Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Nå regner det igjen!

Nå regner det igjen!

Nå regner det igjen!

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I IRLAND

«Å nei, nå regner det igjen!»

Har du noen gang sagt noe slikt? Hvordan ville du føle det hvis du en sommerdag besøkte et idyllisk sted, for eksempel på Irlands atlanterhavskyst, og håpet at dagen ville bli varm og solrik, slik at du kunne nyte det vakre landskapet, men så i stedet opplevde kraftige vinder og skybrudd? I slike øyeblikk er det lett å glemme at vi burde sette pris på regnet. Uten det ville verken vi eller det vakre landskapet kunne eksistere!

Etter at regnet har vætt jordsmonnet, regner det uvegerlig igjen; det er øyensynlig alltid nok regn der det kommer fra. Hvordan kan dette ha seg? Det skyldes et bemerkelsesverdig kretsløp. Selv ved et flyktig blikk på de tre viktigste stadiene i dette livsviktige kretsløpet — nemlig fordampning, kondensasjon (fortetning) og nedbør — skjønner vi at alt dette ikke er noe som skjer tilfeldig. I en bok blir dette kretsløpet omtalt som en komplisert, nøye uttenkt prosess «som foregår i samsvar med uforanderlige lover».

Fordampning

Omkring 97 prosent av jordklodens vann finnes i havene. Mesteparten av det resterende finnes som is og breer og i innsjøer og porøse berg- og jordarter. Sjøvann kan som kjent ikke drikkes. Som det sies i et dikt * om en sjømann som er i havsnød, er det slik at på havet er det «vann, vann overalt, men ikke en dråpe å drikke».

Sjøvannet gjennomgår mange forskjellige stadier før det kan drikkes. Først fordamper det og blir til en gass — vanndamp. Hvert år drar varmen fra solen opp omkring 400 000 kubikkilometer vann fra landjorden og havet til atmosfæren. I oldtiden gav en mann som het Elihu, Gud æren for denne prosessen da han sa: «Han drar opp vanndråper fra havet og utskiller regn fra den tåken han har laget.» — Job 36: 27, The New English Bible.

Atmosfæren er i seg selv «et nærmest ufattelig komplisert system», som når mer enn 400 kilometer ut i rommet. I det laget på 10—20 kilometer som er nærmest jorden, resirkuleres vannet fra vår planet. Dette området, som er «i kontakt med jordens overflate», blir kalt troposfæren og også værsonen, for det er her det er skyer, regn, snø, orkaner og tornadoer. — Our Fragile Water Planet.

Jo varmere luften er, jo mer vann kan den absorbere. Det er derfor klesvasken tørker raskere når det er varmt og blåser. Det er i tropiske områder atmosfæren inneholder mest vann. Men du spør kanskje: Hvordan forflyttes alt dette vannet til andre steder hvor det er bruk for det? Ved hjelp av de mektige vindsystemene som omgir jordkloden. De dannes på grunn av den måten jorden dreier om sin akse på, og på grunn av at noen deler av jordens overflate oppvarmes mer enn andre, noe som gir konstant turbulens i atmosfæren.

Den turbulente atmosfæren inneholder enorme luftmasser som har omtrent samme temperatur. Hvor store er de? De kan dekke et område på opptil flere millioner kvadratkilometer. Varme luftmasser oppstår i tropene og kjølige i polarområdene. Luftmassene transporterer enorme mengder vann gjennom atmosfæren.

Et annet underverk er forflytningen av vanndamp i atmosfæren. Varmen transporteres fra områder hvor det er svært mye av den, for eksempel tropene, til områder hvor det er behov for den. Hvis dette ikke skjedde, ville noen steder på jorden ubønnhørlig bli varmere og varmere.

Kondensasjon

Vanndamp utfører livsviktige oppgaver i atmosfæren, men hvis dampen ble der oppe, ville den naturligvis være til liten nytte for oss, for da ville ikke jordsmonnet bli vannet. Atmosfæren over Sahara-ørkenen, for eksempel, inneholder mye fuktighet; likevel er området tørt og regnfattig. Hvordan kommer fuktigheten i atmosfæren tilbake til jorden? Ved at den kondenserer, det vil si blir til væske igjen.

Du har sannsynligvis sett vanndamp kondensere på et baderom hvor den varme luften fra en varm dusj treffer et kaldere vindu eller speil. Noe lignende skjer når en luftmasse får lavere temperatur etter hvert som den stiger opp i høyder hvor det er kjøligere. Hva er det som får luften til å stige til værs? En varm luftmasse kan bli skjøvet oppover av en kjøligere luftmasse med høyere densitet (massetetthet). Noen ganger er det fjell som gjør at luftmasser skyves oppover. I andre tilfeller, særlig i tropene, kan det være konveksjonsstrømmer som fører luftmassene oppover.

Men du spør kanskje: Hva i atmosfæren kan denne dampen kondensere på? Atmosfæren er full av svært små partikler, for eksempel røyk, støv og havsalt. Når en luftmasse avkjøles, kondenserer vanndampen på disse ørsmå kjernene. Mengder av meget små vanndråper blir deretter synlige i form av skyer.

Dette vannet faller imidlertid ikke til jordoverflaten med en gang. Hvorfor ikke — når vannets densitet er 800 ganger høyere enn luftens? Svaret er at hver enkelt skydråpe er så liten og lett at den kan drive med luftstrømmene. Elihu, som er nevnt tidligere, uttalte seg med beundring om denne fascinerende delen av vannets kretsløp da han sa at «skyene henger svevende der oppe, et fantastisk produkt av [Skaperens] overlegne dyktighet». (Job 37: 16, The New English Bible) Ja, det er fantastisk at den lille lette skyen som svever på himmelen over deg, kan inneholde fra 100 til 1000 tonn fuktighet, ikke sant?

Nedbør

Mange skyer gir aldri regn — eller rettere sagt — nedbør. Det er relativt enkelt å forklare hvordan vann kommer ut i atmosfæren, og hvordan skyer svever på himmelen. Men som en skribent har sagt: «Det som er virkelig vanskelig å forklare, er hvordan vannet kommer ned» igjen. — The Challenge of the Atmosphere.

Den samme skribenten forteller at det må til «en million eller flere skydråper» for å danne én liten regndråpe. Det ser ut til at ingen har et fullstendig tilfredsstillende svar på hvordan disse ørsmå drivende skydråpene omdannes til de omkring én milliard tonn med vann som faller til jordoverflaten hvert minutt hver dag. Er det slik at de bittesmå skydråpene rett og slett renner sammen til større regndråper? Noen ganger er det slik. Det er sannsynligvis dette som skjer på slike steder som tropene. Men dette forklarer ikke det som er blitt betegnet som «regndråpedannelsens mysterium», på slike steder som Irlands atlanterhavskyst.

Der er det ikke slik at de ørsmå skydråpene bare renner sammen til større regndråper. Ved mekanismer som man ikke fullt ut forstår, danner de ørsmå iskrystaller. Disse grupperer seg og blir dermed «et av naturens vakreste mesterverk» — snøfnugget. Etter hvert som snøfnuggene blir større og tyngre, kan de ikke lenger holdes oppe av oppgående luftstrømmer og begynner så å falle. Hvis det er kaldt nok, faller de til jordoverflaten som snø, og i en gjennomsnittlig snøbyge er det milliarder av dem. Men hvis snøfnuggene faller gjennom et varmt luftlag, smelter de og blir til regndråper. Snø er altså ikke frosset regn. Det er snarere slik at det meste regn, iallfall i tempererte områder, begynner som snø, som så smelter til regn nærmere jordoverflaten.

Etter en reise som kan ha vært tusenvis av kilometer lang, og som har innebåret kompliserte prosesser som man ennå ikke fullt ut forstår, vender regnet altså tilbake til jorden. Det er nok så at regnet fra tid til annen kan gripe forstyrrende inn i våre planer og gjøremål. Men dette bemerkelsesverdige kretsløpet gjør at vi har en vedvarende vannforsyning. Ja, regn er virkelig en gave! Neste gang du kjenner noen regndråper mot ansiktet, vil du kanskje lettere kunne sette pris på denne gaven fra Gud.

[Fotnote]

^ avsn. 7 Diktet «The Rime of an Ancient Mariner», skrevet av den engelske lyrikeren Samuel Taylor Coleridge.

[Ramme/bilde på side 14]

Hvordan det dannes hagl

«Hagl er det spesielle produktet av store, virvlende tordenskyer,» sies det i boken Weather. Når skydråpene kondenserer på ørsmå kjerner i tordenskyene, blir de noen ganger fanget av en sterk oppdrift, som fører dem opp i høyereliggende deler av skyen, hvor temperaturen ligger under frysepunktet. Her kondenserer andre små dråper på regndråpen som er i ferd med å dannes, og fryser straks. Denne prosessen gjentar seg om og om igjen, idet den frosne regndråpen blir ført opp og ned og inn og ut av det frosne laget. Den frosne regndråpen blir påført stadig flere nye lag med is — de minner litt om de lagene en løk har — og den blir tyngre og tyngre. Til slutt blir den så tung at oppdriften i skyen ikke lenger kan holde den oppe, og det kraftige ishaglet faller til jordoverflaten. I en bok om klimatiske forhold sies det at «hagl kan bli enormt store og kan veie opptil 0,76 kilo». — Atmosphere, Weather and Climate.

[Bilde]

(Se den trykte publikasjonen)

hagl

↑ oppdrift

frysepunktet......

↓ fallvind

[Ramme/bilder på side 15]

Visste du dette?

Det gjennomsnittlige vannforrådet i atmosfæren tilsvarer bare ti dagers regn.

Ett tordenvær kan utløse like mye energi som tolv bomber av den typen som falt over Hiroshima mot slutten av den annen verdenskrig. Hver dag er det omkring 45 000 tordenvær jorden rundt.

Atmosfæren blir ikke først og fremst opphetet av varme direkte fra solen. Det meste av denne varme energien passerer rett gjennom atmosfæren. Atmosfæren blir oppvarmet av den energien som sendes tilbake til atmosfæren fra jordens oppvarmede overflate.

Av de stoffene det finnes mest av på jorden, er vann det eneste som forekommer i tre forskjellige former — fast form, væske og gass.

Tåke er ganske enkelt en sky som dannes ved jordoverflaten.

[Ramme/bilder på sidene 16 og 17]

(Se den trykte publikasjonen)

Verdenshavene inneholder 97 prosent av jordklodens vann

Varme fra solen får vannet til å fordampe

Vanndamp kondenserer og danner skyer

Skyene frigir fuktighet ved nedbør

Regndråper og snøfnugg