Gabon — et fristed for ville dyr
Gabon — et fristed for ville dyr
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I GABON
KAN du se for deg en strand i tropene der elefanter beiter langs stranden, der flodhester tar seg en svømmetur, og der hvaler og delfiner boltrer seg i havet utenfor? På den afrikanske kyst er det 100 kilometer med strender hvor dette fortsatt er vanlig.
For at man skal kunne oppleve noe slikt i dette unike kystområdet i framtiden, er det helt klart at det må vernes. Den 4. september 2002 ble det heldigvis bestemt at det skulle anses som bevaringsverdig. Det skjedde da Gabons president kunngjorde at ti prosent av Gabon, deriblant store strekninger med uberørt kystlinje, skulle få status som nasjonalparker.
Disse villmarksområdene, som dekker omkring 30 000 kvadratkilometer — et område som er like stort som Belgia — har mye å by på. «Gabon har potensial til å bli et naturens mekka, som kan tiltrekke seg pilegrimer fra de fire verdenshjørner på jakt etter de siste gjenværende naturens undere på jorden,» sa president Omar Bongo Ondimba.
Hva er det som gjør at disse områdene er så viktige? Omkring 85 prosent av Gabon er fortsatt skogkledd, og hele 20 prosent av de plantene som vokser der, finnes ikke noe annet sted på jorden. Landets tropeskoger er dessuten et fristed for lavlandsgorillaer, sjimpanser, skogelefanter og mange andre truede arter. De nylig opprettede parkene kommer til å gjøre Gabon til et foregangsland når det gjelder å ta vare på det biologiske mangfoldet i Afrika.
Loango — en strand uten like
Loango nasjonalpark er muligens et av de mest fascinerende steder man kan dra til, hvis man har lyst til å se ville dyr. Parken består av mange kilometer med uberørte strender, ferskvannslaguner og tett tropeskog. Men det som virkelig gjør at Loangos strender er helt uten like, er likevel alle dyrene som ferdes der — flodhester, skogelefanter, bøfler, leoparder og gorillaer.
Hvorfor trekker stranden til seg disse dyrene som er hjemmehørende i skogen? Langs Loangos hvite sandstrender finnes det beitesteder for både flodhester og bøfler. De afrikanske delebpalmene, som vokser langs stranden, gir rikelig med frukt som virker nesten like tiltrekkende på skogelefanter som iskrem gjør på barn. Men det som framfor alt gjør at denne stranden trekker til seg så mange dyr, er at den er så uberørt. De eneste fotavtrykkene som finnes i sanden, er av dyrene selv.
Ettersom disse ensomme strendene har fått være i fred for menneskelig inngripen, våger den truede havlærskilpadden å legge eggene sine her. Rosenfargede bietere liker seg også i dette området, og de graver ut kolonireirene sine i sanden bare noen meter ovenfor høyvannsnivået. I løpet av sommermånedene samler over 1000 knølhvaler seg i Loangos uforstyrrede farvann for å pare seg.
To enorme laguner skiller strendene i Loango fra tropeskogen og er ideelle tilholdssteder for krokodiller og flodhester. Det er
rikelig med fisk i disse store innsjøene, og langs bredden rundt dem er det mangroveskog. Flodørner og fiskeørner seiler over lagunenes åpne vannflater på jakt etter mat, mens en rekke forskjellige typer fargerike isfugler leter etter fisk i de grunne delene av innsjøene. Elefanter, som elsker vann, svømmer glad og fornøyd over lagunene til bredden på den andre siden for å meske seg med yndlingsfrukten sin.Inne i tropeskogen piler apene av gårde langs de øverste grenene under løvtaket, mens fargerike sommerfugler flyr omkring i de solfylte lysningene. Flygehunder sover i yndlingstrærne sine om dagen, og om natten tar de fatt på sitt viktige arbeid som bestøvere i skogen. I utkanten av skogen tar fargeskimrende solfugler til seg nektar fra blomstrende trær og busker. Loango er treffende nok blitt beskrevet som «et sted hvor du kan oppleve stemningen i Ekvatorial-Afrika».
Lopé — en av gorillaenes siste skanser
I Lopé nasjonalpark er det store områder med jomfruelig regnskog og i den nordlige delen av parken et lappeteppe av savanne og galleriskog. Den er det perfekte sted for naturelskere som har lyst til å se gorillaer, sjimpanser og mandriller i deres naturlige omgivelser. Mellom 3000 og 5000 gorillaer streifer rundt i det 5000 kvadratkilometer store beskyttede området.
Augustin, en tidligere viltvokter, husker et helt spesielt møte med gorillaer i 2002. «En gang jeg gikk i skogen, kom jeg over en gorillafamilie på fire,» sier han. «Hannen, en diger sølvrygg på omkring 35 år, raget over meg. Den må ha veid minst tre ganger så mye som meg. Jeg fulgte den anbefalte framgangsmåten og satte meg straks ned, senket hodet og så ned i bakken som tegn på at jeg underkastet meg. Gorillaen kom og satte seg ved siden av meg og la den ene hånden på skulderen min. Så tok den tak i hånden min, åpnet den og undersøkte håndflaten. Etter at den hadde forvisset seg om at jeg ikke utgjorde noen trussel mot dens familie, slentret den videre inn i jungelen. Den dagen oppdaget jeg hvor fascinerende det er å komme i kontakt med dyrene i deres naturlige omgivelser. Folk dreper gorillaer for kjøttets skyld, eller fordi de feilaktig tror at de er farlige, men gorillaer er fredelige dyr som fortjener å bli beskyttet.»
I Lopé samler mandriller, store bavianer, seg i flokker, og slike flokker kan noen ganger komme opp i omkring 1000 dyr. Dette er en av de største samlingene av primater i verden, og den er så avgjort ganske støyende. En besøkende fra Kamerun beskriver hva han opplevde i forbindelse med en slik stor flokk:
«Guiden vår oppdaget mandrillene takket være en radiosender som mange av dyrene er utstyrt med. Vi gikk i forveien og kom foran flokken, satte raskt opp et kamuflasjetelt og ventet på at flokken skulle komme. I 20 minutter lyttet vi til skogens musikk, som ble framført av en hærskare av fugler og insekter. Den fredfylte stemningen ble plutselig brutt da mandrillflokken nærmet seg. Lyden av høye brøl og av grener som ble brukket, gav meg inntrykk av at en stor storm var i anmarsj. Jeg fikk øye på [lederne], og de så
mest ut som fortroppen i en hær. De store hannene tok ledelsen og gikk raskt langs skogbunnen, mens hunnene og de unge apene hoppet fra gren til gren oppe i trærne. En av de store hannene stoppet plutselig opp og så seg mistenksomt omkring. Oppe under løvtaket var det en ung mandrill som også fulgte med flokken, og han hadde sett oss og slått alarm. Hele flokken marsjerte hurtigere, og støynivået ble enda høyere idet de høylydt gav uttrykk for sin ergrelse. På noen øyeblikk var de borte. Guiden vår mente at omkring 400 mandriller hadde passert oss.»Sjimpanser lager like mye støy som mandrillene, men de er enda vanskeligere å få øye på. De beveger seg raskt gjennom skogen på konstant jakt etter mat. Det de besøkende alltid kan få sett, er mørk hvitnesemarekatt, som noen ganger løper bortover på savannen som grenser opp til skogen. Den beboeren i Lopé som kanskje er mest sky, er solhalet marekatt, en stedegen art som ble oppdaget for bare rundt 20 år siden.
De store, fargerike fuglene i skogen — for eksempel turakoer og neshornfugler — annonserer sitt nærvær med kraftige låter. I denne parken har man registrert omkring 400 fuglearter, noe som gjør den til et eldorado for fuglekikkere.
Et enestående mangfold
Loango og Lopé er bare to av Gabons tretten nasjonalparker. I noen av parkene er man spesielt opptatt av å verne mangroveskogene, trekkfuglområdene og den unike floraen. «I Gabon har man fredet landets beste økosystemer,» sier Lee White i dyrevernorganisasjonen Wildlife Conservation Society. «Ikke bare størrelsen, men også kvaliteten på de områdene som blir bevart, er bemerkelsesverdig. I 2002 skapte man på rekordtid et optimalt nasjonalparksystem som tar vare på landets biologiske mangfold.»
Som president Bongo Ondimba åpent innrømmer, er det naturligvis fortsatt mange utfordringer. «Vi snakker om en verdensomfattende oppgave,» sier han, «som utvilsomt vil innebære at vi må bringe både langsiktige og kortsiktige ofre, men som vil hjelpe oss til å nå det mål å kunne overlate disse naturens undere til framtidige generasjoner.»
[Kart på side 17]
(Se den trykte publikasjonen)
AFRIKA
GABON
De 13 nasjonalparkene i Gabon
Lopé nasjonalpark
Loango nasjonalpark
[Bilder på sidene 16 og 17]
Knølhval og flyfoto av Loango
[Rettigheter]
Hval: Wildlife Conservation Society
[Bilder på sidene 16 og 17]
En mandrill (til venstre) og en gorilla (til høyre)
[Bilderettigheter på side 15]
Robert J. Ross