Hvordan moderne jordbruk har forandret verden

HVORDAN skaffer du deg mat? Kjøper du den eller dyrker du den selv? For ikke så lenge siden var de fleste mennesker selvbergingsbønder – det vil si at de levde av den maten de selv dyrket. Men i noen industrialiserte land i vår tid er det bare 1 av 50 som arbeider i jordbruksnæringen. Hva er det som har ført til denne forandringen?

Effektiviseringen av jordbruket begynte i det små og tiltok etter hvert. Enhver forandring var traumatisk for millioner av familier, og verden over skjer det fortsatt forandringer. Et blikk på hvordan framskrittene innenfor jordbruket har berørt folk, kan hjelpe deg til å forstå situasjonen i dag.

Revolusjonerende jordbruksmetoder

Noe som svekket selvbergingsjordbruket i Europa, var overraskende nok at man på 1100-tallet tok i bruk den delen av hestens seletøy som kalles bogtre. Bogtreet gjorde det mulig for hesten å arbeide uten å bli kvalt. Hester som ble utstyrt med bogtre, kunne trekke kraftigere, hurtigere og lenger enn okser, som man hadde brukt tidligere. Ved hjelp av hester kunne bøndene øke produksjonen. De kunne bruke jernploger på jordstykker som tidligere hadde vært umulig å bearbeide. Et annet framskritt var bruken av vekster som forbedret jorden – for eksempel bønner, erter, kløver og fôrplanten lusern – som tilfører jorden nitrogen. Mer næringsrik jord gav større og bedre avlinger.

Disse tidlige framskrittene var nok til at noen bønder fikk matvareoverskudd som de kunne selge. Det førte til en oppblomstring av byer, hvor folk kunne kjøpe maten sin og arbeide som fabrikanter og kjøpmenn. Noen av disse rike fabrikantene, kjøpmennene og bøndene ble også oppfinnere av de første jordbruksmaskinene.

Rundt år 1700 oppfant den engelske bonden Jethro Tull en hestedrevet såmaskin som erstattet såing for hånd, en metode som innebar at mye frø gikk til spille. Og i 1831 oppfant Cyrus McCormick i USA en hestetrukket mekanisk slåmaskin som kunne høste korn fem ganger hurtigere enn en mann som brukte ljå. Omtrent på den tiden begynte dessuten kjøpmenn  å innføre mineralgjødsel, eller kunstgjødsel, fra Andeskysten i Sør-Amerika til Europa. Bruken av maskiner og mineralgjødsel førte til en voldsom økning i produksjonen av jordbruksprodukter. Men hvordan berørte dette folk flest?

Framskrittene innen jordbruket banet veien for den industrielle revolusjon, for de skaffet folk i byene rikelig med billig mat. Denne revolusjonen fant først sted i Storbritannia omkring 1750–1850. Tusenvis av familier måtte flytte til industribyer for å arbeide i kullgruver, i jernstøperier, på skipsverft og på tekstilfabrikker. De hadde ikke noe annet valg. Småbrukere som ikke hadde råd til å ta i bruk de nye jordbruksmetodene, fikk mindre betalt for varene sine og klarte ikke å betale jordleie. De måtte forlate gårdene sine for å bo i overbefolkede slumstrøk, hvor sykdommer spredte seg raskt. Familier drev ikke lenger gården sammen, for mennene måtte nå arbeide borte fra hjemmet. Også barn hadde lange arbeidsdager på fabrikker. Snart skjedde det samme i andre land.

Vitenskapelige jordbruksmetoder medfører flere forandringer

I 1850 var noen land blitt rike nok til å kunne drive jordbruksforskning. Det vitenskapelige studiet av jordbruket har ført til stadige forandringer helt fram til vår tid. Planteforedlere, for eksempel, har studert genetikk og avlet fram planter som gir større avkastning og er mer resistente mot sykdommer. Forskere har også funnet ut den nøyaktige blandingen av nitrater og fosfater som forskjellige vekster og jordtyper trenger. Tidligere hadde gårdsarbeidere gjennom hele vekstsesongen mer enn nok arbeid med å fjerne ugress. Men mange slike arbeidere mistet jobben etter hvert som forskerne utviklet effektive ugressmidler som hemmet ugressveksten. Andre gamle fiender av gårdbrukeren er insekter, larver og biller. Nå kan imidlertid bøndene velge mellom et helt arsenal av kjemikalier for å fjerne nesten alt ugress og et hvilket som helst skadedyr. *

Husdyrbondens liv har også forandret seg. Melkeroboter og datastyrt fôring gjør det mulig for storfebonden og hans assistent å ta seg av opptil 200 kuer. Husdyrbøndene kan også få kalver og griser til å legge på seg hurtigere enn noen gang ved å ale dem opp i fjøset istedenfor ute på markene, for i fjøset kan de regulere temperaturen og matforsyningen.

De resultatene man oppnådde som følge av vitenskapelige jordbruksmetoder, var mange ganger imponerende. Noen bønder økte produksjonen for hver arbeider til 100 eller kanskje 1000 ganger mer enn den var i tiden før den industrielle revolusjon. Men hvordan berørte denne utviklingen bøndenes liv?

Bondens livsstil forandret seg

Maskiner har mange steder gjort livet for bonden annerledes. De fleste bønder og gårdsarbeidere må nå kunne betjene og vedlikeholde avanserte maskiner. Og stadig flere arbeider alene. Det kameratskap de erfarte når de sådde, luket og høstet sammen, er borte.

I mange land har det oppstått en ny type bonde – en høyt utdannet forretningsmann som spesialiserer seg på masseproduksjon av noen få jordbruksprodukter, eller kanskje bare ett produkt. Han har investert mye i landområder, bygninger og maskiner. Men han er langt fra uavhengig. Store matvareprodusenter og supermarkedkjeder bestemmer ikke bare prisene, men også utvalget, størrelsen og fargen på bondens produkter. Jordbruksingeniører planlegger produksjonssystemet hans, og spesialiserte bedrifter forsyner ham med akkurat den kunstgjødselen, de pesticidene og de frøtypene som trengs til de forholdene som er på gården hans. Han er kommet langt bort fra sine forfedres jordbruksmetoder. Men han har fortsatt problemer, og noen er bekymret for de eventuelle skadelige virkningene av visse jordbruksmetoder.

Bøndene har fortsatt problemer

I velstående land må mange bønder fortsatt forlate gårdene sine fordi de ikke kan konkurrere med store landbrukssammenslutninger. For noen bønder er det bare mulig å fortsette det livet de setter så høyt, ved også å arbeide i annen næring, for eksempel turistnæringen. Noen tar imot feriegjester, anlegger campingplasser eller golfbaner, eller de produserer husflidsprodukter.  Andre bestemmer seg for å satse på spesialprodukter – økologisk mat, blomster, strutser og lamaer.

I fattige land, hvor hele 80 prosent av befolkningen kanskje tjener til livets opphold ved hjelp av gårdsarbeid, opplever også mange selvbergingsbønder dramatiske forandringer. Internasjonale selskaper som bruker industrielle jordbruksmetoder, kan kjøpe opp de beste landområdene for å dyrke vekster med tanke på salg i fjerne land. Ved hjelp av noen få maskiner, eller kanskje ikke noen i det hele tatt, bearbeider selvbergingsbønder ofte karrig jord eller små jordstykker for å skaffe mat til familien sin.

Den massive utflyttingen fra landsbyene til byene som nå finner sted i mange land, er resultatet av en prosess som begynte for flere hundre år siden. Overgangen fra å livberge seg ved å dyrke jorden til et liv i byen er noe som fortsatt gagner noen og skaper problemer for andre. Få regjeringer, om noen, har vist medfølelse og gitt dem dette gjelder, den hjelp de trenger. Ja, vi mennesker har virkelig behov for Guds rike, som vil hjelpe oss til å få et bedre liv! – Jesaja 9:6.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 23]

TO MÅTER Å DRIVE JORDBRUK PÅ

Eusebio bor i Andesfjellene, hvor han dyrker jorden og har en kvegbestand på 14 dyr. «De har alle navn,» sier han. «Jeg liker gårdsdriften. Vi dyrker alle grønnsakene våre selv. Min kone og jeg hjelper naboene våre med å pløye og høste, og så hjelper de oss. Ingen av oss har maskiner. Vi pløyer ved hjelp av okser, og i skråningene spar vi opp jorden for hånd.

Sykdom tok en gang livet av det meste av kveget vårt. Men så tok jeg et veterinærkurs. Siden har vi ikke mistet et eneste dyr på grunn av sykdom, og nå kan jeg hjelpe naboene med dyrene deres. Vi selger ost på markedet i landsbyen, men vi tjener lite. Likevel klarer vi alltid å fø de seks barna våre.»

Richard dyrker et over 5000 mål stort område på den kanadiske prærien. Bortsett fra én innleid person som arbeider for ham i de periodene det skal sås og høstes, er han alene om arbeidet.

«Nå for tiden er stresset med gårdsdrift mer på det mentale plan enn på det fysiske,» sier Richard. «Både traktoren og slåmaskinen har førerhus med klimaanlegg som beskytter meg mot støv og insekter. Jeg har maskiner som er ni meter brede, så jeg kan så eller høste minst 600 mål på én dag. Men jeg er helt avhengig av maskinene, og det er der stresset kommer inn i bildet. Av og til må jeg oppta lån for å bytte dem ut. Hvorvidt jeg kan tilbakebetale lånet, avhenger av ting som er utenfor min kontroll – regnet, frosten, markedsprisene og rentesatsene. Stresset med gårdsdrift har ført til mange ekteskapsproblemer blant bøndene her, og også til selvmord.»

[Bilde på side 21]

McCormick slåmaskin, som ble oppfunnet i 1831, gjorde det mulig for bøndene å høste korn fem ganger hurtigere enn tidligere

[Rettigheter]

Wisconsin Historical Society, WHi-24854