Hvorfor tillater Gud lidelser?
Hvorfor tillater Gud lidelser?
EN PERSON som stiller seg selv et slikt spørsmål, søker både trøst og svar, for når spørsmålet bunner i at han har lidd et alvorlig tap, har han stort behov for trøst. Gir Bibelen slik trøst? Tenk over tre viktige bibelske sannheter som er knyttet til dette spørsmålet.
Det er for det første ikke galt å spørre hvorfor Gud tillater lidelser. Noen er redd for at de ved å stille et slikt spørsmål skal vise at de ikke har nok tro eller ikke har respekt for Gud. Men det er mange som har spurt om dette av et oppriktig hjerte. Den trofaste profeten Habakkuk spurte Gud: «Hvorfor lar du meg se på slik fryktelig urettferdighet? Hvorfor tillater du at vold, lovløshet, forbrytelser og grusomheter sprer seg?» (Habakkuk 1: 3, Contemporary English Version) Jehova Gud irettesatte ikke Habakkuk. Han sørget i stedet for at den trofaste mannens spørsmål ble skrevet ned, slik at vi alle kunne lese dem. — Romerne 15: 4.
For det andre er det viktig å forstå at Gud føler med deg i din situasjon. Han er ikke fjern og mystisk; han «elsker rett», og han hater ondskap og de lidelsene det fører med seg. (Salme 37: 28; Ordspråkene 6: 16—19) På Noahs tid følte Gud seg «såret i sitt hjerte» på grunn av all den vold som spredte seg på jorden. (1. Mosebok 6: 5, 6) Gud har ikke forandret seg; han ser ikke annerledes på det som skjer i dag. — Malaki 3: 6.
For det tredje kommer det aldri noe ondt fra Gud. Bibelen gjør dette helt klart. De som gir Gud skylden for slike ting som mord og terrorisme, sverter ham. Legg merke til det som står i Job 34: 10: «Måtte det være fjernt fra den sanne Gud å handle ondt og fra Den Allmektige å handle urett!» Og i Jakob 1: 13 sies det: «La ingen si når han blir prøvd: ’Jeg blir prøvd av Gud.’ For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» Så hvis du har lidd ondt, kan du være forvisset om at det ikke er Gud som er årsaken til dette.
Hvem er det som styrer verden?
Men spørsmålet er fortsatt: Hvorfor er vi omgitt av ondskap hvis Gud er kjærlig, rettferdig og mektig? Det er én vanlig misforståelse som først må oppklares. Mange tror nemlig at det er Den Allmektige Gud som er denne verdens hersker, den som har direkte kontroll over alt. «Gud styrer alt som skjer med hvert atom eller molekyl i universet,» sa
presidenten for et teologisk seminar. Men lærer Bibelen egentlig det?Nei. Mange blir overrasket når de får vite hva Bibelen faktisk sier om hvem det er som styrer verden. Første Johannes 5: 19 sier for eksempel: «Hele verden ligger i den ondes makt.» Hvem er den onde? Jesus Kristus viste at det er Satan Djevelen, som han omtalte som «verdens hersker». (Johannes 14: 30) Høres ikke det fornuftig ut? Satan er grusom, bedragersk og hatefull og er derfor den underliggende årsak til mange av de lidelser som menneskene gjennomgår. Men hvorfor tillater Gud at Satan får herske?
Et stridsspørsmål som ble reist i Eden
Hvordan ville en kjærlig og god forelder ha følt det hvis han offentlig ble beskyldt for å lyve for barna sine, misbruke sin myndighet overfor dem og holde tilbake noe godt fra dem? Ville han ha motbevist disse ærekrenkende beskyldningene ved å angripe anklageren fysisk? Naturligvis ikke! Hvis han hadde reagert på en slik måte, kunne han faktisk ha gjort beskyldningene mer troverdige.
Denne illustrasjonen hjelper oss til å forklare hvordan Jehova Gud taklet et angrep som ble rettet mot ham i begynnelsen av menneskenes historie, da de var i Edens hage. Der kunngjorde Gud for de to første menneskene, Adam og Eva, at han hadde en storslagen hensikt med sine jordiske barn. De skulle fylle jorden, legge den under seg og gjøre den til et verdensomfattende paradis. (1. Mosebok 1: 28) Og millioner av åndesønner av Gud var levende interessert i dette spennende prosjektet. — Job 38: 4, 7; Daniel 7: 10.
Jehova, som er en gavmild Gud, gav Adam og Eva et vakkert hjem, en hage med alle slags deilige frukter. Det var bare ett tre de ikke fikk spise av — «treet til kunnskap om godt og ondt». Ved ikke å spise av dette treet kunne Adam og Eva vise at de hadde full tillit til sin Far, at de var innforstått med at han hadde rett til å bestemme hva som var godt, og hva som var ondt for sine barn. — 1. Mosebok 2: 16, 17.
En av Guds åndesønner, som hadde fått et ønske om å bli tilbedt, fortalte Eva at hun ikke skulle dø selv om hun spiste av den forbudte frukt. (1. Mosebok 2: 17; 3: 1—5) Denne onde engelen, Satan, motsa på den måten Gud; han kalte ham egentlig en løgner! Satan anklaget også Gud for å holde livsviktig kunnskap tilbake fra Adam og Eva. Satan påstod at menneskene selv burde avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt. For å si det enkelt: Han anklaget Gud for å være uskikket som Hersker og Far og påstod at han, Satan, kunne gjøre det bedre.
Ved hjelp av disse listige og ondskapsfulle løgnene gjorde denne engelen seg selv til Satan Djevelen. Disse navnene betyr «motstander» og «bakvasker». Hva gjorde Adam og Eva? De stilte seg på Satans side og vendte Gud ryggen. — 1. Mosebok 3: 6.
Jehova kunne ha tilintetgjort opprørerne der og da. Men som den ovennevnte illustrasjonen viser, kan ikke slike stridsspørsmål avgjøres ved bruk av vold eller hevn. Husk også at millioner av engler hørte på da Satan utfordret Gud. Et betydelig, men ukjent antall av disse englene sluttet seg faktisk senere til Satan i hans opprør ved å gjøre seg selv til demoner. — Markus 1: 34; 2. Peter 2: 4; Judas 6.
Hvorfor har ikke Gud grepet inn?
Da Satan lokket Adam og Eva til å velge å gjøre seg uavhengig av sin Skaper, grunnla han i realiteten en familie som ikke var virkelig uavhengig, men som var underlagt hans myndighet. Denne familien lot seg påvirke av sin «far», Djevelen, bevisst eller ubevisst, og valgte å sette seg egne mål og følge sine egne normer for oppførsel. (Johannes 8: 44) Men ville en slik levemåte gi dem sann frihet og varig lykke? Jehova visste godt at den ikke ville det. Likevel lot han opprørerne få fortsette å følge sin uavhengige kurs, for bare på den måten ville de stridsspørsmålene som ble reist i Eden, fullt ut kunne avgjøres én gang for alle.
Menneskene har nå i over 6000 år bygd opp en verdensordning og har prøvd alle slags styreformer og leveregler. Er du fornøyd med resultatet? Er menneskeslekten virkelig lykkelig, fredelig og forent? Svaret er naturligvis nei! Menneskene har vært hjemsøkt av krig, sult, naturkatastrofer, sykdom og død, noe som har ført til ’nytteløshet’, «smerte» og ’sukk’, akkurat som Bibelen sier. — Romerne 8: 19—22; Forkynneren 8: 9.
Noen spør kanskje likevel: Hvorfor har ikke Gud forhindret slike tragedier? Det ville faktisk ha vært urettferdig, og det ville ha fordunklet stridsspørsmålet fordi det da ville virke som om det ikke får konsekvenser å gjøre opprør mot Gud. Jehova har derfor ikke stått i kulissene for å forhindre all den kriminalitet og alle de tragedier som er en direkte eller indirekte følge av ulydighet mot ham. * Jehova vil aldri samstemme i den ødeleggende løgn at Satans ordning kan lykkes, at den har funnet nøkkelen til lykke! Men Jehova har ikke vært likegyldig til det som har skjedd. Nei, han har vært svært aktiv, noe vi nå skal se nærmere på.
«Min far har fortsatt å arbeide»
Disse ordene av Jesus viser at Gud ikke har sittet passivt og sett på hendelser som har funnet sted. (Johannes 5: 17) Nei, helt siden opprøret i Eden har han vært travelt opptatt. Han har for eksempel inspirert bibelskribentene til å skrive ned hans løfte om at en framtidig «ætt» skulle knuse Satan og alle dem som var lojale mot ham. (1. Mosebok 3: 15) Ved hjelp av denne Ætten skulle Gud danne en regjering, et himmelsk rike, som skulle velsigne lydige mennesker og gjøre slutt på alle årsaker til lidelse, ja til og med døden. — 1. Mosebok 22: 18; Salme 46: 9; 72: 16; Jesaja 25: 8; 33: 24; Daniel 7: 13, 14.
Som en del av oppfyllelsen av disse vidunderlige løftene sendte Jehova den som skulle bli den øverste Hersker i dette riket, til jorden. Det var ingen ringere enn Jesus Kristus, Guds Sønn. (Galaterne 3: 16) I sin undervisning fokuserte Jesus på Guds rike, i samsvar med det som var Guds hensikt med ham. (Lukas 4: 43) Kristus sørget faktisk for å gi folk et levende forhåndsglimt av det han kommer til å utrette som Konge i Guds rike. Han mettet tusener, helbredet syke, oppreiste mennesker fra de døde og viste til og med at han hadde makt over naturkreftene ved å stille en voldsom storm. (Matteus 14: 14—21; Markus 4: 37—39; Johannes 11: 43, 44) Bibelen sier om Jesus: «Uansett hvor mange Guds løfter er, så er de blitt ja ved hjelp av ham.» — 2. Korinter 1: 20.
De som hører på Jesus og kommer ut «av verden» — den tingenes ordning som er fremmedgjort for Gud og blir styrt av Satan — ønskes velkommen inn i Jehovas familie. (Johannes 15: 19) Det er en verdensomfattende familie av sanne kristne som lar seg lede av kjærlighet, som fremmer fred, og som er kjent for sin beslutning om å fjerne ethvert snev av fordommer, intoleranse og rasisme fra sin midte. — Malaki 3: 17, 18; Johannes 13: 34, 35.
Sanne kristne gir ikke sin støtte til den nåværende verden, men til Guds rike, som de i lydighet mot Jesu befaling i Matteus 24: 14 forkynner om. Tenk over dette: Hvem forkynner det «gode budskap om riket» verden over? Hvem har som en verdensomfattende åndelig familie nektet å gå i krig og delta i splittende nasjonale og stammemessige konflikter? Og hvem lar seg lede av de opphøyde normene i Guds Ord, enten de er populære eller ikke? (1. Johannes 5: 3) Det er mange som har lagt merke til disse trekkene blant Jehovas vitner. Undersøk selv bevisene for det.
Velg Guds styre!
Den delen av menneskeheten som er fremmedgjort for Gud og er blitt ført på avveier av Satan, har bygd opp en verdensordning som skaper større og større fortvilelse og håpløshet. Til og med selve jorden blir ødelagt! Jehova har på den annen side opprettet en himmelsk regjering som har forandret millioner av menneskers liv til 1. Timoteus 4: 10) Hva velger du?
det bedre, og som har gitt hver og én av dem et sikkert håp. (Nå er tiden inne til å bestemme seg, for Gud kommer ikke til å la Satan og hans onde verden få fortsette i det uendelige. Gud har aldri forandret sin opprinnelige hensikt med jorden; det er fortsatt hans mening at den skal bli et paradis. Hans rike og de som støtter det, vil derfor bli sterkere og sterkere, mens verden under Satans kontroll vil erfare kraftigere og kraftigere «veer» inntil Gud til slutt tilintetgjør den. (Matteus 24: 3, 7, 8) Så hvis du i oppriktighet har spurt Gud om «hvorfor?», bør du lytte til ham ved å ha tillit til Bibelens budskap, som gir trøst og håp. Allerede nå kan de tårene du kanskje feller på grunn av sorg, bli erstattet av gledestårer! — Matteus 5: 4; Åpenbaringen 21: 3, 4.
[Fotnote]
^ avsn. 19 Gud har riktignok grepet inn i det som skjer på jorden fra tid til annen, men det har ikke vært for å støtte den nåværende ordning. Nei, det han har gjort, har alltid hatt tilknytning til gjennomføringen av hans hensikt. — Lukas 17: 26—30; Romerne 9: 17—24.
[Bilder på side 7]
Er du fornøyd med det menneskenes styre har ført til?
[Rettigheter]
Lite barn: © J. B. Russell/Panos Pictures; gråtende kvinne: © Paul Lowe/Panos Pictures
[Bilde på sidene 8 og 9]
Jesus skal gjenopprette paradiset — og til og med bringe de døde tilbake til livet