Benskjørhet – en stille sykdom

Anna på 19 år var blitt frisk igjen etter å ha hatt spiseforstyrrelsen anoreksi, men plutselig kollapset hun på grunn av uutholdelige ryggsmerter. Hun hadde fått brudd i to virvler i korsryggen og var blitt fem centimeter kortere. Årsaken var benskjørhet.

BENSKJØRHET * blir også omtalt som en stille sykdom, for det er ofte ingen symptomer på tap av benmasse før knoklene er blitt så svake at en plutselig belastning, et støt eller et fall fører til et brudd. Det dreier seg vanligvis om hoftebrudd, ribbensbrudd, håndleddsbrudd eller brudd i ryggvirvlene. Folk har lett for å forbinde benskjørhet med skrøpelige eldre damer. Men som tilfellet med Anna viser, kan benskjørhet også ramme unge.

En alvorlig helsetrussel

Ifølge organisasjonen International Osteoporosis Foundation «er det i Den europeiske union hvert 30. sekund noen som får et brudd som følge av benskjørhet». I USA er det 10 millioner som har benskjørhet, og ytterligere 34 millioner er i faresonen på grunn av lav benmasse. Det medisinske forskningsrådet National Institutes of Health i USA sier dessuten at «én av to kvinner og én av fire menn som er 50 år eller eldre, kommer til å få et brudd som skyldes benskjørhet en gang i løpet av livet». Og det ser ikke ut til at prognosene skal bli bedre.

I en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) står det at man forventer at antall brudd som følge av benskjørhet kommer til å bli fordoblet verden over i løpet av de neste  50 årene. Denne prognosen er trolig basert på at man forventer et økende antall eldre blant befolkningen. Konsekvensene er skremmende. Benskjørhet fører i mange tilfeller til funksjonshemning og kan til og med få dødelig utgang. Nesten 25 prosent av de pasientene som er 50 år eller eldre, og som har hoftebrudd, dør som følge av medisinske komplikasjoner innen ett år etter bruddet.

Er du i faresonen?

Nyere forskning viser at arvelighet er en betydelig risikofaktor. Når foreldre har hatt hoftebrudd, kan risikoen for at barna skal få samme type brudd faktisk være dobbelt så stor. En annen risikofaktor er at hvis et foster blir underernært, kan det føre til lavere bentetthet i barndommen. Enda en faktor er at benskjørhet øker med alderen. Generelt sett er det slik at jo eldre man er, desto skjørere er knoklene. Enkelte sykdommer, for eksempel Cushings syndrom, diabetes og hypertyreose kan også være en medvirkende årsak til utvikling av benskjørhet.

Når kvinner kommer i overgangsalderen, fører det til redusert produksjon av østrogener, som beskytter benmassen. Det er grunnen til at det er nesten fire ganger så mange kvinner som menn som har benskjørhet. En kvinne som har østrogenmangel fordi hun har fått operert bort eggstokkene, kan komme tidlig i overgangsalderen.

Risikofaktorer som kan føre til benskjørhet, og som man selv kan gjøre noe med, innbefatter kosthold og livsstil. Et kosthold med lite kalsium og vitamin D er en medvirkende årsak til nedbryting av knoklene. Et for stort inntak av salt kan gjøre risikoen større ettersom salt øker kroppens utskillelse av kalsium. Høyt alkoholforbruk, som ofte er kombinert med dårlig ernæring, medvirker også til tap av benmasse.

Anna, som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, fikk benskjørhet som følge av en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelsen førte til mangelfull ernæring, lav kroppsvekt og også manglende menstruasjon. Som et resultat av det hadde kroppen hennes sluttet å produsere  østrogen, og det gjorde at hun fikk svakere knokler.

Noe annet som gjør at man kan utvikle benskjørhet, er en livsstil med begrenset fysisk aktivitet. Røyking er også en betydelig risikofaktor ettersom det er noe som kan redusere bentettheten. Ifølge WHO skyldes omkring ett av åtte hoftebrudd røyking. Men undersøkelser viser at når man slutter å røyke, blir tap av benmasse og risikoen for brudd redusert.

Forebygging av benskjørhet

Grunnlaget for forebygging av benskjørhet blir lagt i barndommen og ungdommen. Da er 90 prosent av en persons totale benmasse oppnådd. Kalsium, et næringsstoff som er av stor betydning for et sterkt skjelett, blir først og fremst lagret i knoklene. Noen av de viktigste kalsiumkildene er melk og meieriprodukter – som yoghurt og ost – sardiner og laks på boks (som spises med ben), mandler, havregryn, sesamfrø, tofu og mørkegrønne bladgrønnsaker.

For at kalsium skal tas opp i kroppen, er det helt nødvendig med vitamin D. Dette vitaminet produseres i huden når den blir utsatt for sollys. Indremedisineren Manuel Mirassou Ortega (medlem av Asociación Mexicana de Metabolismo Óseo y Mineral A.C.) forklarte: «Det å sole seg i ti minutter om dagen bidrar til å forhindre utviklingen av benskjørhet ettersom det gir omkring 600 enheter med vitamin D.» Det er også vitamin D i eggeplommer, saltvannsfisk og lever.

Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig mosjon er når det gjelder å forebygge benskjørhet. Når man vokser opp, bidrar mosjon til å øke benmassen, og når man er kommet opp i årene, bidrar mosjon til å forhindre tap av benmasse. Det som oftest anbefales, er vektbærende trening og motstandstrening – trening der musklene jobber mot tyngdekraften eller andre krefter uten at knoklene og leddene blir overbelastet. Det å gå en tur, det å gå i trapper og til og med det å danse er enkle, men effektive vektbærende treningsformer. *

Forebygging kan virkelig ha stor betydning i forbindelse med det å bekjempe denne stille sykdommen. Som vi har sett, kan det innbefatte forandringer i kosthold og livsstil med tanke på å opprettholde benmassen og styrke knoklene. De fleste som etter hvert har fått en stillesittende livsstil, kan riktignok synes at det er vanskelig å forandre levemåte. Men de som anstrenger seg for å gjøre det, vil virkelig oppnå mange fordeler. De kan blant annet unngå å bli en av de mange millioner verden over som lider av benskjørhet.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 21]

Forebygging kan innbefatte forandringer i kosthold og livsstil med tanke på å opprettholde benmassen og styrke knoklene

[Ramme/bilder på side 19]

Benskjørhet er en sykdom som kjennetegnes av lav bentetthet og redusert knokkelstyrke, noe som fører til skjøre knokler og risiko for brudd. Diagnosen kan stilles ved hjelp av et røntgenapparat med lav stråling som måler bentettheten.

[Bilder]

Frisk knokkel

Benskjørhet

[Bilderettigheter]

© BSIP/Photo Researchers, Inc.

[Bilde på side 20]

Vektbærende trening og motstandstrening bidrar til å forhindre tap av benmasse

[Bilder på side 20]

Mandler og meieriprodukter inneholder mye kalsium