De unge spør

Hvorfor må vi alltid krangle?

I den situasjonen som beskrives her, medvirker Rakel til en krangel på tre måter. Kan du finne ut hvilke? Skriv svarene dine nedenfor, og sammenlign dem så med det som står i rammen «Svar» i slutten av artikkelen.

Det er onsdag kveld. Rakel på 17 år er ferdig med pliktene sine og er klar for litt velfortjent avslapping – endelig! Hun slår på TV-en og synker ned i yndlingsstolen sin.

Akkurat da dukker moren opp i døråpningen, og hun ser ikke blid ut. «Rakel! Hvorfor kaster du bort tiden med å se på TV når du skulle ha hjulpet søsteren din med leksene? Du gjør aldri det du får beskjed om!»

«Her er det ikke fred å få,» mumler Rakel, høyt nok til at det høres.

Moren lener seg framover. «Hva sa du, unge dame?»

«Ingenting,» sier Rakel med et sukk og himler med øynene.

Nå er moren ordentlig sint. «Ikke snakk til meg i den tonen!» sier hun.

«Og hva med den måten du snakker til meg på?» kommer det fra Rakel.

Det var den avslappingen . . . en ny krangel er i gang.

1. ․․․․․

2. ․․․․․

3. ․․․․․

KJENNER du deg igjen i denne situasjonen? Krangler du og foreldrene dine hele tiden? Ta deg i så fall litt tid til å analysere situasjonen. Hvilke emner er det som skaper flest konflikter? Kryss av for det som passer, eller skriv inn et eget emne ved siden av «Annet».

◯ Holdning

◯ Plikter

◯ Klær

◯ Innetider

◯ Underholdning

◯ Venner

◯ Det annet kjønn

◯ Annet

 Uansett hva det gjelder, fører krangling til at du – og foreldrene dine – føler dere stresset. Du kan selvfølgelig bare bite alt i deg og late som om du er enig i det foreldrene dine sier. Men venter Gud at du skal gjøre det? Nei. Det er sant at Bibelen sier at du skal ’ære din far og din mor’. (Efeserne 6:2, 3) Men den oppfordrer deg også til å utvikle din tenkeevne og bruke din fornuft. (Ordspråkene 1:1–4; Romerne 12:1) Når du gjør det, er det ikke til å unngå at du vil ha sterke meninger som kan være forskjellige fra de meningene foreldrene dine har. Men i familier som anvender Bibelens prinsipper, kan foreldre og ungdommer snakke sammen på en fredelig måte – også når de ikke er enige. – Kolosserne 3:13.

Hvordan kan du si hva du mener uten at en vanlig samtale blir til full krig? Det er lett å si: «Det er mamma og pappas problem. Det er jo de som alltid maser på meg!» Men tenk etter: Hvor stor kontroll har du over andre, foreldrene dine innbefattet? Den eneste personen du kan forandre, er jo deg selv. Og det som er positivt, er at hvis du gjør ditt for å dempe spenningen, er det mer sannsynlig at foreldrene dine vil bevare roen og høre på det du har å si.

Så la oss se hva du kan gjøre for å få slutt på kranglingen. Følg de forslagene som står nedenfor, og du kommer kanskje til å overraske foreldrene dine – og deg selv – med din nye måte å kommunisere på.

(Forslag: Sett en hake ved de forslagene du trenger å jobbe med.)

◯ Tenk før du svarer. Bibelen sier at man bør ’tenke før man taler’. (Ordspråkene 15:28, NO 1978/85) Ikke bus ut med det første du tenker når du føler at du blir angrepet. Sett at moren din sier: «Hvorfor har du ikke tatt oppvasken? Du gjør aldri det du får beskjed om!» Et impulsivt svar kan være: «Må du mase sånn på meg?» Men bruk tenkeevnen. Prøv å forstå hvilke følelser som ligger bak det moren din sier. Slike ord som «alltid» og «aldri» skal vanligvis ikke tas bokstavelig. Men de tyder på at det er underliggende følelser inne i bildet. Hva kan det dreie seg om?

Moren din er kanskje frustrert og føler at hun må ta mer enn sin del av husarbeidet. Det kan være at hun bare ønsker å få en forsikring om at du støtter henne. Eller, for å si det rett ut, kanskje du har fått for vane å sluntre unna oppgaver. Uansett kommer du ingen vei med å si: «Må du mase sånn på meg?» – bortsett fra at det kan bli en krangel ut av det! Så hvorfor ikke heller berolige moren din? Du kan for eksempel si: «Jeg forstår at du er irritert,  mamma. Jeg skal ta oppvasken med én gang.» Men pass på: Ikke si dette i en sarkastisk tone. Det å reagere med empati vil sannsynligvis dempe spenningen mellom dere.

Skriv noe som moren eller faren din kanskje sier, og som kan provosere deg, hvis du lar det skje.

․․․․․

Tenk så på hvordan du kan reagere med empati og si noe som kan passe til de følelsene som ligger bak.

․․․․․

◯ Snakk respektfullt. Michelle har lært av erfaring at den måten hun snakker til moren på, er viktig. Hun sier: «Uansett hva problemet er, så dreier det seg alltid om at mamma ikke liker den måten jeg snakker på.» Hvis du ofte opplever det, så lær deg å snakke rolig og langsomt og unngå å himle med øynene eller bruke kroppsspråket slik at du viser at du er irritert. (Ordspråkene 30:17) Hvis du føler at det er like før du mister kontrollen, så be en kort, stille bønn til Gud. (Nehemja 2:4) Hensikten er naturligvis ikke at Gud skal hjelpe deg med å få foreldrene dine til å slutte å mase på deg, men at han skal hjelpe deg til å bevare selvkontrollen, slik at du ikke gjør vondt verre. – Jakob 1:26.

Skriv ned noe du bør unngå å si og gjøre.

Verbalt (det du sier):

․․․․․

Ikke-verbalt (ansiktsuttrykk og kroppsspråk):

․․․․․

◯ Hør etter. Bibelen sier: «Du kommer til å si noe galt hvis du snakker for mye.» (Ordspråkene 10:19, Contemporary English Version) Sørg for at faren eller moren din får en sjanse til å snakke, og gi ham eller henne full oppmerksomhet. Slå av musikken, legg fra deg boken eller bladet, og ha øyekontakt. Ikke avbryt for å forsvare deg. Bare hør etter. Senere, når de har snakket ferdig, har du gode muligheter til å stille spørsmål eller til å si hva du mener. Hvis du derimot er sta og absolutt skal si hva du mener med én gang, kan det være at du bare gjør tingene verre. Selv om du skulle ha lyst til å si mer, så er det nok akkurat nå «en tid til å tie». – Forkynneren 3:7.

◯ Vær villig til å be om unnskyldning. Det er alltid bra å be om unnskyldning for at du kan ha vært med på å skape en konflikt. (Romerne 14:19) Du kan til og med si at du er lei deg for at det i det hele tatt er blitt en konflikt. Hvis du synes det er vanskelig å gjøre det ansikt til ansikt, så prøv å skrive ned hva du føler. Så bør du ’gå en ekstra mil’ ved å forandre på den oppførselen som i utgangspunktet  medvirket til konflikten. (Matteus 5:41) For eksempel: Hvis det at du ikke har utført en oppgave, har ført til en krangel, kan du kanskje overraske foreldrene dine ved å være flink til å ta deg av den oppgaven fra nå av. Og selv om du ikke liker oppgaven, er det vel bedre å få den unnagjort enn å måtte ta konsekvensene når foreldrene dine ser at du fremdeles ikke har gjort det du skulle. – Matteus 21:28–31.

Når alt kommer til alt, vil det at du anstrenger deg for å løse eller forhindre konflikter, gjøre livet lettere for deg. Bibelen sier faktisk at en «som viser kjærlig godhet, handler vel mot sin egen sjel». (Ordspråkene 11:17) Så tenk på hvilke fordeler du vil ha av å gjøre ditt for å redusere spenningen mellom deg og foreldrene dine.

Familier som fungerer bra, har også sine konflikter, men de vet hvordan de skal ordne opp i dem på en fredelig måte. Bruk det som blir trukket fram i denne artikkelen, og du vil kanskje finne ut at du kan snakke med foreldrene dine, til og med om vanskelige emner – uten å krangle!

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør» finnes på nettstedet www.watchtower.org/ypn

NOE Å TENKE OVER

● Hvorfor synes ofte andre på din alder at det er bra med litt krangling?

● Hvorfor betrakter Jehova en som er kranglete, som tåpelig? – Ordspråkene 20:3.

[Ramme/bilder på side 27]

HVA NOEN AV DINE JEVNALDRENDE SIER

«Jeg måtte innse at selv om jeg jobber og forsørger meg selv, bor jeg fortsatt hjemme hos moren min og må høre på henne. Hun har tatt seg av meg i mange år, så når hun holder øye med meg og for eksempel sjekker om jeg er hjemme til avtalt tid, synes jeg det er helt greit.»

«Når foreldrene mine og jeg er uenige om noe, ber vi til Jehova, finner fram informasjon om emnet og snakker om det. På den måten kommer vi alltid fram til en løsning vi kan være enige om. Når vi ikke glemmer Jehova, går det alltid bra til slutt.»

[Bilder]

Daniel

Cameron

[Ramme på side 29]

SVAR

1. Bruk av sarkasme («Her er det ikke fred å få») gjorde bare at moren ble enda mer frustrert.

2. Rakels ansiktsuttrykk (hun himlet med øynene) var som å be om problemer.

3. Det å ta igjen («Og hva med den måten du snakker til meg på?») slår så å si alltid tilbake på en selv.

[Ramme på side 29]

NOEN ORD TIL FORELDRE

Se på situasjonen i begynnelsen av denne artikkelen. Kan du peke på noe moren til Rakel gjorde, som bare bidrog til en krangel? Hvordan kan du unngå å krangle med tenåringen din? Her kommer noen punkter som det er fint å huske på.

Unngå generaliserende påstander som: «Du gjør alltid . . .», eller: «Du gjør aldri . . .» Slike kommentarer fører bare til at sønnen eller datteren din kommer i forsvarsposisjon. Det er jo sannsynligvis bare overdrivelser, og det vet barnet. Han eller hun vet kanskje også at generaliserende påstander egentlig har mer med ditt sinne enn med hans eller hennes uansvarlighet å gjøre.

Istedenfor å komme med kontante uttalelser som begynner med «du», kan du prøve å gi uttrykk for hvordan ditt barns oppførsel virker på deg. For eksempel: «Når du . . . , føler jeg . . .» Tro det eller ei, men innerst inne er dine følelser viktige for tenåringen din. Ved å la ham eller henne få vite hvordan du føler det, er det mer sannsynlig at du får tenåringen til å samarbeide.

Selv om det ikke er så lett, så behersk deg til du har fått temperamentet under kontroll. (Ordspråkene 10:19) Hvis det som forårsaker problemet, har med plikter å gjøre, så snakk om det. Skriv ned nøyaktig hva som ventes av ham eller henne, og hvis det er nødvendig, så gjør det klart hva som vil bli konsekvensene hvis forventningene dine ikke blir innfridd. Hør tålmodig på det barnet sier, også hvis du føler at han eller hun har en gal oppfatning. De fleste tenåringer reagerer mer positivt når man lytter til dem enn når man kjefter på dem.

Før du trekker den forhastede slutning at den opprørske holdningen som preger verden i dag, har tatt overhånd hos tenåringen din, bør du innse at mye av det du legger merke til hos barnet ditt, er en del av dets naturlige utvikling. Sønnen eller datteren din argumenterer kanskje for noe bare for å bevise at han eller hun er i ferd med å bli voksen. Motstå trangen til å engasjere deg i en diskusjon. Husk at den måten du reagerer på når du blir provosert, lærer tenåringen din noe. Hvis du viser at du er tålmodig og overbærende, vil du være et godt eksempel for sønnen eller datteren din. – Galaterne 5:22, 23.

[Bilde på side 28]

Det å krangle med foreldrene dine er som å løpe på en tredemølle – du bruker masse energi, men du kommer ingen vei