20 råd for å få mer tid
Klipp ut og ta vare på denne
20 råd for å få mer tid
«Fortsett å vandre i visdom . . . , idet dere kjøper dere den beleilige tid.» – Kolosserne 4:5.
NÅR du først har funnet ut hvilke gjøremål du ønsker å fylle dagene og timene med, er utfordringen å omsette optimistisk teori i praksis. Følgende forslag kan kanskje hjelpe deg til å gjøre det.
1 LAG HVER DAG EN LISTE OVER TING DU SKAL GJØRE. Nummerer punktene i den rekkefølgen du vil gjøre dem. Marker de gjøremålene som det er verdt å bruke mer tid på. Kryss av på listen når du er ferdig med et gjøremål. De tingene som du ikke ble ferdig med, fører du over til morgendagens liste.
2 SAMORDNE KALENDRENE DINE. Ikke risiker å glemme en avtale fordi den bare står i den andre kalenderen. Hvis du har én kalender på datamaskinen og en annen på mobilen eller PDA-en, bør du prøve å synkronisere dem.
3 SKRIV EN «HANDLINGSPLAN» som omfatter alle de trinnene et prosjekt består av, og nummerer dem i riktig rekkefølge.
4 PLANLEGG, SOM EN GENERELL REGEL, Å GJØRE DE VIKTIGSTE OPPGAVENE FØRST. Da blir det lettere å få tid til det som er mindre viktig.
5 SETT DEG MÅL SOM ER REALISTISKE. Du kan i større grad selv styre om du skal bli flinkere i en bestemt jobb enn om du skal bli direktør i det firmaet du jobber i.
6 INNSE AT DU IKKE HAR TID TIL ALT. Prioriter de gjøremålene som gir de viktigste resultatene. Hva med andre oppgaver som haster, eller som rett og slett må gjøres? Hvis du ikke kan se bort fra dem eller overlate dem til noen andre, så vurder om du kan bruke mindre tid på dem. Noen uviktige oppgaver kan man utsette i flere måneder om nødvendig, eller kanskje man ikke trenger å gjøre dem i det hele tatt. Sett av så mye tid som mulig til de gjøremålene som er forbundet med det du føler er virkelig verdifullt i betraktning av de målene du har.
7 SKRIV NED HVA DU BRUKER TIDEN PÅ. For å finne ut hvor tiden blir av, kan du skrive ned hva du bruker tid på. Gjør dette i en uke eller to. Går det bort mye tid til uviktige gjøremål? Er det de samme personene, kanskje én eller to, som står for de fleste forstyrrelsene? Er det et bestemt tidspunkt på dagen eller i uken da det er mer sannsynlig enn ellers at du blir forstyrret? Rydd bort gjøremål som har sneket seg inn, men som er sløsing med tid.
8 PLANLEGG FÆRRE TING. Hvis du planlegger at du skal handle mat, fikse bilen, ha gjester, se en film og komme à jour med det du skulle ha lest – alt på samme dag – da kommer du til å føle deg stresset, og du vil sannsynligvis ikke glede deg over noe av det.
9 BEGRENS FORSTYRRELSER. Sett av en viss tid hver dag da du ikke ønsker å bli forstyrret med mindre det er absolutt nødvendig. Hvis det er mulig, så slå av telefonen i dette tidsrommet. Deaktiver elektroniske sprettoppvinduer hvis de har en tendens til å forstyrre deg i arbeidet.
10 PLANLEGG Å GJØRE DE MEST KREVENDE OPPGAVENE PÅ DEN TIDEN AV DAGEN DA DU ER MEST OPPLAGT.
11 GJØR DEN OPPGAVEN DU LIKER MINST, SÅ SNART SOM MULIG. Når den er unnagjort, vil du ha større pågangsmot til å ta fatt på de gjøremålene som er mindre krevende.
12 TA MED I BEREGNINGEN AT DET KAN OPPSTÅ UFORUTSETTE TING. Hvis du tror at du kan være et sted om 15 minutter, så si at du kommer om 25 minutter. Hvis du mener at en avtale kommer til å ta 1 time, så sett av 1 time og 20 minutter. La noe tid hver dag være uten planer.
13 UTNYTT TIDEN MELLOM GJØREMÅL. Hør på nyhetene eller en innspilling mens du barberer deg. Les mens du venter på toget eller sitter på toget. Du kan selvfølgelig bruke den tiden til å slappe av. Men ikke kast bort tiden for så å irritere deg over tapt tid.
14 BRUK 80/20-REGELEN. * Er det cirka to av ti punkter på gjøremålslisten din som er viktigere enn de andre? Kan det være at en bestemt oppgave er så godt som fullført etter at du har tatt tak i bare de viktigste sidene ved den?
15 NÅR DU FØLER AT DU ER OVERLESSET MED ARBEID, så skriv ned alle oppgavene på hver sin lapp. Legg så lappene i to grupper: «Gjøres i dag» og «Gjøres i morgen». Når morgendagen kommer, gjentar du framgangsmåten.
16 TA FRI MED JEVNE MELLOMROM FOR Å «LADE BATTERIENE». Det å komme uthvilt tilbake på jobb kan vise seg å gi bedre resultater enn mange timer med overtid.
17 TENK MED PENN OG PAPIR. Skriv ned et problem, beskriv hvorfor det plager deg, og før opp alle de løsningene du kan komme på.
18 IKKE VÆR PERFEKSJONIST. Forstå når tiden er inne til å slutte og til å gå videre til neste viktige gjøremål.
19 ARBEID PROFESJONELT. Ikke vent på å komme i humør til å jobbe. Bare sett i gang.
20 VÆR FLEKSIBEL. Alt dette er forslag, ikke faste regler. Prøv deg fram, finn ut hva som fungerer, og tilpass forslagene etter dine omstendigheter og behov.
[Fotnote]
^ avsn. 18 Denne tanken, som også er kjent som Pareto-prinsippet, bygger i store trekk på arbeidet til den italienske sosialøkonomen Vilfredo Pareto, som levde på 1800-tallet. Prinsippet går blant annet ut på at det ofte er slik at 80 prosent av resultatene er en følge av omkring 20 prosent av innsatsen. Det er blitt anvendt i mange sammenhenger, men her er et enkelt eksempel: Når man støvsuger et teppe, kommer omkring 80 prosent av det som suges opp, sannsynligvis fra 20 prosent av teppet, nemlig de områdene som blir mest brukt.