Hva Bibelen Sier

Er det bare én sann Gud?

MOLEK, Asjtoret, Ba’al, Dagon, Merodak, Zevs, Hermes og Artemis er noen av de gudene og gudinnene som er nevnt ved navn i Bibelen. (3. Mosebok 18: 21; Dommerne 2: 13; 16: 23; Jeremia 50: 2; Apostlenes gjerninger 14: 12; 19: 24) Men Bibelen omtaler bare Jehova som Den Allmektige Gud. Moses og hans folk sang i en seierssang: «Hvem blant gudene er som du, Jehova?» — 2. Mosebok 15: 11.

Det er tydelig at Bibelen setter Jehova over alle andre guder. Men hvilken rolle har disse mindre gudene? Er de og de utallige andre gudene som er blitt tilbedt opp gjennom tiden, virkelige guder som er underordnet Den Allmektige Gud, Jehova?

Produkter av fri fantasi

Bibelen viser at Jehova er den eneste sanne Gud. (Salme 83: 18; Johannes 17: 3) Profeten Jesaja gjengav Guds egne ord da han sa: «Før meg ble ingen Gud formet, og etter meg er det fortsatt ingen. Jeg — jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser.» — Jesaja 43: 10, 11.

Det er ikke bare det at alle de andre gudene er underordnet Jehova. I de fleste tilfeller eksisterer de rett og slett ikke — de er bare et resultat av menneskers fantasi. Bibelen omtaler disse gudene som et «verk av menneskehender, . . . som ikke kan se eller høre eller spise eller lukte». (5. Mosebok 4: 28) Bibelen lærer helt klart og tydelig at Jehova er den eneste sanne Gud.

Det er derfor ikke noe rart at Bibelen strengt advarer mot å tilbe noen annen gud enn Jehova. Det første av De ti bud som fortidens israelitter fikk gjennom Moses, for eksempel, gikk ut på at de ikke skulle tilbe noen annen gud. (2. Mosebok 20: 3) Hvorfor fikk de et slikt bud?

For det første er det å vise ærbødighet for en gud som ikke engang eksisterer, en stor fornærmelse mot Skaperen. I Bibelen står det at de som tilber disse falske gudene, har «byttet Guds sannhet bort mot løgnen og dyrket skapningen og ytet den hellig tjeneste i stedet for Ham som skapte». (Romerne 1: 25) Ofte blir det laget bilder, figurer eller statuer av disse fantasigudene av materialer fra naturen, som metall eller tre. Mange guder blir knyttet til bestemte sider ved naturen, for eksempel torden, hav og vind. Det er klart at det å vise slike falske guder ærbødighet er å vise grov mangel på respekt for Den Allmektige Gud.

Skaperen betrakter de falske gudene og bildene av dem som noe motbydelig. Men Guds uttrykk for misnøye er hovedsakelig rettet mot dem som har diktet opp disse falske gudene. Hans oppfatning kommer kraftig til uttrykk i disse ordene: «Nasjonenes avguder er sølv og gull, et verk av jordmenneskers hender. Munn har de, men de kan ikke tale; øyne har de, men de kan ikke se; ører har de, men de kan ikke lytte. Og det finnes ikke ånd i deres munn. De som lager dem, skal bli  akkurat som dem, enhver som setter sin lit til dem.» — Salme 135: 15—18.

En annen grunn til at Bibelen strengt advarer mot å tilbe noen annen eller noe annet enn Jehova Gud, er at det i høy grad bare ville være å sløse bort tid og anstrengelser. Profeten Jesaja sa treffende: «Hvem har formet en gud eller støpt noe som bare er et støpt bilde? Helt gagnløst har det vært.» (Jesaja 44: 10) Bibelen sier også at «alle de guder folkene har, er verdiløse guder». (Salme 96: 5) Falske guder er ingenting, og det å tilbe ingenting fører til ingenting.

Jesus, englene og Djevelen

Det forekommer riktignok at Bibelen omtaler virkelige personer som guder. Men når en undersøker dette grundig, ser en tydelig at uttrykket «gud» i disse tilfellene ikke er ment å skulle bety at disse personene skal tilbes. På de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på, ble uttrykket «gud» også brukt for å beskrive en mektig person eller en som er guddommelig, eller en som er nær knyttet til Den Allmektige Gud.

Det er for eksempel noen bibelvers som indirekte omtaler Jesus Kristus som en gud. (Jesaja 9: 6, 7; Johannes 1: 1, 18) Betyr dette at vi skal tilbe Jesus? Jesus selv sa: «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.» (Lukas 4: 8) Selv om Jesus har stor makt og er av guddommelig natur, er det tydelig at Bibelen ikke framstiller ham som en som skal tilbes.

Englene blir omtalt som «de gudlignende». (Salme 8: 5; Hebreerne 2: 7) Likevel står det ikke noe sted i Bibelen at menneskene bør vise englene spesiell ære. Ved en bestemt anledning ble den aldrende apostelen Johannes så overveldet da en engel viste seg for ham, at han falt ned for å tilbe engelen. Men merk deg hva engelen sa: «Ta deg i vare! Gjør ikke det! . . . Tilbe Gud.» — Åpenbaringen 19: 10.

Apostelen Paulus beskrev Satan Djevelen som «denne tingenes ordnings gud». (2. Korinter 4: 4) Som «denne verdens hersker» har Djevelen fremmet tilbedelsen av utallige falske guder. (Johannes 12: 31) Derfor er all tilbedelse av menneskelagde guder i virkeligheten tilbedelse av Satan. Men Satan er ikke en gud som fortjener vår tilbedelse. Han er en selvutnevnt hersker, en som har tilranet seg en posisjon han ikke har krav på. Til slutt vil han og alle former for falsk tilbedelse bli fjernet. Når det skjer, skal alle mennesker — ja hele skapningen — for alltid anerkjenne Jehova som den eneste sanne og levende Gud. — Jeremia 10: 10.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hva lærer Bibelen om avgudsdyrkelse? — Salme 135: 15—18.

▪ Skal Jesus og englene tilbes som guder? — Lukas 4: 8.

▪ Hvem er den eneste sanne Gud? — Johannes 17: 3.

[Bilder på sidene 28 og 29]

Fra venstre mot høyre: Maria, Italia; mayaenes maisgud, Mellom-Amerika; Asjtoret, Kanaan; en fetisj, Sierra Leone; en Buddha-figur, Japan; Chicomecóatl, aztekerne, Mexico; Horus-falk, Egypt; Zevs, Hellas

[Rettigheter]

Maisgud, Horus-falk og Zevs: Photograph taken by courtesy of the British Museum