Hvilket håp er det for de fattige?
Hvilket håp er det for de fattige?
DET er ikke noe galt i å arbeide hardt for å tjene til livets opphold så sant de som gjør det, får en anstendig lønn. Legg merke til hva en bibelskribent sier: «Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre . . . enn å glede seg og . . . at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» — Forkynneren 3: 12, 13.
Men som vi har sett, medfører verdens økonomiske system at mange ofte må arbeide hardt uten å få tilstrekkelig lønn for strevet. Mange forblir fattige og kjemper for å overleve fra dag til dag. Det livet de lever, gir dem nok sjelden noen grunn til å «glede seg» og «se det som godt er». Verdens velstand har nådd bemerkelsesverdige høyder, men omkring halvparten av menneskeheten får kanskje aldri del i noe av denne overfloden.
Guds interesse for de fattige
Menneskenes Skaper, Jehova Gud, er ikke fornøyd med denne situasjonen. Jehova har medfølelse med de fattige. Vi leser i Bibelen: «[Gud] skal visselig ikke glemme de nødstiltes rop.» (Salme 9: 12) Jehova er en Gud som bryr seg om de fattige.
Bibelen sier om Jehova: «Til deg overgir stakkaren seg, den farløse gutten. Du er blitt hans hjelper.» (Salme 10: 14) Legg merke til at dette skriftstedet omtaler nødstilte mennesker som enkeltpersoner. * Gud ser til hver enkelt og tar hans eller hennes behov i betraktning. For ham er hvert enkelt menneske dyrebart og verdig til å bli vist oppmerksomhet. Jehova oppfordrer mennesker fra alle sosiale lag til å lære av ham og bli hans venner.
Noe vi mennesker kan lære av Gud, er å ha omtanke for andre og vise dem medfølelse. Jehovas vitner ser på seg selv som en stor åndelig familie. De setter pris på hverandre som enkeltpersoner; det rår sann kristen kjærlighet blant dem. Herren Jesus Kristus sa en gang til sine etterfølgere: ’Dere er alle brødre.’ (Matteus 23: 8) Alle som begynner å utøve den sanne tilbedelse, blir derfor en del av et brorskap som ikke diskriminerer noen på grunn av deres sosiale status. De bryr seg om hverandre og oppmuntrer hverandre i vanskelige tider.
Bibelen inneholder prinsipper som kan gjøre det litt lettere å utholde fattigdom. Den viser at det i Guds øyne er galt å forurense kroppen — slik en gjør hvis en bruker tobakk og misbruker alkohol. (Ordspråkene 20: 1; 2. Korinter 7: 1) En som følger disse prinsippene, sparer penger som ellers ville ha blitt sløst bort på skadelige vaner. Han unngår ikke bare de sykdommene som forårsakes av røyking og drukkenskap, men også de medisinske utgiftene slike sykdommer medfører. Bibelen lærer også folk å avvise en materialistisk tankegang og ikke gi etter for griskhet. (Markus 4: 19; Efeserne 5: 3) En person som respekterer det Guds Ord sier i slike spørsmål, vil heller ikke sløse bort pengene sine på pengespill.
Bibelen inneholder prinsipper for det daglige liv som har praktisk verdi, også om man lever i stor fattigdom. Tenk over denne opplevelsen:
I et land med stor arbeidsledighet risikerte en fabrikkarbeider å miste jobben fordi hun spurte om å få fri til å gå på kristne møter. Sjefen hennes kunne utvilsomt ha sagt henne opp. Men han overrasket både henne og de andre arbeiderne ved å etterkomme hennes ønske. Han sa dessuten til henne at han gjerne ville at hun skulle fortsette å arbeide på fabrikken hans, og han omtalte henne som «en eksemplarisk arbeider». Hvorfor gjorde han det?
Denne arbeideren, som er et av Jehovas vitner, levde i samsvar med Bibelens prinsipper. Fordi hun ønsket å ’oppføre seg ærlig i alle ting’, verken løy eller stjal hun, og dermed ble hun kjent for å være ærlig. (Hebreerne 13: 18) Hun gjorde arbeidet sitt av ’hele sin sjel’ i lydighet mot det inspirerte prinsippet vi finner i Kolosserne 3: 22, 23. Det betyr at hun var lydig mot sin arbeidsgiver og passet på å yte en full dags arbeid alle de arbeidsdagene hun ble betalt for.
Vi er som nevnt underlagt et økonomisk system hvor selviskhet gjør seg sterkt gjeldende, og hvor fortjeneste er av altoverskyggende betydning. En del av dem som har dyp respekt for Bibelens prinsipper, kan derfor likevel være i den situasjon at de må streve med å skaffe seg det de trenger — mat og klær og et sted å bo. Men de har ren samvittighet overfor sin Skaper og er forvisset om at de har bedre tider i vente, takket være Jehova, «den Gud som gir håp». —En varig løsning
Bibelen viser at Jehova misliker de som undertrykker de fattige. Hans inspirerte Ord sier: «Ve dem som fastsetter skadelige forordninger, og dem som stadig har holdt på med å skrive og har skrevet ut vanskeligheter, for å drive de ringe bort fra en rettssak og for å fravriste de nødstilte . . . rettferdigheten, så enkene kan bli deres bytte, og så de kan røve endog fra de farløse guttene!» (Jesaja 10: 1, 2) De som styrer det samfunnsøkonomiske system i vår tid, er en del av den undertrykkende verdensordning som den allmektige Gud skal bytte ut.
Profeten Jesaja stiller slike undertrykkere et alvorlig spørsmål: «Hva vil dere gjøre på den dagen da oppmerksomheten blir rettet mot dere, og ved ødeleggelsen, når den kommer langt bortefra?» (Jesaja 10: 3) Jehova skal sette dem ut av spill ved å tilintetgjøre det urettferdige systemet de står for.
Men Gud har ikke bare til hensikt å gå til handling mot undertrykkerne. Han vil også gjøre det mulig for rett innstilte mennesker å leve i en verden fri for urettferdighet. Ved hjelp av en bedre form for styre vil han gjøre det mulig for alle mennesker å leve et tilfredsstillende og glederikt liv uten fattigdom. For at det skal gå deg godt når den tiden kommer, vil du ikke trenge en stor arv, forretningssans eller gode forbindelser. Hvordan kan vi være sikker på at disse forandringene vil finne sted?
Jesus Kristus, han som Jehova har utnevnt til å herske over menneskene, omtalte denne storslåtte tiden som ligger foran oss, som «gjenskapelsen». (Matteus 19: 28) Dette ordet innebærer tanken om fornyelse — en ny start for menneskene. Ved å bruke uttrykket «gjenskapelsen» understreket Jesus at Jehova kommer til å gi rettferdige mennesker en mulighet til å leve sitt liv i samsvar med vår kjærlige Skapers vilje. En av de mange godene som menneskene da vil få del i, er å bli befridd for de økonomiske byrdene som så mange er nedtynget av.
Bibelen sier profetisk om det Jesus Kristus skal gjøre under sitt styre: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne.» — Salme 72: 12—14.
Du kan ha håp om å få leve under et slikt styre. Men for at du skal kunne oppfylle de kravene Gud stiller til dem som skal få leve i denne nye verden, må du først lære hva som er den sanne Guds vilje, og så leve i samsvar med den. Treff kloke avgjørelser basert på kunnskap fra Guds Ord. Lev i forventning om den vidunderlige framtid som Gud tilbyr alle mennesker. Du kommer ikke til å bli skuffet. Guds Ord lover: «Den fattige skal ikke for alltid være glemt, heller ikke skal de saktmodiges håp noensinne gå til grunne.» — Salme 9: 18.
[Fotnote]
^ avsn. 6 To andre skriftsteder i Bibelen som kaster lys over Guds omsorg for de fattige og nødstilte, er Salme 35: 10 og Salme 113: 7.
[Uthevet tekst på side 9]
En strålende framtid ligger åpen for deg
[Ramme/bilde på side 10]
Bør jeg flytte til et sted hvor det er bedre?
Bibelen forteller ikke folk hvor de skal bo eller arbeide. Men dens prinsipper kan hjelpe en person til å avgjøre om det vil være tilrådelig å flytte til et annet land av økonomiske grunner. Legg merke til de nedenstående spørsmålene og hvilke bibelske prinsipper som kan anvendes:
1. Lar jeg meg lede av løse rykter? Ordspråkene 14: 15 sier: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» En mann fra Øst-Europa sa etter at han hadde flyttet til et rikt land: «Jeg har hørt at penger vokser på trær her. Disse trærne leter jeg fortsatt etter.»
2. Har jeg et likevektig syn på min families behov? Forveksler jeg behov med urealistiske ønsker? En families overhode er forpliktet til å sørge for sin kone og sine barn materielt sett. (1. Timoteus 5: 8) Men fedre er også ansvarlige overfor Gud for å gi barna sine moralsk og åndelig opplæring. (5. Mosebok 6: 6, 7; Efeserne 6: 4) Det kan nok være at en far vil kunne sørge bedre for familien sin materielt sett hvis han flytter til et annet sted. Men han vil ikke kunne gi barna sine den åndelige og moralske opplæring de trenger, hvis det går flere uker, måneder eller år mellom hver gang han ser dem.
3. Er jeg klar over at det å være lenge borte fra min kone, utsetter oss begge for å begå ekteskapsbrudd? Guds Ord sier at to som er gift med hverandre, må ta hensyn til hverandres seksuelle behov. — 1. Korinter 7: 5.
4. Forstår jeg at det å ta meg inn i et land på ulovlig vis kan utløse alvorlige reaksjoner fra myndighetenes side? De sanne kristne er forpliktet til å adlyde landets lover. — Romerne 13: 1—7.
[Bilder på sidene 8 og 9]
Bibelens prinsipper har praktisk verdi enten man er rik eller fattig
[Bilderettigheter på side 7]
Øverst: © Trygve Bolstad/Panos Pictures