Vi betrakter verden

Europeiske menn bruker mer tid på å stelle seg

«På fem år har den tiden menn bruker på å stelle seg, økt til gjennomsnittlig 3,1 timer pr. uke. Kvinner bruker til sammenligning gjennomsnittlig 2,5 timer,» melder London-avisen The Daily Telegraph. Menns økte interesse for sitt personlige utseende gjenspeiles i et voksende marked for hudpleie, hårpleie, personlig hygiene og parfymeartikler som er laget spesielt med tanke på menn. Dette markedet var verdt «13,6 milliarder pund [160 milliarder kroner] i fjor og er forventet å stige til 16,1 milliarder pund [190 milliarder kroner] innen 2008». Sjefen for en skjønnhetssalong for menn sa til avisen: «Forretningen har fått et oppsving som følge av kunder som regelmessig bruker nærmere 200 pund [omkring 2500 kroner] på ansiktsbehandling, manikyre og pedikyre.» Avisen påpeker dessuten at «60 prosent av herredufter nå blir solgt direkte til menn, og ikke til mennenes venninner eller koner».

 Altfor mange akademikere

«En universitetsgrad i vår tid utgjør ingen garanti for at man får jobb,» står det i avisen El Universal, som kommer ut i Mexico by. En undersøkelse som nylig ble foretatt i Mexico, viste at «mellom 1991 og 2000 var det 40 prosent av akademikerne som måtte ta seg jobber som ikke var relatert til den graden de hadde tatt». Det betyr at omkring 750 000 personer med universitetsutdannelse har jobber som ikke krever noen grad, for eksempel slike som arbeider som «sentralbordbetjenter, sjåfører, tryllekunstnere, klovner [og] bartendere». Det framgår av undersøkelsen at man regner med at det innen 2006 kommer til å være 131 000 flere administratorer, 100 000 flere revisorer, 92 000 flere dataingeniører, 92 000 flere grunnskolelærere og 87 000 flere advokater enn det finnes ledige jobber i disse yrkene.

Biler kontra sykler i Kina

I takt med Kinas økonomiske utvikling foretrekker folk å kjøre bil framfor å sykle. Det er for eksempel nå bare 25 prosent av Beijings innbyggere som primært bruker sykkel som framkomstmiddel, sammenlignet med 60 prosent for bare ti år siden. «Bare i Beijing,» sies det i den kanadiske avisen The Toronto Star, «kommer det over 400 000 flere biler hvert år.» Som en følge av det kjører bilene der i byen «gjennomsnittlig bare 12 kilometer i timen». I løpet av 2003 «kjøpte de nyrike [i Kina] over to millioner biler — 70 prosent flere enn i 2002,» melder magasinet National Geographic. Pendlerne satser i stadig større grad på bensinkraft i stedet for på pedalkraft, og «Kina har kanskje allerede gått forbi Japan som den nest største forbrukeren av olje i verden». Men det finnes fortsatt omkring 470 millioner sykler i Kina.

Nyttig å lese for nyfødte

«Det har så stor innvirkning på barns videre liv at de blir lest for, at eksperter nå anbefaler foreldre å begynne å gjøre det når barna bare er noen timer gamle,» sies det i The Toronto Star. Dr. Richard Goldbloom, som for to år siden gikk i spissen for det første alfabetiseringsprogrammet for nyfødte i Canada, sier: «Én av de tingene vi har lært og observert, er at når du leser for et spedbarn, hører de virkelig etter helt fra de er ganske små. De lytter.» Forskning viser at bare det å gi barn bøker fra de er svært unge, forbedrer ordforrådet og leseferdighetene deres. Avisen sier: «Poenget er å la smårollingene bli vant til å høre et godt språk, ikke å tvinge dem til å lære å lese. På den måten vil de kunne kjenne igjen ord, bokstaver og lyder — og, til slutt, tilegne seg leseferdigheter.»

Ubeskyttede arter forsvinner

I de senere år har naturvernere klart å verne over ti prosent av jordens overflate, melder den peruanske avisen El Comercio. Til tross for denne rosverdige innsatsen er «minst 300 alvorlig truede fuglearter, pattedyrarter, skilpaddearter og amfibiearter» helt ubeskyttet av den nåværende ordning med naturreservater. Det som er problemet, sier Gustavo Fonseca, som er viseadministrerende direktør for programmer og forskning i organisasjonen Conservation International, er at de nåværende målene for naturvern nok er «politisk attraktive», men de er utilstrekkelige. «Vi må fokusere spesielt på å verne de stedene hvor vi finner de høyeste konsentrasjonene av truede arter innenfor et bestemt område,» sier han. Avisen melder også om en annen trussel mot truede arter: Handel med truede arter, som etter narkotikahandel og våpenhandel er en av de største ulovlige handelsvirksomhetene på jorden. Nesten halvparten av alle de dyreartene som blir solgt på den internasjonale svartebørsen, kommer fra skogene i Sør-Amerika.

Pass deg for dop i drinken

I Australia blir «opptil fem personer hver dag utsatt for seksuelle overgrep etter at noen har hatt dop i drinken deres på puber, i klubber eller i private selskaper,» advarer avisen The Australian. Drinkene blir tilsatt alkohol eller narkotika uten at ofrene vet om det. Noen av de narkotiske stoffene som blir brukt, har verken farge, smak eller lukt. Ofrene kan bli desorientert, handlingslammet eller miste bevisstheten. Noen av dem har dødd. En landsdekkende undersøkelse som ble foretatt av det australske institutt for kriminologi, viste at «anslagsvis 4500 mennesker får dop i drinken hvert år, og opptil 40 prosent av dem blir utsatt for seksuelle overgrep,» sies det i avisen. Når virkningen av dopen forsvinner, husker kanskje ikke ofrene engang hva som har skjedd med dem.

Håp for jordens ozonlag?

«Nivåene av klorfluorkarboner (KFK) i atmosfæren er endelig begynt å synke,» sies det i en rapport i bladet ECOS, som utgis av Australsambandets vitenskapelige og industrielle forskningsorganisasjon (CSIRO). Atmosfærisk KFK ødelegger jordens beskyttende ozonlag. Mengden av KFK i den øvre del av atmosfæren økte jevnt i 50 år inntil år 2000. Siden da har konsentrasjonen av KFK «sunket med nesten én prosent pr. år,» ifølge ECOS. Denne reduksjonen, sies det i rapporten, «tyder på at ozonhullet vil kunne lukke seg i midten av dette århundre». Men klorfluorkarbonene forårsaker fortsatt skade. Rapporten opplyser: «Trass i denne reduksjonen var årets hull i ozonlaget over Antarktis . . . nesten 29 millioner kvadratkilometer stort, over tre ganger så stort som hele Australia.»