BARE det at Assyria ble nevnt, kan ha fått det til å gå kaldt nedover ryggen på folk i Midtøsten i gammel tid. Profeten Jona flyktet faktisk i motsatt retning da han ifølge den bibelske boken med samme navn fikk i oppdrag av Gud å forkynne et domsbudskap i den assyriske hovedstaden, Ninive. (Jona 1:1–3) Grunnen til det kan ha vært assyrernes skremmende rykte.

Den bibelske profeten Nahum beskrev Ninive som «løvenes tilholdssted» og «blodsutgytelsens by». Og han sa videre: «Bytte viker ikke fra henne! Det er lyd av pisk og lyd av hjulskramling og galopperende hest og hoppende vogn. Rytteren til hest og sverdets flamme og spydets lyn og de mange slagne og den store mengde av  lik; og det er ingen ende på døde kropper. En snubler hele tiden blant deres døde kropper.» (Nahum 2:11; 3:1–3) Bekrefter verdslig historie det Bibelen sier om det gamle Assyria?

Boken Light From the Ancient Past omtaler Assyria som «den hensynsløse kampmaskin som på grunn av sin utspekulerte grusomhet var fiendenes skrekk». Assyrerkongen Assurnasirpal II skrøt av den behandlingen han gav sine motstandere, på denne måten:

«Jeg bygde en søyle foran hans byport, og jeg flådde alle dem som hadde ledet an i opprøret, og jeg kledde søylen med deres hud; noen murte jeg inne i søylen, noen spiddet jeg på pæler oppå søylen, . . . og jeg skar av lemmene på embetsmennene, de kongelige embetsmennene som hadde gjort opprør. . . . Mange fanger blant dem brente jeg opp med ild, og jeg tok mange levende til fange.» Da det ble foretatt utgravninger av assyriske kongelige palasser, fant arkeologer vegger dekorert med framstillinger av den fryktelige behandlingen fanger ble utsatt for.

I år 740 fvt. inntok Assyria byen Samaria, hovedstaden i nordriket Israel, og førte innbyggerne i landflyktighet. Åtte år senere invaderte Assyria så Juda. * (2. Kongebok 18:13) Assyrerkongen Sankerib forlangte en tributt av Juda-kongen Hiskia på 30 talenter gull og 300 talenter sølv. Den bibelske beretningen sier at denne tributten ble betalt. Dessuten insisterte Sankerib på at Judas hovedstad, Jerusalem, uten betingelser skulle overgi seg til ham. – 2. Kongebok 18:9–17, 28–31.

I Ninive har arkeologer funnet en beretning i Sankeribs annaler om de samme begivenhetene. I teksten, som står på et sekskantet leirprisme, skryter assyrerkongen: «Med hensyn til Hiskia, jøden som ikke ville underkaste seg mitt åk, beleiret jeg 46 av hans sterke byer og befestninger og de utallige små landsbyene i nærheten og inntok (dem) . . . Ham selv [Hiskia] sperret jeg inne i Jerusalem, hans kongelige residens, som en fugl i bur.» Sankerib hevder så at Hiskia sendte ham «30 talenter gull, 800 talenter sølv, edelstener, . . . (og) alle slags verdifulle skatter», men når det gjelder hvor mange talenter sølv han egentlig fikk, overdriver han.

Legg imidlertid merke til at Sankerib ikke hevdet at han hadde inntatt Jerusalem. Han sier i virkeligheten ikke noe om det knusende nederlaget hans hær led på grunn av at Gud grep inn. Ifølge Bibelen slo Guds engel i hjel 185 000 assyriske soldater på én natt. (2. Kongebok 19:35, 36) Forskeren Jack Finegan sier: «I betraktning av den skrytende tonen som generelt sett preger de assyriske kongenes innskrifter, . . . er det neppe å vente at Sankerib skulle fortelle om et slikt nederlag.»

Omkring hundre år før det assyriske verdensrikes fall erklærte Jesaja at Jehova Gud ville kreve disse stolte erobrerne til  regnskap på grunn av deres frekke holdning overfor hans folk. «Jeg skal kreve Assyrias konge til regnskap for frukten av hans hjertes frekkhet og for hans overlegne øynes innbilskhet», sa Jehova. (Jesaja 10:12) Og Guds profet Nahum forutsa at Ninive skulle bli plyndret, at byens porter skulle bli åpnet for fiendene, og at dens vakter skulle flykte. (Nahum 2:8, 9; 3:7, 13, 17, 19) Den bibelske profeten Sefanja skrev at byen skulle bli til «en ødslig ødemark». – Sefanja 2:13–15.

Disse profetiene om en ødeleggelse ble oppfylt i år 632 fvt. Det var da Ninive falt for babylonernes og medernes forente styrker og det assyriske verdensrike fikk en lite ærefull ende. En babylonsk krønike sier om denne begivenheten at erobrerne «førte vekk det veldige byttet fra byen og templet» og forvandlet Ninive til «en ruinhaug». Der hvor Ninive en gang lå, på østbredden av Tigris, overfor byen Mosul i Irak, finner man i dag en ødslig ødemark med ruinhauger.

Ødeleggelsen av Assyria bidrog også til at en annen av Bibelens profetier gikk i oppfyllelse. Tidligere, i 740 fvt., førte Assyria tistammeriket i landflyktighet. Omtrent samtidig med at Assyria gjorde dette, forutsa Guds profet Jesaja at Jehova skulle «knuse assyreren», «trå ham ned» og føre Israel tilbake til sitt hjemland. Jesaja skrev: «Den rest av hans folk som er tilbake . . . fra Assyria . . . skal han [Gud] samle.» Det var nøyaktig det som skjedde – omkring 200 år senere! – Jesaja 11:11, 12; 14:25.

Lenge før Ninives fall, mens byens konger fortsatt skapte skrekk blant sine fiender, forutsa Jesaja at en helt annen slags hersker skulle komme. Han skrev: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder. Og hans navn skal være . . . Fredsfyrste. Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden, over Davids trone og over hans rike, for at det skal grunnfestes og opprettholdes ved rett og ved rettferdighet, fra nå av og til uavgrenset tid. Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.» – Jesaja 9:6, 7.

Jesu Kristi, Fredsfyrstens, herredømme skal omfatte hele jorden. Salme 72:7, 8 sier: «I hans dager skal den rettferdige spire, og det skal være fred i overflod, inntil månen ikke er mer. Og han skal ha undersåtter fra hav til hav og fra Elven [Eufrat] til jordens ender.»

Ved hjelp av denne mektige Fredsfyrsten vil Jehova Gud oppfylle løftet i Salme 46:8, 9: «Kom, se Jehovas gjerninger, hvordan han har latt forferdende begivenheter inntreffe på jorden. Han får kriger til å opphøre til jordens ytterste ende. Buen bryter han av, og spydet hogger han i stykker; vognene brenner han opp i ilden.»

I tiden før denne bibelske profetien blir oppfylt, deltar Jehovas vitner i et bibelsk undervisningsarbeid som lærer mennesker å leve i fred, slik Jesus gjorde. Det er ikke mennesker, men Gud som vil stå bak oppfyllelsen av den bibelske profetien i Jesaja 2:4: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» Som en kontrast til dette blir det i dag verden over brukt mer enn seks billioner kroner på militære formål hvert år!

Nøyaktig historie og nøyaktige profetier gjør at Bibelen står i en særklasse og forteller dem som oppriktig søker etter sannheten, at det er en bok som absolutt fortjener at man setter sin lit til den. I den neste artikkelen i denne serien vil vi ta for oss det gamle Babylon, hovedstaden i det tredje verdensrike i bibelhistorien.