Hvor viktig er det at barn får tidlig opplæring?

FLORENCE var 40 år og gravid. Hun ønsket seg inderlig dette barnet. Men under svangerskapet sa en lege til henne at det var fare for at barnet ville bli født med lærevansker. Florence fortsatte å håpe det beste, og hun fødte en sunn og frisk liten gutt som fikk navnet Stephen.

Kort tid etter at Stephen var født, begynte Florence å lese for ham og snakke med ham så ofte som mulig. Etter hvert som han ble større, lekte hun med ham og tok ham med på turer, de telte, og de sang. «Også når jeg badet ham, lekte vi noe,» sier hun. Det gav gode resultater.

Da Stephen var 14 år, avla han en glimrende eksamen ved Miami universitet. To år senere, da han var 16, tok han en eksamen i jus, og ifølge sin biografi ble han senere den yngste advokaten i USA. Moren hans, dr.philos. Florence Baccus, tidligere lærer og skolerådgiver, har brukt mye tid på å fordype seg i emnet tidlig opplæring. Hun er overbevist om at den oppmerksomhet og stimulering hun gav sønnen fra han var helt liten, betydde mye for hans utvikling.

Arv eller miljø?

Et kontroversielt tema blant barnepsykologer i den senere tid dreier seg om arv og miljø. Er det barnets medfødte egenskaper (arv) eller den oppdragelse og opplæring barnet får (miljø), som betyr mest for dets utvikling? De fleste forskere mener at en kombinasjon av disse to faktorene påvirker barnet.

Dr.med. J. Fraser Mustard, spesialist på barns utvikling, sier: «Det vi nå vet, basert på observasjoner, er at det et barn opplever i sine første leveår, påvirker utviklingen av barnets hjerne.» Professor Susan Greenfield sier dessuten: «Vi vet for eksempel at fiolinister utvikler et større område i den delen av hjernen som styrer fingrene på venstre hånd, enn andre gjør.»

 Hva slags opplæring bør de få?

Slike rapporter har fått mange foreldre til å gjøre seg store anstrengelser for at barna deres skal få gå i den «rette» barnehagen. Det har også fått mange til å bruke store beløp på musikk- og kunstundervisning. Noen tror at hvis barna får øvelse i alt, vil de kunne gjøre hva som helst når de blir større. Tilbudene om spesialiserte undervisningsopplegg og førskoler blir stadig flere mange steder. Noen foreldre er villige til å gjøre alt som står i deres makt for at deres barn skal få en bedre start enn andre.

Er et slikt engasjement utelukkende bra? Det kan se ut som en slik oppvekst gir barna uendelige muligheter, men ofte går disse barna glipp av en helt nødvendig del av læreprosessen — uorganisert lek. Spontan lek stimulerer kreativiteten og bidrar til at barnet utvikler sine sosiale, mentale og følelsesmessige evner, sier pedagoger.

Ifølge noen spesialister på barns utvikling fører det at foreldrene organiserer all lek for barna, til en ny type problembarn — detaljstyrte, stressede barn som er følelsesmessig ustabile, som ikke får sove, og som klager over at de har vondt i hodet og kroppen. En psykolog sier at når disse barna blir tenåringer, har mange av dem ikke lært hvordan de skal takle problemer, og de er «utbrente, usosiale og opprørske».

Det er ikke rart at mange foreldre synes det er vanskelig å vite hva de skal gjøre. De ønsker å hjelpe barna til å utvikle sine evner fullt ut. Men de skjønner at det er ufornuftig å presse små barn for hardt og for tidlig. Er det mulig å finne en gyllen middelvei? Hvilke muligheter har barn til å lære, og hvordan kan man best stimulere deres evner? Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna til å klare seg bra? De neste artiklene drøfter disse spørsmålene.

[Bilde på side 3]

Opplevelser tidlig i livet kan virke inn på hvordan barnets hjerne utvikler seg

[Bilde på side 4]

Lek stimulerer kreativiteten og utviklingen av barnets evner