Er religion en kraft for fred?

DEN HELLIGE GRAVS KIRKE i Jerusalem blir av noen regnet som den helligste kirken i kristenheten, men er også blitt et symbol på religiøs strid og fiendtlighet. Ifølge tradisjonen er kirken bygd på det stedet der man antar at Kristus ble begravet og stod opp fra de døde. Men dette stedet som blir vist stor ærbødighet, har også vært åsted for mange voldelige konfrontasjoner. Munker og prester fra seks forskjellige «kristne» kirkesamfunn har angrepet hverandre på grunn av uenighet om bruksrettigheter til kirken. Rivaliseringen har tilspisset seg de senere årene. Opprørspoliti væpnet med automatvåpen har måttet gripe inn og ta midlertidig kontroll over kirken.

En voldelig historie

Hendelsene i Den hellige gravs kirke er en del av en lang og blodig historie som knyttes til sterke religiøse følelser. Boken Violence in God’s Name, som kaster et tilbakeblikk på konflikter som har vært i forskjellige deler av verden i nyere tid, sier: «Fra Indonesia til Nord-Irland, fra Midtøsten til Kashmir, fra India til Nigeria, fra Balkan til Sri Lanka forsvarer kristne, buddhister, jøder, hinduer, muslimer og sikher bruken av vold med at de beskytter sin religiøse identitet og sine religiøse interesser.»

De fleste religioner hevder imidlertid at fred og harmoni står sentralt i deres lære. Opp gjennom tidene har religionssamfunn vært glødende forkjempere for slike ideelle prinsipper som nestekjærlighet og menneskelivets hellighet. Burde ikke religionssamfunnene da bruke sin formidable makt og innflytelse til å fremme fredens sak? Dette spørsmålet er det verdt å se nærmere på.