Fedme — hva er årsakene?

«Vi står midt oppe i en epidemi som kan få alvorlige konsekvenser for våre barns helse. Hvis samfunnet ikke straks setter i verk forebyggende tiltak, vil utbredelsen av fedme bare fortsette å øke.» — William J. Klish, professor i pediatri.

ENKELTE som ikke har noen problemer med vekten, kan ha et fordomsfullt syn på personer med overvekt eller fedme. De mener at slike personer mangler viljestyrke og motivasjon. Men er problemet så enkelt? Er det nødvendigvis slik at personer med fedme er late og unngår all form for fysisk aktivitet? Eller er det i mange tilfeller andre viktige årsaker inne i bildet som det er vanskeligere å ha kontroll over?

Arv? Miljø? Eller begge deler?

Boken Food Fight sier: «Det har lenge pågått en debatt om det er arvelige faktorer eller miljøet som er årsak til fedme.» Hva menes med arvelige faktorer i denne sammenhengen? Noen gjør seg til talsmenn for den teori at det er normalt for menneskekroppen å lagre overskuddskalorier med tanke på eventuelle behov i framtiden. Den ovennevnte boken sier videre: «Det arvelige aspektet ved fedme er blitt studert i årtier. . . . Man har nå gjennomført mye forskning på menneskelige gener og fedme. Det blir brukt avanserte teknikker for å påvise gener som gjør folk disponert for å gå opp i vekt og pådra seg slike sykdommer som diabetes. Sagt på en vitenskapelig måte kan 25 til 40 prosent av forskjellene i befolkningens kroppsvekt tilskrives genene.» Boken fortsetter: «Fedme oppfattes vanligvis som et tegn på karaktersvakhet, men disse tallene viser tydelig at også biologiske faktorer spiller inn. Likevel er det et faktum at 60 prosent eller mer av forskjellene i kroppsvekt kan tilskrives miljøet.» En viktig årsak til fedme er med andre ord den livsstil en person har. Inntar han flere kalorier enn han forbruker pr. dag? Spiser han regelmessig usunn mat? Setter han av noe tid hver dag til moderat mosjon?

Mayoklinikken gir en enkel forklaring på årsaken til fedme: «Genene kan legge forholdene til rette for overvekt eller fedme, men en persons kroppsvekt blir til sjuende og sist bestemt av hans kosthold og fysiske aktivitet. I det lange løp utvikler man fedme hvis man inntar for mange kalorier, lever et stillesittende liv eller gjør begge deler.» (Uthevet av oss.) Den samme kilden sier videre: «Arveanleggene dine betyr ikke at du er dømt til å være  fet. . . . Uansett hva slags gener du har, er det til sjuende og sist dine egne valg når det gjelder kosthold og aktivitet, som avgjør hvor mye du veier.»

Slankeindustrien tjener millioner av kroner på desperate mennesker som prøver å få tilbake sin tidligere figur. Men hva sier fagfolk om disse kurene? «Det er veldig vanskelig å gjøre noe med fedme, og de fleste som går ned i vekt, går senere opp igjen,» sier boken Food Fight. «De mest optimistiske anslagene går ut på at 25 prosent [hver fjerde person] av dem som går ned i vekt, klarer å holde vekten nede, ofte etter å ha gjort mange forsøk.»

Farer ved fedme

Fedme kan føre til alvorlige helseproblemer. Dr. Scott Loren-Selco, nevrolog ved Southern California universitet, advarer mot faren for at selv unge mennesker med fedme kan pådra seg type 2-diabetes. (Se Våkn opp! for 8. mai 2003.) Han sier: «Vi ser det hele tiden nå, og tro meg, det er skremmende. Jeg sier til [pasienter med fedme] at jeg kunne ta dem med opp på diabetesavdelingen og vise dem den framtiden de muligens har i vente. Der kunne de få se de blinde, dem som har fått amputert ett eller flere lemmer, de uendelig mange som er fullstendig uføre på grunn av type 2[-diabetes] — alle sammen pasienter med fedme.» Én medvirkende årsak er denne: «De har råd til å kjøpe svære hamburgere og digre porsjoner pommes frites — og derfor spiser de slik mat,» sier dr. Loren-Selco. «Det er ingen som forteller dem at det er galt — så visst ikke hurtigmatkjedene, og, for å si det som det er, heller ikke de fleste leger, som fremdeles ikke har fått undervisning i ernæringslære.»

Dr. Edward Taub, en kjent kostholdsskribent, sier: «I den senere tid er det blitt mer vanlig, og til og med politisk korrekt, å mene at det å være overvektig rett og slett er en normal og akseptabel del av det moderne liv. Denne utviklingen er en følge av den høyst imponerende PR-virksomheten som blir drevet av økonomiske interesser som har fordeler av å gjøre oss fete.»

Fagfolk sier at de som har «pæreform», det vil si ekstra fett på hoftene, kan ha bedre helse enn dem som har «epleform», det vil si fett lagret rundt innvollene (særlig hvis livvidden er større enn 90 til 100 centimeter). Hvorfor? Fordi «bukfett øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, diabetes, hjerneslag og visse typer kreft,» sier en bok som er utgitt av Mayoklinikken. «Hvis du har pæreform — store hofter og lår og stor bak — er helserisikoen mindre.» — Mayo Clinic on Healthy Weight.

Hva er så løsningen for de mange millioner voksne og barn verden over som er overvektige og står i fare for å få alvorlige helseproblemer? Finnes det et effektivt botemiddel?

 [Ramme/tabell på side 5]

Hva er KMI? Hva forteller dette tallet?

KMI (kroppsmasseindeks) * er et høyde-vekt-forhold som kan bidra til å fastslå om en person er overvektig eller allerede har utviklet fedme. Ifølge Mayoklinikken blir en KMI på mellom 18,5 og 24,9 betraktet som det sunneste. Hvis du har en KMI på mellom 25 og 29,9, er du overvektig. Alt over 30 blir regnet som fedme. Hvordan står det til med deg ifølge denne målemetoden? Trenger du kanskje å oppsøke legen din for å få råd og veiledning eller for å få bekreftet din status?

For å regne ut din egen KMI deler du vekten din i kilo med høyden din i meter, og så deler du resultatet med høyden din i meter en gang til. Hvis du for eksempel veier 90 kilo og er 1,80 meter høy, har du en KMI på 28 (90 : 1,80 : 1,80=28).

[Fotnote]

[Tabell]

(Se publikasjonen)

Sunn vekt Overvekt Fedme

KMI 18,5—24,9 25—29,9 30 og over

Høyde Vekt i kilo

1,47 53 og under 54—64 65 og over

1,50 56 og under 57—67 68 og over

1,52 57 og under 58—69 70 og over

1,55 59 og under 60—71 72 og over

1,57 61 og under 62—73 74 og over

1,60 63 og under 64—76 77 og over

1,63 66 og under 67—79 80 og over

1,65 67 og under 68—81 82 og over

1,68 70 og under 71—84 85 og over

1,70 72 og under 73—86 87 og over

1,73 74 og under 75—89 90 og over

1,75 76 og under 77—91 92 og over

1,78 79 og under 80—94 95 og over

1,80 80 og under 81—97 98 og over

1,83 83 og under 84—100 101 og over

1,85 85 og under 86—102 103 og over

1,88 89 og under 90—106 107 og over

1,90 90 og under 91—108 109 og over

[Rettigheter]

Basert på boken Mayo Clinic on Healthy Weight

[Ramme på side 5]

Hva er en kalori?

Hvordan defineres en kalori? En kalori er en enhet for varmeenergi. Når du svetter, forbrenner du kalorier, eller varmeenergi. I ernæringslæren brukes alltid kilokalorier. Én kilokalori er 1000 kalorier, «den energimengden som skal til for å varme opp et kilo vann en grad». (Store Medisinske leksikon) Det daglige kaloribehovet, eller energibehovet, varierer fra person til person, avhengig av slike faktorer som høyde, vekt, alder og aktivitetsnivå. *

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 6]

Du har en stillesittende livsstil hvis du

▪ sitter i ro det meste av dagen — foran TV-en eller ved et skrivebord eller i en bil

▪ sjelden går lenger enn 100 meter

▪ har en jobb som ikke innebærer fysisk aktivitet

▪ ikke bruker 20—30 minutter på å mosjonere minst en gang i uken

[Rettigheter]

Basert på boken Mayo Clinic on Healthy Weight