Hanbok — Sør-Koreas nasjonaldrakt

Av en Våkn opp!-skribent i Sør-Korea

FOR koreanere er klær mer enn bare noe man bruker for å dekke til kroppen. Den tradisjonelle koreanske drakten som kalles hanbok, er et eksempel på det.

En unik design

Hanboken er satt sammen av en bolerolignende bluse og et langt skjørt, som er fint avstemt i forhold til hverandre. * Noen ganger er skjørtet fire ganger så langt som blusen. Det gjør at også en kortvokst kvinne virker høyere når hun har på seg denne drakten.

Hanboken har et løst snitt og enkle linjer. Ermene på blusen åpner seg som vinger, mens skjørtet skrår ut fra brystet og bølger elegant ned mot gulvet. En spesiell sløyfe markerer brystlinjen: De to endene på den slynger seg fra knuten og ned foran på blusen, og rekker nesten ned til anklene. På mange hanboker er det også brodert vakre geometriske og blomstrete mønstre på skjørtet og rundt halsutringningen og på ermene på blusen. Ja, både proporsjonene, linjene og fargene på hanboken er med på å gjøre den svært elegant!

En anvendelig klesdrakt

Hanboken er ikke bare en vakker klesdrakt; den er også utformet på en praktisk måte. Ettersom hanboken vanligvis er laget av naturfibre, kan den brukes hele året. En hanbok framstilt av plantefibre som rami eller hamp vil være luftig, noe som gjør at en holder seg sval om sommeren, til tross for at hanboken dekker det meste av kroppen. Man kan også bruke andre stoffer som gjør at en holder på varmen, slik at hanboken kan brukes om vinteren.

 Hanboken er også en bekvem klesdrakt. Dette har ikke noe med mote å gjøre, men stammer fra et praktisk behov man hadde for hundrevis av år siden, da hesten ble mye brukt i dette området. I tidsskriftet Culture & I heter det: «Dette klesplagget ble utviklet for å passe til det kjølige klimaet og til jakt og gjøremål som hørte med til nomadelivet.» Koreanske ryttere skydde alt som kunne begrense bevegelsesfriheten deres. Ja, koreanere som i dag liker å bruke hanboken, står i takknemlighetsgjeld til sine forfedre for den bekvemmeligheten som den gir!

Et annet interessant trekk ved hanboken er den eldgamle tradisjonen med å bruke farger som symboler. I tidligere tider brukte gjerne den koreanske overklassen flatterende farger, mens bøndene stort sett gikk kledd i hvitt. En ugift kvinne kunne likeledes gjenkjennes ved at hun brukte klær i gult og rødt. Når hun hadde giftet seg, viste fargen på hanboken hennes hvilken sosial status hennes ektemann hadde. I brylluper i dag er det vanlig at brudens mor kler seg i rosa, mens brudgommens mor vanligvis er kledd i blått. Denne skikken gjør det veldig enkelt å finne ut hvem de er.

Hanboken i dag

Etter Koreakrigen (1950—53) ble det satt i gang en moderniseringskampanje. Som følge av det var hanboken på 1970-tallet gått av moten og erstattet av vestlige klær. Slik gikk det til at det som en gang hadde vært vanlige hverdagsklær, ble forvist til klesskapet for bare å komme ut til brylluper og høytider og ved andre spesielle anledninger.

I den senere tid har imidlertid hanboken gjort comeback. I 1996 gjorde man for eksempel et forsøk på å gjeninnføre denne stilen når man erklærte den første lørdagen i hver måned som «dagen for å bruke hanbok». Klesfabrikanter innførte nye hanboker som var utformet spesielt for å falle i smak hos ungdommer. Det er øyensynlig noe følelsesmessig tilfredsstillende ved det å vende tilbake til sine røtter, for den moderne hanboken er blitt svært godt mottatt. I en tid da mange moteretninger legger vekt på sensualitet, er hanboken et forfriskende eksempel på en vakker og anstendig klesdrakt. — 1. Timoteus 2: 9.

[Fotnote]