Afrikas mystiske ringer

I et 200 mil langt belte langs den vestlige kanten av Namibørkenen i det sørvestlige Afrika er det flekker på 2—10 meter i diameter med naken sandjord som setter sitt preg på landskapet. Hver flekk er omgitt av en ring med høyt gress. Noen besøkende synes at det ser ut som om jorden har fått vannkopper eller sprutemerker etter enorme regndråper. Ifølge den lokale tradisjonen har disse ringene magiske krefter. Noen stammer tror at hver sirkel omkranser graven til en buskmann som døde i en av de mange konfliktene mellom buskmenn og kolonister opp gjennom århundrene.

Forskere har også lenge lett etter en forklaring på disse ringene. De antok at over tid ville ringene flytte seg, og de merket derfor av midten av noen av ringene med metallstenger i 1978. Tjueto år senere hadde ikke ringene flyttet på seg. Det har vært mange teorier om opprinnelsen til ringene, skriver London-avisen The Daily Telegraph, innbefattet «termittaktivitet, forgiftning fra giftige hjemmehørende planter, forurensning fra radioaktive mineraler og til og med at det er sandbad for strutser». Gretel van Rooyen, professor i botanikk ved universitetet i Pretoria i Sør-Afrika, ledet for ikke så lenge siden et forskningsarbeid i et forsøk på å finne ut av disse ringene. Hun sier: «Vi prøvde ut hver teori, én etter én, og hver og én ble motbevist.»

Noe som kan ha betydning, var at forskerne oppdaget at gress visnet når det ble overført til jord som var tatt inne i ringene. Men det vokste bra i jord tatt fra selve gressringene, noe som bekreftet at det er en forskjell i jorden på de to stedene. Selv om de første prøvene av jorden ikke gav noen forklaring, håper van Rooyen at analyser der det brukes et spektrometer, vil gi informasjon. Hun lurer på om det er giftige bestanddeler i jorden inne i ringene. «Men om vi finner slike bestanddeler, vil det neste problemet være å finne ut hvordan de kom dit,» sier van Rooyen i bladet New Scientist. Derfor fortsetter disse ringene å være et av jordens mange fascinerende mysterier.

[Bilderettigheter på side 27]

Gjengitt med tillatelse av Austin Stevens