Ta vare på huden!

«Folk er ikke klar over den høyst reelle faren som solen representerer, . . . og den skaden den kan volde på hudens DNA. Etter hvert som denne skaden blir forverret, kan den bli som en tidsinnstilt bombe som forårsaker hudkreft.» — Dr. Mark Birch-Machin, ekspert på hudkreft.

HUDEN er kroppens største organ, med en overflate på 1,8 kvadratmeter hos en gjennomsnittlig mann og 1,6 kvadratmeter hos en gjennomsnittlig kvinne. Den inneholder reseptorer som reagerer på smerte, berøring og temperatur. Huden er kroppens første forsvarslinje mot hete, kulde og traumer, og også mot giftstoffer, kjemikalier og forurensende stoffer. Den gjør kroppen vanntett og lekkasjesikker. Huden har imidlertid en potensiell fiende — solen. Men er ikke livet avhengig av sollys?

Jo, det er det. Planter, som er livsnødvendige for oss, trenger sollys for å vokse. Små mengder sollys stimulerer dessuten kroppen til å produsere vitamin D, som er med på å styre omsetningen av kalsium i kroppen og derved bidrar til at knoklene holder seg sterke. Men det at litt sollys er bra, betyr ikke at mer er bedre. Solen avgir ultrafiolett stråling (UV-stråling), som kan påføre huden ubotelig skade. En følge av det er for tidlig aldring.

En bok om huden peker på en enda større fare: «Ultrafiolett lys skader DNA [det genetiske materialet som styrer det som foregår i cellen, for eksempel celledelingen], hemmer immunsystemet og kan aktivere kjemiske stoffer i kroppen som setter i gang en kjede av reaksjoner som fører til kreft.» (Saving Your Skin) Ordet «kreft» virker skremmende. Men hvor utbredt er egentlig hudkreft? Er det grunn til å slå alarm?

Hudkreft — en av vår tids svøper

En medisinsk håndbok (The Merck Manual) sier at dette er den vanligste kreftsykdommen i verden. I USA får hver sjette—sjuende person en eller annen form for hudkreft. Men prosentandelen er økende. Dr. I. William Lane sier i en bok om hudkreft: «Man regner nå med at 50 prosent av dem som når alderen 65 år, kommer til å utvikle en form for hudkreft.» (The Skin Cancer Answer) Malignt melanom (føflekkreft) forårsaker hvert år omkring 7500 dødsfall i USA og er på frammarsj, ifølge det amerikanske dermatologiske akademi. Hudkreft er mindre utbredt blant mørkhudete mennesker, men også de er i faresonen.

Hvorfor er hudkreft blitt så utbredt? Det kan være mange faktorer inne i bildet, for eksempel  høyden over havet, breddegraden, tallet på soltimer og tilstanden til ozonlaget der man oppholder seg, men hovedårsaken kan rett og slett være for mye solbestråling. Folks livsstil har forandret seg. Ferier på stranden og slike utendørs fritidsaktiviteter som fjellklatring og skisport er blitt mer populære og tilgjengelige for folk som jobber innendørs. Motene har forandret seg. Før i tiden brukte menn og kvinner lange badedrakter av hensyn til sømmeligheten, men i de senere årene er badedraktene blitt stadig mindre, slik at mer av huden er bar. Forekomsten av hudkreft har økt i takt med denne utviklingen. Har slike ørkenfolk som beduinene, med sine lange, folderike klær og hodebekledninger, vært klar over noe som vi ser ut til å ha ignorert?

Hudkreft — en høyst reell fare

De tre vanligste formene for hudkreft er basalcellekreft, plateepitelkreft og malignt melanom. Basalcellekreft og plateepitelkreft oppstår i hudens ytterste lag, som i gjennomsnitt bare er én millimeter tykt. Disse ikke-melanome kreftformene ser ut til å være en følge av kronisk solbestråling, slik som hos folk som jobber utendørs, og de forekommer nesten utelukkende på de hudområdene som blir utsatt for solstrålingen, for eksempel i ansiktet og på hendene. * De begynner gjerne som en knute eller et sår på huden som øker i størrelse, ofte blør og ikke forsvinner helt. Utbruddet kan spre seg til det omkringliggende vevet. Omkring 75 prosent av all hudkreft er basalcellekreft. Plateepitelkreft er mindre vanlig, men har lettere for å spre seg til andre deler av kroppen ved å danne dattersvulster. Det er viktig å få stilt diagnosen tidlig, for selv om ikke-melanom hudkreft er lettest å kurere, kan den være dødelig hvis den ikke blir behandlet.

Malignt melanom, som står for bare fem prosent av all hudkreft, oppstår også i hudens ytterste lag. En av hovedårsakene til denne sykdommen ser ut til å være intens, uregelmessig solbestråling, lik det som forekommer når folk som arbeider innendørs, soler seg mye i ferien. Omkring halvparten av alle tilfeller av malignt melanom utgår fra pigmenterte føflekker, særlig på den øvre delen av ryggen og på den nedre delen av bena.

Denne formen for hudkreft er den mest dødelige, for hvis den ikke blir behandlet tidlig, kan den trenge ned i lærhuden, der det finnes blodårer og lymfeårer. Derfra kan den raskt danne metastaser, dattersvulster. Onkologen Larry Nathanson sier: «Det paradoksale ved melanom er at denne sykdommen ofte kan helbredes når den blir behandlet tidlig. Men når den først har spredt seg, er den forholdsvis resistent mot legemidler og strålebehandling.» Faktisk er det bare to—tre prosent av dem som har fått melanom med spredning, som lever lenger enn fem år. (Se rammen på side 7 om tidlige symptomer på melanom.)

Hvem står i fare for å få hudkreft? I tillegg til dem som er blitt utsatt for kronisk eller intens, uregelmessig solstråling, er de som har lys hud, blondt hår, lys øyefarge, føflekker og  fregner, og de som har hatt sykdommen i familien, særlig i faresonen. Hudkreft forekommer mye sjeldnere hos mennesker med mørkere hudfarge. Betyr det at jo mer solbrun man er, desto mindre er faren for å få hudkreft? Nei, for selv om solbrunhet er hudens reaksjon for å beskytte seg mot UV-stråling, blir huden skadet i løpet av bruningsprosessen, og gjentatte skader øker risikoen for hudkreft.

Behandling av hudkreft

Avhengig av hvilken type svulst man har, hvor den befinner seg, hvor stor den er, og hva slags behandling man har fått tidligere, finnes det flere behandlingsmetoder: kirurgisk fjerning, skraping, brenning med elektrisk nål, kryokirurgi (frysing) og røntgenbestråling. Utfordringen er å fjerne alle kreftcellene. Ved en metode som kalles Mohs’ kirurgi, gjør man bruk av mikroskop for å finne ut hvor mye vev som skal fjernes. Når denne metoden blir brukt i behandlingen av basalcellekreft og plateepitelkreft, fører den til helbredelse i 95—99 prosent av tilfellene, samtidig som den bevarer mest mulig friskt vev og etterlater mindre skjemmende arr. Uansett hvilken metode man bruker, kan det imidlertid bli nødvendig å rekonstruere vev.

Det amerikanske gerontologiske institutt sier: «Alle former for hudkreft kan helbredes hvis de blir oppdaget og behandlet av lege før de rekker å spre seg.» Det er derfor svært viktig å oppdage hudkreft tidlig. Men hva kan man gjøre for å forebygge hudkreft?

Lær deg trygge solingsvaner

Det er nødvendig å lære seg trygge solingsvaner fra barndommen av. Ifølge en hudkreftforening mottar folk flest ’omkring 80 prosent av sin livslange dose solstråling før de fyller 18 år. Bare én kraftig solforbrenning i barndommen vil trolig doble risikoen for melanom senere i livet’. (The Skin Cancer Foundation) Slik er det fordi det kan ta 20 år eller mer før hudkreften bryter ut. (Det blir gitt nyttige tips om trygge solingsvaner i rammen på side 8.)

Australia har mange tilfeller av hudkreft — særlig melanom. * Det er fordi majoriteten av befolkningen er lyshudete nordeuropeiske innvandrere eller etterkommere etter slike personer, og de fleste av disse bor langs kysten, der det finnes solrike strender. En undersøkelse viste at jo tidligere i livet innvandrerne kom til Australia, desto større var risikoen for at de skulle utvikle melanom, noe som understreker hvor viktig det er å lære seg trygge solingsvaner i ung alder. De australske myndighetene har satt i verk en omfattende kampanje for å opplyse folk om farene ved solbestråling. De anbefaler folk å bruke T-skjorte og hatt og smøre seg inn med solkrem. Slike beskjedne forandringer i livsstil er i ferd med å begrense utbredelsen av melanom i yngre aldersgrupper der i landet.

Når det gjelder solkrem, er det fornuftig å bruke et bredspektret produkt som beskytter mot både UVA- og UVB-stråling. Dette er viktig selv når det er overskyet, for 85 prosent av UV-strålene kan trenge igjennom skyene. Strålene kan også trenge igjennom klart vann. Noen fagfolk anbefaler at man bruker solkrem med en faktor på minst 15. For å finne ut hvor god beskyttelse en slik solkrem gir, kan du multiplisere det antall minutter det vanligvis tar før du blir solbrent, med 15. Solkremen bør smøres på minst annenhver time, men det at du smører deg inn flere ganger, betyr ikke at du totalt sett blir beskyttet tilsvarende lenger.

Den ovennevnte boken om hudkreft understreker dessuten at man ikke må lulle seg inn i  en falsk trygghetsfølelse bare fordi man bruker solkrem. Ingen solkrem er hundre prosent effektiv mot solforbrenning, og solkrem beskytter heller ikke nødvendigvis mot hudkreft. Bruk av solkrem kan faktisk indirekte øke risikoen for hudkreft — hvis det får deg til å være mer ute i solen. Boken sier: «Det finnes ingen erstatning for trygge solingsvaner. Å gå med beskyttende klær og å holde seg innendørs mens solen står på sitt høyeste, blir betraktet som ’effektive’ våpen mot hudkreft.» — The Skin Cancer Answer.

Hva med å oppnå brunfarge innendørs ved å bruke høyfjellssol og solseng? Bare 20 minutter i et solstudio anslås å tilsvare omkring fire timer ute i solen. Innendørs soling ble tidligere regnet som trygt fordi det hovedsakelig ble gjort bruk av UVA-stråling, som ikke så ut til å forårsake solforbrenning. Men den ovennevnte boken om hudkreft sier: «Man vet nå at UVA-stråling trenger dypere ned i huden enn UVB-stråling, og at denne strålingen kan forårsake hudkreft og muligens svekker immunsystemet.» En undersøkelse som ble omtalt i den internasjonale utgaven av avisen The Miami Herald, viste at kvinner som besøkte solstudioer en gang i måneden eller oftere, «løp 55 prosent større risiko for å utvikle melanom».

Det er derfor nødvendig å ha et bevisst forhold til trygge solingsvaner. Husk at den solforbrenningen du opplever nå, kan utvikle seg til hudkreft om 20 år eller mer. Hva har enkelte gjort når de har fått hudkreft, og hva har hjulpet dem til å takle sykdommen?

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på side 7]

DE VIKTIGSTE SYMPTOMENE PÅ MALIGNT MELANOM

1. ASYMMETRI. De fleste tidlige melanomer er asymmetriske (de to sidene er ikke like). Vanlige føflekker er runde og symmetriske.

2. UJEVN OMKRETS. Tidlige melanomer har ofte ujevn og uregelmessig omkrets. Vanlige føflekker har en jevnere omkrets.

3. FARGEVARIASJON. Forskjellige nyanser av brunt, lærbrunt eller svart er ofte det første tegnet på melanom. Etter hvert som melanomet utvikler seg, kan fargene rødt, hvitt og blått vise seg. Vanlige føflekker har vanligvis bare én nyanse av brunt.

4. DIAMETER. Tidlige melanomer er større enn vanlige føflekker og får gjerne en diameter på over seks millimeter.

[Rettigheter]

Kilde: The Skin Cancer Foundation

Hudeksempler: Bildene er gjengitt med tillatelse av The Skin Cancer Foundation, New York, NY, www.skincancer.org

 [Ramme/bilder på side 8]

HVORDAN DU KAN BESKYTTE HUDEN

1. Begrens solbestrålingen, særlig mellom klokken 10 og klokken 16, den perioden da den skadelige ultrafiolette strålingen (UV-strålingen) er på sitt høyeste.

2. Undersøk huden fra topp til tå minst en gang hver tredje måned.

3. Bruk en bredspektret solkrem med faktor 15 eller høyere mens du er utendørs. Smør deg godt inn en halvtime før du går ut, og siden annenhver time. (Bruk ikke solkrem på spedbarn som er yngre enn seks måneder.)

4. Vær tidlig ute med å lære barna dine trygge solingsvaner, for de skadene som fører til hudkreft hos voksne, oppstår fra barndommen av.

5. Bruk beskyttende klesplagg, for eksempel langbukser, langermete skjorter og bredbremmete hatter, og bruk solbriller som beskytter mot UV-stråling.