Snart slutt på katastrofene

JORDSKJELV, kriger, hungersnød og sykdommer — det er noe av det Jesus forutsa skulle kjennetegne avslutningen på den verdensordning vi nå lever i. (Matteus 24: 3, 7, 8; Lukas 21: 7, 10, 11) Det er naturligvis verken Jesus eller hans Far, Jehova Gud, som står bak slike ting.

Men Gud kommer til å stå bak det som de forutsagte hendelsene er et forvarsel om, nemlig at hans rike, en himmelsk regjering med Jesus Kristus som Konge, kommer, og at alle som forkaster Guds overherredømme, blir tilintetgjort. (Daniel 2: 44; 7: 13, 14) Deretter kommer jorden til å bli forvandlet til et trygt og fredelig sted hvor ingen behøver å være redd for naturkatastrofer. Dette løftet, som Gud har gitt, kommer til å bli fullstendig oppfylt: «Mitt folk skal bo på et fredelig tilholdssted og i boliger hvor det er full tillit, og på uforstyrrede hvilesteder.» — Jesaja 32: 18.

Hør på Gud, så du kan få leve!

Som vi forklarte i den forrige artikkelen i denne serien, kan man redde livet ved å  gi akt på advarsler. Dette gjelder i enda høyere grad de advarslene fra Gud som er nedskrevet i Bibelen. «Den som lytter til meg, han skal bo trygt og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel,» lover Gud. — Ordspråkene 1: 33.

Jehovas vitner går inn for å lytte til Gud ved å lese hans inspirerte Ord regelmessig og leve etter dets lære. De oppfordrer deg til å gjøre det samme. Ja, de som i lydighet lytter til Jehova, trenger ikke å frykte framtiden og den ulykken som kommer til å ramme de onde. De kan i stedet se fram til å oppnå evig liv i det jordiske paradiset, hvor de «skal finne sin dypeste glede i den store fred». — Salme 37: 10, 11.

[Ramme på side 8]

TRØST TIL DEM SOM SØRGER

Har du mistet noen av dine kjære i døden, kanskje som følge av en naturkatastrofe eller en annen tragedie? For nesten 2000 år siden døde Jesu nære venn Lasarus en altfor tidlig død. Da Jesus fikk høre om det, drog han til Lasarus’ landsby, Betania, og vekte ham av dødens ’søvn’. — Johannes 11: 1—44.

Jesus utførte ikke dette miraklet bare for å vise at han var glad i Lasarus og hans familie. Han gjorde det også for å gi større tyngde til sitt løfte om at han under sitt rikes styre skal oppreise alle dem «som er i minnegravene». (Johannes 5: 28, 29) Ja, i det kommende paradiset skal Jesus rette opp igjen all den skade som har skjedd siden opprøret i Eden. * — 1. Johannes 3: 8.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 9]

ET JORDSKJELV FORANDRET MINE MÅL I LIVET

I 1971 var jeg en ung mor som hadde ambisjoner om å bli sopransangerinne ved operaen. I 1957 hadde jeg flyttet fra Winnipeg i Manitoba i Canada, hvor jeg var født, for å bo i nærheten av Hollywood i California i håp om å kunne vie meg til det som var min store kjærlighet, musikken.

Min mor var et av Jehovas vitner, og i ni år kom hun hver sommer fra Canada for å besøke meg. Hun pleide å snakke med meg om Bibelen, for hun var overbevist om at den inneholder den beste veiledning for hvordan man kan bli lykkelig og ha et godt familieliv. Jeg var glad i mor og hørte respektfullt på henne. Men hver gang når hun hadde reist, kastet jeg den litteraturen hun hadde gitt meg. Jeg mente at livet mitt utviklet seg i riktig retning.

Tidlig en tirsdag morgen i februar 1971 ble jeg ristet våken av et jordskjelv som målte 6,6 på Richters skala. Støyen var øredøvende og ristingen voldsom. Skrekkslagen skyndte jeg meg bort til sønnen min og så til min lettelse at han lå trygt i barnesengen. Da ristingen stanset, lå det knust glass utover hele gulvet sammen med det som hadde vært i skapene, og plenen utenfor var oversvømt av vannet fra svømmebassenget. Selv om familien min var uskadet, klarte jeg ikke å få sove igjen.

Mor hadde snakket om «de siste dager», som blant annet skulle kjennetegnes av «store jordskjelv». (2. Timoteus 3: 1; Lukas 21: 7—11) Sommeren etter jordskjelvet kom hun igjen på sitt årlige besøk, men hun hadde ikke noe bibelsk litteratur med seg. Etter at hun hadde forkynt for meg i ni år uten at det hadde gitt noe resultat, hadde hun trukket den slutning at jeg ikke var interessert. Hun tok helt feil! Fra det øyeblikket hun kom, bombarderte jeg henne med spørsmål. Sang og berømmelse var plutselig blitt mye mindre viktig.

Den samme uken ble jeg med mor på kristne møter i Rikets sal, og etter det gikk jeg sjelden glipp av et møte. Mor ordnet det slik at jeg fikk et hjemmebibelstudium. Jeg ble døpt i 1973, og i dag bruker jeg gjennomsnittlig 70 timer hver måned til å forkynne det gode budskap om Guds rike for andre. (Matteus 24: 14) Ja, i stedet for å ødelegge min tro hjalp jordskjelvet meg til å bygge opp en tro. — Fortalt av Colleen Esparza.