Stress — årsaker og virkninger
Stress — årsaker og virkninger
HVA er stress? Én ekspert sier at stress kan defineres som «enhver fysisk, kjemisk eller emosjonell faktor som fører til kroppslig eller mental anspenthet». Betyr dette at stress i seg selv er skadelig? Nei. Legen Melissa C. Stöppler forteller at «en mild grad av stress og anspenthet noen ganger kan være gunstig. At vi føler oss litt stresset når vi skal utføre et prosjekt eller oppdrag, driver oss ofte til å gjøre en god jobb og til å arbeide energisk».
Når blir da stress et problem? Stöppler sier: «Det er bare når stresset er overveldende eller blir dårlig mestret, at det har negative virkninger.» Tenk over noen vanlige årsaker til stress.
Å tjene til livets opphold
Kong Salomo sa: «Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og la sin sjel se det som er godt, på grunn av sitt harde arbeid.» (Forkynneren 2: 24) Men for mange ansatte er arbeidsplassen et sted med enormt press.
En rapport fra Det europeiske arbeidsmiljøbyrå viste at arbeidstakere ofte er stresset på jobben på grunn av blant annet dårlig kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte, at ledelsen gir de ansatte liten innflytelse på avgjørelser som berører dem, konflikter mellom kolleger, fare for å miste jobben og/eller dårlig lønn. Uansett hva som er årsaken, kan det føre til at foreldre som må takle press på arbeidsplassen, har lite overskudd til å dekke familiens behov. Og disse behovene kan være store. I USA, for eksempel, var det i løpet av ett år omkring 50 millioner som tok seg av et sykt eller eldre familiemedlem. Økonomiske problemer kan også være en kilde til stress i familien. Rita og Leandro, som har to barn, fikk økonomiske vanskeligheter da Leandro ble utsatt for en bilulykke som førte til at han må bruke rullestol. Rita
sier: «Økonomiske problemer fører til anspenthet. Når du ikke har penger til å dekke alle utgiftene i hjemmet, påvirker det humøret ditt.»Stort press på aleneforeldre
Aleneforeldre er også utsatt for mye stress når de forsøker å dekke familiens behov. De må tidlig opp for å lage frokost, kle på barna og følge dem til skolen. Deretter må de skynde seg for å komme tidsnok på jobben og oppfylle kravene der — det kan gjøre dem både fysisk og følelsesmessig utmattet. Og når en mors arbeidsdag er over, begynner hun på en ny runde med stress idet hun skynder seg av sted for å hente barna på skolen, lage middag og ta seg av husarbeidet. María, en alenemor med fire tenåringsdøtre, sier: «Presset kan bygge seg opp i den grad at jeg føler det som om jeg skal eksplodere.»
Stressede barn
Sosiologen Ronald L. Pitzer sier: «Mange unge opplever mye stress.» De må takle de fysiske og følelsesmessige forandringene i puberteten. Det er også stort press på skolen. I boken Childstress! står det at den typiske skoledag «er full av problemer og press som skaper stress — i skoletimene, i gymtimene, i forholdet til vennene og i kontakten med lærerne».
I noen områder er trusselen om vold på skolen noe som i tillegg gjør elevene engstelige — for ikke å snakke om den frykt mange unge i dag har for terrorangrep og andre katastrofer. «Hvis foreldre hele tiden snakker om hvor skremmende verden er akkurat nå, kommer det til å gjøre oss redde,» skrev en tenåringsjente.
Foreldre burde styrke og oppmuntre barna sine. Men Pitzer sier: «Altfor ofte blir barns eller tenåringers forsøk på å fortelle om sterke følelser bagatellisert, benektet, bortforklart eller ignorert av foreldrene.» I noen tilfeller er foreldrene handlingslammet på grunn av ekteskapsproblemer. «Det virket som om foreldrene mine alltid kranglet,» sier Tito, en ungdom hvis foreldre til slutt ble skilt. Som boken Childstress! kommenterer, «er slagsmål og krangler ikke de eneste årsakene til følelsesmessig stress. Ulmende sinne som formidles selv om det blir skjult bak sukkersøte ord, gjør barna urolige».
Konsekvensene av stress
Om du er ung eller gammel, om det er på arbeidet eller på skolen du blir stresset, kan kronisk stress ha stor innvirkning på helsen din. En medisinsk skribent forklarer: «Kroppens reaksjon på stress kan sammenlignes med det som skjer når et fly er klart til å ta av.» Ja, når du føler deg stresset, stiger hjerterytmen og blodtrykket. Blodsukkeret øker. Hormoner utskilles. «Hvis stresset er vedvarende,» sier den samme skribenten, «vil alle deler av kroppens stressapparat (hjernen, hjertet, lungene, blodkar og muskler) bli kronisk over- eller understimulert. Dette kan over tid føre til fysisk eller psykisk skade.» Listen over lidelser der stress kan være en faktor, er urovekkende lang: hjertelidelser, slag, forstyrrelser i immunforsvaret, kreft, muskel- og skjelettsykdommer og diabetes, for bare å nevne noen få.
Noe som er til spesiell bekymring, er den usunne måten som mange — spesielt blant de unge — forsøker å takle stress på. Bettie B. Youngs, som er doktor i filosofi, kommer med dette hjertesukket: «Det er svært deprimerende å oppdage at i tenåringers forsøk på å unngå smerte, tyr de til slike ting som alkohol- og stoffmisbruk, kriminalitet, seksuell løsaktighet, aggresjon og vold, å skulke skolen og å rømme hjemmefra. Dette fører til at de får problemer som er mye større enn dem de forsøkte å komme unna.»
Stress er et trekk ved den moderne levemåte; det kan ikke unngås fullstendig. Men som den neste artikkelen vil vise, er det mye vi kan gjøre for å mestre stress!
[Uthevet tekst på side 6]
«Presset kan bygge seg opp i den grad at jeg føler det som om jeg skal eksplodere»
[Bilde på side 5]
Aleneforeldre har ofte en stresset tilværelse
[Bilde på side 6]
Skolen kan legge urimelig stort press på de unge