Bieterne — luftens mangefargede akrobater
Bieterne — luftens mangefargede akrobater
Av en Våkn opp!-skribent i Spania
BIETERNE har fjær i nær sagt alle regnbuens farger. I flukt kan de utmanøvrere selv de raskeste insekter. Og noen av dem er blant de få fugleartene som danner familieklaner hvor slektninger hjelper hverandre med å oppdra ungene. Dette er bare tre av de mange fascinerende trekkene ved bieterne.
Det er imidlertid i første rekke disse fuglenes fargeprakt som gjør at de blir lagt merke til av fuglekikkere. Mange insektetende fugler har kjedelige farger og vekker liten oppmerksomhet. Men bieterne — som eter bier, slik det framgår av navnet — har en uovertruffen fargeprakt og en luftakrobatikk som de færreste fuglekikkere noen gang kommer til å glemme. Fjærdrakten finnes i flotte grønnfarger, blåfarger, rødfarger og gulfarger. Noen arter, for eksempel europeisk bieter, har alle disse fargene og flere til! Arten australbieter blir noen steder kalt regnbuebieter eller regnbuefugl.
Bieterne holder sine imponerende oppvisninger i mange deler av Afrika, Asia, Australia og Sør-Europa. De lever sjelden i fangenskap, så dette er noe man må oppleve ute i det fri. «Det er utrolig morsomt å betrakte disse uredde og iherdige fuglene,» skriver online-publikasjonen Wildwatch. «Ettersom mange av artene er ganske rolige i nærheten av mennesker, får man mange muligheter til å fotografere dem.»
Usedvanlige flygeferdigheter
Bieterne er eksperter på å fange insekter i flukten. Og siden de foretrekker store, hurtigflygende insekter, for eksempel bier, veps og geithams, må de være både raske og årvåkne. Det hjelper også at de har godt syn. Den europeiske bieteren kan oppdage en bie eller en veps omkring 100 meter unna. *
For å fange sitt bytte benytter noen bietere seg av stupbombing — de stuper ned over insektet og angriper det ovenfra. Men det er mest vanlig at de setter seg på en framskutt gren og kaster seg fram for å snappe et insekt som flyr forbi. Andre arter bruker en enda mer krevende teknikk. Først flyr de ned bak og under insektet i dets blindsone — ofte mens de selv nesten tar bakken. Så akselererer de litt, løfter hodet og snapper insektet med det lange nebbet sitt.
Enkelte afrikanske bietere sikrer seg mat med andres hjelp. De flyr inntil store dyr, andre fugler og til og med kjøretøyer som virvler opp insekter som de kan fange. De uredde karminbieterne kan dessuten få haik på ryggen av en struts, en geit eller en sebra. Slike verter tilbyr dem en egnet utkikksplass, og de skremmer opp gresshopper eller sirisser som bieterne kan spise. Når det er skogbrann, kommer karminbieterne i store flokker for å meske seg med alle gresshoppene som prøver å komme seg unna flammene. *
Solbad, pussing og vasking
Hurtigflyging gjør det påkrevd med fjær som er i optimal stand, og bieterne har en rekke teknikker de bruker for å fjerne parasitter og holde fjærdrakten ren. Dette er ikke noe de tar lett på. En typisk bieter bruker ti prosent av dagen på slik «velværepleie».
Et solbad om morgenen gjør at fuglen blir varm, og det etterfølges gjerne av pussing. Varmen fra solen gjør tydeligvis parasittene mer aktive og dermed også enklere å fjerne. Noen arter liker å ta solbad sammen, og da inntar mange fugler samme stilling. Med ryggen vendt mot solen og vingene utspilt ser de ut som om de hermer etter en gruppe turister som ligger og drar seg på stranden.
Vaskingen tar de ikke fullt så ofte, og stort sett skjer den under flukten i form av en rask dukkert i vannet. I tørre områder må bieterne ta til takke med et støvbad. Etterpå tar de seg alltid tid til å pusse og stelle fjærene. Denne daglige rutinen er den viktigste måten de fjerner parasitter på. Parasitter er et konstant problem for slike fugler som bietere, som graver reirhuler i bakken.
Sosiale fugler
De fleste bietere er svært selskapelig anlagt. Mange arter hekker i store kolonier — som noen ganger består av hele 25 000 fugler. De slår seg ofte ned på store sandbanker, hvor det er lett for dem å grave ut reirhulene sine. Kolonitilværelsen gir dem ekstra beskyttelse mot rovdyr, og det nære samarbeidet gjør det mulig for dem raskt å finne et område med rikelig tilgang på mat. Til og med når de leter etter mat, holder de sosiale bieterne sammen; de holder kontakten ved hjelp av sine gjennomtrengende skrik.
Hos noen arter, for eksempel hvitpannebieterne, samarbeider storfamilien om ungestellet. * De som hjelper til, er vanligvis det hekkende parets egne unger fra tidligere kull, og takket være deres bistand kan dobbelt så mange unger tas hånd om på en god måte. «Hjelperne bistår foreldrene i alle deres plikter: De er med på å grave ut reiret, ruge ut eggene og, ikke minst, fôre ungene,» sies det i boken Kingfishers, Bee-Eaters and Rollers.
Bieterne er spesielt glad i å sitte sammen i familiegrupper, og de setter seg tett inntil hverandre. En skulle nesten tro at de gjorde alt de kunne for å komme med på det samme fotografiet! Noen ganger setter mange fugler seg inntil hverandre på samme gren. Det hjelper dem utvilsomt til å holde varmen når nettene blir kjølige.
Sjarmerende fugler med én svakhet
Bieterne har i den senere tid begynt å spesialisere seg på å spise gresshopper, særlig i Vest-Afrika, hvor det kryr av ødeleggende vandregresshopper. Karminbieterne har faktisk forandret på sin hekkeatferd og sitt trekkmønster for å kunne dra nytte av denne rike matkilden. Nå følger de etter gresshoppene når disse svermer langs elven Niger.
Men bieterne har en svakhet for bier — det er livretten deres. Forståelig nok er ikke bieterne yndlingsfuglen til birøktere. Men det positive er at bieterne også spiser veps og geithams, som tar bier. Om høsten spiser de dessuten gamle bier, som er mer tilbøyelige enn andre bier til å overføre sykdom til bisvermen.
«I dag blir bietere beundret av fuglekikkere på grunn av sin forskjelligartede og vakre fjærdrakt,» sies det i en fuglehåndbok (Handbook of the Birds of the World). Noen hekkeplasser er blitt uforglemmelige stoppesteder for turister på safari i Afrika.
Så hvis du besøker et område hvor det finnes bietere, hvorfor ikke da ta deg litt tid til å nyte det flotte synet av disse luftens mangefargede akrobater?
[Fotnoter]
^ avsn. 7 Når bieterne fanger slike stikkende insekter som bier eller veps, passer de på at de ikke svelger dem før de har fjernet giften. Vanligvis slår de seg ned på en gren og gnir insektets bakkropp omhyggelig mot grenen for å fjerne giften. De lukker til og med øynene et øyeblikk for ikke å få en sprut med gift i øynene.
^ avsn. 9 Dette er grunnen til at karminbieteren i Vest-Afrika har fått et lokalt navn som betyr «ildens søskenbarn».
^ avsn. 16 En koloni i Kenya som bestod av rundt 400 hvitpannebietere, hadde 60 familieklaner. Forskerne sier at disse fuglenes sosiale struktur muligens er blant de mest komplekse blant alle de fugleartene som hittil er blitt studert.
[Bilde på side 23]
Dvergbieter, Øst-Afrika
[Bilde på side 23]
Australbieter, Australia
[Bilde på side 23]
Somalisk bieter, Kenya
[Bilde på side 23]
Hvitpannebieter, Afrika
[Bilde på side 24]
Europeiske bietere, Spania
En hann på frierføtter som tilbyr hunnen en stankelbein
[Bilde på side 24]
Bietere, Israel
[Bilde på side 24]
Karminbietere, Botswana
[Bilde på side 25]
Karminbietere, Botswana
[Rettigheter]
©kevinschafer.com
[Bilde på side 25]
Karminbietere, Singapore