, med min interesse for naturvitenskap.

Da jeg kom tilbake til college, forandret jeg raskt mitt hovedfag til geologi. Noen av de timene jeg hadde, innbefattet studier av geologisk tid og jordens historie ut fra fossilmaterialet. Når det gjaldt fossilmaterialet, lærte jeg at artene hadde utviklet seg. Min forståelse var at evolusjonen ennå ikke var bevist. Allikevel syntes jeg at som en teori virket evolusjon som en fornuftig forklaring på de geologiske vitnesbyrd som var tilgjengelige, spesielt i sammenligning med den populære kreasjonismen. Da jeg hørte at det skulle være en debatt på universitetet mellom kreasjonister og evolusjonister, bestemte jeg meg for ikke å gå. Det var helt tydelig at jorden ikke var blitt til på under én uke — slik noen kreasjonister påstår!

Jeg foretok reiser i det sørvestlige USA for å studere geologi. Til tross for at jeg hadde sterke antireligiøse synspunkter, fikk disse reisene meg til å revurdere mine tanker om Guds eksistens. Om kvelden, når jeg så opp på den praktfulle stjernehimmelen over ørkenen der, kunne jeg ikke komme fram til noen annen konklusjon enn at Gud må ha skapt universet. Astronomer hadde bekreftet at universet har en begynnelse, men jeg forstod at det aldri ville komme en rent vitenskapelig forklaring på hvorfor det hadde skjedd. Det virket fornuftig å tro at en mektig, intelligent Skaper hadde tenkt ut og skapt universet rundt oss.

Kartlegger Mars og stiller spørsmål

Da jeg fikk min doktorgrad i geologi i 1983, 27 år gammel, holdt jeg på å kartlegge Mars’ geologi for U.S. Geological Survey. Siden da har jeg utgitt mange artikler om og kart over planetenes geologi både for folk innen naturvitenskapen og alminnelige lesere. Da jeg arbeidet i rådgivende komiteer for National Aeronautics and Space Administration (NASA), assisterte jeg ved romsonders ekspedisjoner til Mars. Gjennom forskningen og forskjellige oppgaver jeg har hatt som sakkyndig, har jeg truffet respekterte vitenskapsmenn fra mange land, universiteter og forskningsinstitutter som forsker på planetene.

All den opplæringen og erfaringen jeg fikk gjennom forskningen, korrigerte gradvis det idealistiske synet jeg som barn hadde hatt på naturvitenskap. Jeg forstod at naturvitenskapen ikke har og aldri vil kunne gi svar på alle spørsmål. Jeg innså at naturvitenskap ikke kan gi livet noen varig eller virkelig mening. Den nåværende vitenskapelige oppfatning går ut på at universet enten vil kollapse eller utvide seg til en formløs masse. Hvis ikke-eksistens er den endelige skjebne, hvordan kan det da være noen mening med livet?

Planlegger en ny kurs

I september 1981, da jeg bodde i Flagstaff i Arizona, kom jeg i kontakt med Jehovas vitner. Jeg tok imot tilbudet om et bibelstudium med det mål for øye å bevise at de og Bibelen tok feil, og fordi det ville hjelpe meg til å få vite hva det egentlig står i Bibelen.

Jeg begynte å bruke flere timer hver uke til nøye å undersøke det Bibelen lærte. Til min overraskelse oppdaget jeg at Bibelen inneholder viktige opplysninger og gir dyp innsikt. Jeg ble fascinert da jeg undersøkte Bibelens vitenskapelige nøyaktighet og forstod hvordan hundrevis av detaljerte profetier om hendelser som har funnet sted i løpet av tusener av år av menneskenes historie, har gått i oppfyllelse. Jeg ble spesielt imponert over at mange av Bibelens profetier — i Daniels bok  og i Åpenbaringen — til sammen gir et solid grunnlag for å fastslå at vi lever i «de siste dager». — 2. Timoteus 3: 1.

Da jeg begynte å studere Bibelen, var jeg uten å vite det i godt selskap. Senere ble jeg nemlig klar over at sir Isaac Newton, som blir betraktet som en av tidenes største naturvitenskapelige begavelse, respekterte og nøye undersøkte Bibelen. I likhet med Newton konsentrerte jeg meg om profetiene i Daniel og Åpenbaringen, som forutsa viktige historiske hendelser, som faktisk har inntruffet. * Men jeg hadde den klare fordel å leve under og etter virkeliggjørelsen av de mange profetier som har gått i oppfyllelse etter Newtons tid. Jeg oppdaget at disse profetiene er forbløffende ulike og omfattende, i tillegg til at de er ufeilbarlige og ubestridelige. Det var tankevekkende at hele Bibelen, som ble skrevet av mer enn 40 menn over en periode på 1600 år, inneholder et konsekvent, sammenhengende og kraftfullt budskap om de store spørsmål som gjelder menneskeheten og dens framtid.

Men det var ikke enkelt å slutte å tro på en evolusjon. Jeg hadde respekt for det betydelige antall vitenskapelige autoriteter som støtter denne teorien. Ikke desto mindre fant jeg ut at alle Bibelens uttalelser om den fysiske verden er fullstendig i overensstemmelse med kjente fakta og ikke kan motbevises.

Jeg begynte å innse at hvis man skal få en fullstendig, sammenhengende forståelse av Bibelens omfattende innhold og få det til å stemme overens, kan man ikke utelate en eneste læresetning, heller ikke skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Jeg kom derfor til at det eneste fornuftige er å akseptere hele Bibelen som sann.

En vedvarende søken etter sannheten

Samtidig holdt jeg på med formell naturvitenskapelig forskning, og jeg så hvor mange ganger teorier var blitt alminnelig akseptert en tid, men senere viste seg å være feilaktige. En av de utfordringene vi som vitenskapsmenn står overfor, er at de emnene vi forsker på, er uhyre kompliserte, mens det vitenskapelige materiale og de hjelpemidler vi har i forskningen, er begrenset. Derfor har jeg lært å være forsiktig med å akseptere teorier som ikke er blitt bevist, som fakta, uansett hvor grundig de er blitt utformet.

Realistisk sett er det mange grunnleggende aspekter i naturen som ikke kan bli forklart av naturvitenskapen. Hvorfor er for eksempel livets tilgjengelige byggesteiner og de fysiske lovene som styrer dem, helt perfekt tilpasset til å opprettholde komplekse livsprosesser og økosystemer? Naturvitenskapen er ikke i stand til å åpenbare Gud, men hans inspirerte Ord legger fram håndgripelige beviser for hans eksistens og skapergjerninger. (2. Timoteus 3: 16) Med denne åndelige kunnskapen kan vi bli kjent med Ham som er ansvarlig for den makten, visdommen og skjønnheten som er så tydelig i vår fysiske verden.

Min overbevisning om at Bibelen er pålitelig når den kommer inn på naturvitenskapelige emner, ble ytterligere styrket da jeg undersøkte forskjellige publikasjoner som er utgitt av Jehovas vitner, deriblant bøkene Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? og Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? Disse bøkene tar opp dype, naturvitenskapelige emner til gransking  og gir god innsikt i nyere forskning og ledende eksperters konklusjoner. I tillegg drøfter de hvilken overensstemmelse det er mellom kjente naturvitenskapelige fakta og den rette forståelsen av Bibelen.

Det blir for eksempel vist at fossilenes vitnesbyrd stemmer overens med den rekkefølgen som 1. Mosebok sier at livsformene framstod i. Videre kan en skapelsesdag, slik folk i gammel tid forstod det, være en tidsperiode av lengre varighet, omtrent på samme måte som uttrykkene «periode» og «æra» blir brukt i naturvitenskapen for å beskrive jordens historie. Bibelen er derfor ikke i strid med naturvitenskapelige oppdagelser. Den indikerer at skapelsesdagene var svært lange tidsperioder. Den støtter ikke kreasjonistene, som tror at disse dagene var på 24 timer hver.

Tro kontra godtroenhet

Som vitenskapsmann har jeg ikke sans for godtroenhet. Men jeg har dyp respekt for velfundert tro. En slik tro er definert i Hebreerne 11: 1: «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.» Tillit til Guds løfter er basert på sikre beviser for at Bibelen er inspirert av Gud. Jeg forstod at det var nødvendig å unngå vanlige, men grunnløse religiøse læresetninger som er i strid med Bibelen. Disse innbefatter læren om en udødelig sjel, et brennende helvete og en treenighet. Mange slike feilaktige læresetninger skriver seg fra oldtidens filosofi og mytologi eller fra manglende bibelkunnskap. Fordi man har holdt fast ved falske læresetninger, har de fleste religionsutøvere i dag en «blind tro», noe som har resultert i at mange vitenskapsmenn har svært liten respekt for religion.

En av mine viktigste ansvarsoppgaver som forsker har vært å definere, forsvare og utbre mine forskningsresultater. På samme måte følte jeg meg tilskyndt til å lære andre Bibelens sannhet, for ingen annen kunnskap er viktigere. Jeg begynte å delta i dette givende arbeidet og ble døpt som et av Jehovas vitner for 20 år siden. I september 2000 fikk jeg anledning til å øke den tiden jeg brukte i forkynnelsesarbeidet, til gjennomsnittlig 70 timer hver måned. Siden da har jeg hatt det privilegium å lede bibelstudier med så mange som ti interesserte personer hver måned, og jeg har opplevd at flere av dem jeg har studert med, selv er blitt ivrige forkynnere av Bibelens budskap.

Jeg liker fortsatt å undersøke Mars og andre deler av universet gjennom «øynene» til avanserte romsonder som blir sendt ut for å utforske himmellegemene i nærheten av jorden. Det er fortsatt mange mysterier som utfordrer naturvitenskapsmenn. Jeg ser fram til en tid da menneskets søken etter både åndelig og naturvitenskapelig kunnskap vil føre til at vi får tilfredsstilt vårt vitebegjær og får svar på våre dypeste spørsmål. Jeg er blitt klar over at det som gir livet virkelig mening, er å ha nøyaktig kunnskap om Gud og hans hensikt med menneskene. Det er dette som er den virkelige betydningen av Jesu ord, som er gjengitt på et av seglene til Caltech: «Sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 32.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 19]

«Det så ut til at naturvitenskapen kunne forklare nesten alt mulig»

[Uthevet tekst på side 20]

’Naturvitenskapen har ikke og vil aldri kunne gi svar på alle spørsmål’

[Uthevet tekst på side 21]

’Jeg oppdaget at Bibelen inneholder viktige opplysninger og gir dyp innsikt’

[Kart på side 18]

Kart over Mars

[Bilde på side 20]

I likhet med Newton ble jeg imponert over de bibelske bøkene Daniel og Åpenbaringen

[Rettigheter]

University of Florida

[Bilde på side 21]

Jeg forteller andre om det jeg har lært fra Bibelen

[Bilderettigheter på side 18]

Øverst til venstre: Med tillatelse av USGS Astrogeology Research Program, http://astrogeology.usgs.gov; kart over Mars: National Geographic Society, MOLA Science Team, MSS, JPL, NASA; overflaten på Mars: NASA/JPL/Caltech

[Bilderettigheter på side 21]

Omslagsbildet ovenfor: J. Hester og P. Scowen (AZ State Univ.), NASA